Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
lenker
(bilde) |
(lenker) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg|Alfred Maurstad sammen med sin | {{thumb|Tordis, Alfred og Toralv Maurstad 1930-åra.jpg|Alfred Maurstad sammen med sin første kone, Tordis, og sønnen Toralv.|Esther Langberg|omkr. 1935}} | ||
'''[[Alfred Maurstad|Alfred Jentoft Maurstad]]''' (født 26. juli | '''[[Alfred Maurstad|Alfred Jentoft Maurstad]]''' (født 26. juli 1896 i [[Bryggja (Kinn)|Bryggja]] i [[Davik kommune|Davik]] (nå [[Kinn kommune]]), død 5. september 1967 i [[Oslo]]), var skuespiller, spillemann og regissør, kanskje mest kjent for sine mange populære filmroller. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Alfred Maurstad var sønn av småbruker Brynnel Maurstad (1859-1943) og Lovise Marie Brølos (1867-1943). Han ble gift i 1925 med skuespiller [[Tordis Maurstad|Tordis Elfrida Witzøe]] (1901-1997), ekteskapet oppløst i 1943. I 1956 giftet han seg med sekretær Gro Scott-Ruud ( | Alfred Maurstad var sønn av småbruker Brynnel Maurstad (1859-1943) og Lovise Marie Brølos (1867-1943). Han ble gift i 1925 med skuespiller [[Tordis Maurstad|Tordis Elfrida Witzøe]] (1901-1997), ekteskapet oppløst i 1943. I 1956 giftet han seg med sekretær Gro Scott-Ruud (1928-2017). Alfred Maurstad var far til skuespillerne [[Toralv Maurstad]] (1926–2022) og [[Mari Maurstad]] (f. 1957). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Gjest Baardsen film annonse 1940.jpg|Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med | {{thumb|Gjest Baardsen film annonse 1940.jpg|Filmannonse i Aftenposten 29. januar 1940 for Tancred Ibsens film «Gjest Baardsen», med Alfred Maurstad i hovedrollen.}} | ||
Alfred Maurstad vokste opp på et småbruk i Nordfjord. Han ble tidlig inspirert av bygdas folkemusikkmiljø og lærte seg å spille fele. Han gikk på underoffisersskole i Bergen 1916-1917, og arbeidet deretter som butikksvenn og kontorist. | Alfred Maurstad vokste opp på et småbruk i Nordfjord. Han ble tidlig inspirert av bygdas folkemusikkmiljø og lærte seg å spille fele. Han gikk på underoffisersskole i Bergen 1916-1917, og arbeidet deretter som butikksvenn og kontorist. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Som teaterskuespiller gikk Maurstad over til [[Det Nye Teater]] i 1929, hvor han ble til 1931. I 1931 ble han ansatt ved [[Nationaltheatret]], men han hadde mest mindre roller de første årene. Gjennombruddet kom i 1936 med tittelrollen i ''Peer Gynt'' mot [[Johanne Dybwad]] som ''Mor Åse''. Etter krigen spilte han en rekke roller over hele repertoaret, fra klassikere til moderne dramatikk. Han arbeidet også som instruktør, og 1949-1950 var han sjef ved [[Trøndelag Teater]]. | Som teaterskuespiller gikk Maurstad over til [[Det Nye Teater]] i 1929, hvor han ble til 1931. I 1931 ble han ansatt ved [[Nationaltheatret]], men han hadde mest mindre roller de første årene. Gjennombruddet kom i 1936 med tittelrollen i ''Peer Gynt'' mot [[Johanne Dybwad]] som ''Mor Åse''. Etter krigen spilte han en rekke roller over hele repertoaret, fra klassikere til moderne dramatikk. Han arbeidet også som instruktør, og 1949-1950 var han sjef ved [[Trøndelag Teater]]. | ||
Maurstad spilte i en rekke av samtidens mest populære filmer. Filmdebuten kom i 1926 som ''Vigleik'' i [[Rasmus Breistein]]s ''Brudeferden i Hardanger''. Det store filmgjennombruddet kom som tateren ''Fændrik'' i [[Tancred Ibsen]]s ''Fant'' etter [[Gabriel Scott]]s roman. I 1939 spilte han tittelrollen i "Gjest Baardsen", igjen i Tancred Ibsens regi, som ble en stor suksess. Som regissør debuterte han i 1941 med filmen "Hansen og Hansen", og året etter kom suksessen "En herre med bart", med [[Wenche Foss]] og [[Per Aabel]]. | Maurstad spilte i en rekke av samtidens mest populære filmer. Filmdebuten kom i 1926 som ''Vigleik'' i [[Rasmus Breistein]]s ''Brudeferden i Hardanger''. Det store filmgjennombruddet kom som tateren ''Fændrik'' i [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]]s ''Fant'' etter [[Gabriel Scott]]s roman. I 1939 spilte han tittelrollen i "Gjest Baardsen", igjen i Tancred Ibsens regi, som ble en stor suksess. Som regissør debuterte han i 1941 med filmen "Hansen og Hansen", og året etter kom suksessen "En herre med bart", med [[Wenche Foss]] og [[Per Aabel]]. | ||
