Skribenter
95 491
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familiebakgrunn == | == Familiebakgrunn == | ||
Han vokste opp på den tidligere [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommen]] [[Fredriksberg]], [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 111 som sønn av | Han vokste opp på den tidligere [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommen]] [[Fredriksberg (Oslo)|Fredriksberg]], [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 111 som familien flyttet til da han var seks år, etter å ha bodd i en leilighet i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]] 4 hvor farens forretnigsvirksomhet var. | ||
Han var sønn av vingrosserer Peter Andreas Larsen (1822–1875) og Mathilde Elisabeth Gløersen (1828–1906), og var nummer fire av tolv barn. En av hans søsten var den seks år yngre søsteren [[Mathilde Larsen (1869–1942)|Mathilde «Tulla» Larsen]] (1869–1942), kjent for sin relasjon til [[Edvard Munch]]. | |||
== Forretningsdrivende == | == Forretningsdrivende == | ||
{{thumb|Rådhusgata 4 i Oslo.JPG|Alfred Larsen ga firmaets gård i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 4 dagens utseende.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | {{thumb|Rådhusgata 4 i Oslo.JPG|Alfred Larsen ga firmaets gård i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 4 dagens utseende.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
{{thumb|Annonse P.A. Larsen katalog Industri- og Kunstutdstilling 1883.png|Annonse for P.A. Larsen i katalogen til [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883]]}} | |||
Faren døde da han var tolv år og Alfred overtok forretningsdriften hovedsakelig med import og salg av vin og brennevin i 1884 da han var 21 år, etter å ha tatt eksamen ved [[Oslo Handelsgymnasium|Christiania Handelsgymnasium]] i 1881 og deretter arbeidet som «kronprins» i firmaet P.A. Larsen. | Faren døde da han var tolv år og Alfred overtok forretningsdriften hovedsakelig med import og salg av vin og brennevin i 1884 da han var 21 år, etter å ha tatt eksamen ved [[Oslo Handelsgymnasium|Christiania Handelsgymnasium]] i 1881 og deretter arbeidet som «kronprins» i firmaet P.A. Larsen. | ||
Larsen gjorde firmaet til et av Norges ledende, og hadde holdt til i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 4 siden 1854, | Larsen gjorde firmaet til et av Norges ledende, og hadde holdt til i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 4 siden 1854, i en gård fra rundt 1720 med tilbygg fra 1810. I 1890 sørget Alfred Larsen for en større ombygging av gården slik at den fikk ny fasade og dagens utseende. Den fikk også dobbelttrappen på hjørnet av [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] som gikk opp til forretningens inngangsdør, og firmadriften avspeiles i druemotivene i trappens smijernsgelender. | ||
Firmaet flyttet ut i 1922, men Alfred Larsen beholdt eiendommen til sin død. Gården fikk Arkitekturvernprisen i 1976. | Firmaet hadde også en butikk i [[Stortingsgata]] og i [[Togagården]] i [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 2 hvor butikknavnet fortsatt kan leses i fasaden. | ||
P.A. Larsen flyttet ut fra Rådhusgata i 1922, men Alfred Larsen beholdt eiendommen til sin død. Gården fikk Arkitekturvernprisen i 1976. | |||
{{thumb|Drammensveien 88c.jpg|Alfred Larsens store murvila i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 88 C fra 1901 er tegnet av [[Herman Major Backer]].|[[Bruker:Kjetil r|Kjetil Ree]]|2009}} | {{thumb|Drammensveien 88c.jpg|Alfred Larsens store murvila i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 88 C fra 1901 er tegnet av [[Herman Major Backer]].|[[Bruker:Kjetil r|Kjetil Ree]]|2009}} | ||
I 1902 lot han bygge praktvillaen i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 88 C og flyttet dit med familien fra sin daværende bolig i [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 6. | I 1902 lot han bygge praktvillaen i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 88 C og flyttet dit med familien fra sin daværende bolig i [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 6. | ||