Alfred Maurstad hadde Statens kunstnerlønn fra 1962 og ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1957. | Alfred Maurstad hadde Statens kunstnerlønn fra 1962 og ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1957. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
{{sitat|En av Norges mest fremtredende scenekunstnere, Alfred Maurstad, døde igår. Ifjor sommer fylte han 70 år og ble feiret med folkefest i hjembygden og biografiske artikler i avisene hvor takknemlige teaterkritikere forsøkte å samle sine inntrykk til en karakteristikk av hans personlighet og av hans mangesidige betydning for norsk kulturliv - i teatret, på film og som felespiller. ... På alle tre områder skilte han seg ut som en genuin kunstner, og ved en slik leilighet var det nærliggende å feste seg ved det eventyrlige i hans karriere. Alfred Maurstad var jo på mange måter selv i slekt med de navngjetne fribytterne som han så naturlig skildret på scene og lerret - med Peer Gynt, med Trysil-Knut og den legendariske Myllarguten. ... Likevel er det ikke spesialitetene i det nasjonale repertoar som er mest karakteristisk for Alfred Maurstad, men at han maktet å kombinere dem med andre, helt motsatte rollefag. }} | {{sitat|En av Norges mest fremtredende scenekunstnere, Alfred Maurstad, døde igår. Ifjor sommer fylte han 70 år og ble feiret med folkefest i hjembygden og biografiske artikler i avisene hvor takknemlige teaterkritikere forsøkte å samle sine inntrykk til en karakteristikk av hans personlighet og av hans mangesidige betydning for norsk kulturliv - i teatret, på film og som felespiller. ... På alle tre områder skilte han seg ut som en genuin kunstner, og ved en slik leilighet var det nærliggende å feste seg ved det eventyrlige i hans karriere. Alfred Maurstad var jo på mange måter selv i slekt med de navngjetne fribytterne som han så naturlig skildret på scene og lerret - med Peer Gynt, med Trysil-Knut og den legendariske Myllarguten. ... Likevel er det ikke spesialitetene i det nasjonale repertoar som er mest karakteristisk for Alfred Maurstad, men at han maktet å kombinere dem med andre, helt motsatte rollefag. }} | ||
I 1977 ble en statue av Maurstad som Peer Gynt avduket i Nordfjordeid (laget av [[Arnold Haukeland]), og i 2001 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett, tegnet av Ulf Aas. | I 1977 ble en statue av Maurstad som Peer Gynt avduket i Nordfjordeid (laget av [[Arnold Haukeland]]), og i 2001 ble han hedret med et frimerke som bærer hans portrett, tegnet av Ulf Aas. | ||
Alfred Maurstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet prydes av et bronserelieff av ham. | Alfred Maurstad er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet prydes av et bronserelieff av ham. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Alfred Maurstad faksimile Aftenposten 1967.jpg|Faksimile fra Aftenposten 6. september 1967: utsnitt av nekrolog over Alfred Maurstad.}} | |||
*Larsen, Svend Erik Løken: Alfred Maurstad i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Alfred_Maurstad | *Larsen, Svend Erik Løken: Alfred Maurstad i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. juli 2021 fra https://nbl.snl.no/Alfred_Maurstad | ||
*Klæbo, Arthur: ''Alfred Maurstad''. Utg. Ekko. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504010}}. | *Klæbo, Arthur: ''Alfred Maurstad''. Utg. Ekko. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042504010}}. | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1896]] | [[Kategori:Fødsler i 1896]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | [[Kategori:Dødsfall i 1967]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||