| Linje 19: | Linje 25: | ||
Han begynte tidlig å seile og ble tidlig aktiv medlem av tre seilforeninger. Da Kongelig Yachtklub Kristiania og Norsk Forening for Lystseillads ble slått sammen til Kongelig Norsk Seilforening (KNS) i 1905 ble han styremedlem, og 1909–1913 var han foreningens formann og han ble åresmedlem da han gikk av som formann, | Han begynte tidlig å seile og ble tidlig aktiv medlem av tre seilforeninger. Da Kongelig Yachtklub Kristiania og Norsk Forening for Lystseillads ble slått sammen til Kongelig Norsk Seilforening (KNS) i 1905 ble han styremedlem, og 1909–1913 var han foreningens formann og han ble åresmedlem da han gikk av som formann, | ||
Larsen ble olympisk mester i Sommer-OL i 1912 i [[Stockholm]] med den norske båten «Magda IX» som vant 12-metersklassen. Mannskapet besto av Larsen, [[Nils Bertelsen]], [[Johan August Anker (1871–1940)|Johan August Anker]], [[Eilert Falch-Lund]], [[Halfdan Hansen]], [[Arnfinn Heje]], [[Magnus Konow]], sønnen Petter Larsen, [[Christian Staib]] og [[Carl Thaulow]]. Det var tre båter i 12-metersklassen, en [[Sverige|svensk]], en [[Finland|finsk]] og en [[Norge|norsk]]. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet [[20. juli|20.]] og [[21. juli]] utenfor kysten ved [[Nynäshamn]]. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andreplass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. | Larsen ble olympisk mester i Sommer-OL i 1912 i [[Stockholm]] med den norske båten «Magda IX» som vant 12-metersklassen. Mannskapet besto av Larsen, [[Nils Bertelsen]], [[Johan August Anker (1871–1940)|Johan August Anker]], [[Eilert Falch-Lund]], [[Halfdan Hansen]], [[Arnfinn Heje]], [[Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (1887–1972)|Magnus Konow]], sønnen Petter Larsen, [[Christian Staib]] og [[Carl Gustav Thaulow (1875–1942)|Carl Gustav Thaulow]]. Det var tre båter i 12-metersklassen, en [[Sverige|svensk]], en [[Finland|finsk]] og en [[Norge|norsk]]. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet [[20. juli|20.]] og [[21. juli]] utenfor kysten ved [[Nynäshamn]]. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andreplass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. | ||
== Samfunnsarbeid == | |||
Larsen viste et samfunnsengasjement utover sin forretningsvirksomhet, både overfor seilforeningen hvor han også blant annet ga en større donasjon på kr 50 000 for gjenoppbyggingen av klubbhuset [[Dronningen (Frognerkilen)|Dronningen]] etter at det tidligere brant ned i 1929, etter å ha donert kr 100 000 til foreningen i 1923. Han deltok aktivt i foreningslivet og blle en av Kristiania Handelstands Forening aller yngste medlemmer da han med medlem i 1885 og fikk etter hvert mange tillitsverv. Han ble styremedlem og ga foreningen i 1907 et stort legat han opprettet i form av et gavebrev ved hans firmas 60-årsjubileum. Larsen satt i byggekomiteen for ombyggingen av [[Karl Johans gate 37|Thorvald Meyers palé]] i [[Karl Johans gate]] som klubblokaler , som foreningen kjøpte i 1910 etter [[Thorvald Meyer]] som døde året før. | |||
Men han viste også et sosialt sinnelag som blant annet gjorde at han fra 1902 til rundt 1928 var forstander for [[Christiania gamle Fattighus]] i [[Akersgata]] 13, utpekt av kommunen. Dette var et verv som medførte å være ansvarlig for hjemmets forretningsfører og økonomiforvaltning og den krevende oppgaven å velge ut/prioritere hvem som var de mest trengende når det ble plass ledig. | |||
I 1912 ble han utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]]. Han var også innehaver av den [[Portugal|portugisiske]] husorden Conceição de Vila Vicosa-orden, knyttet til det tidlige monarkiske Huset Bragança. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[https://nbl.snl.no/Alfred_Larsen Alfred Larsen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | *[https://nbl.snl.no/Alfred_Larsen Alfred Larsen] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
*Teigen, Lene Therese: ''Tulla Larsen Mathilde Munch'' Solum Bokvennen, 2019, ISBN 978-82-74-88839-5 | |||
*{{hbr1-1|pf01036392078275|Alfred Waldemar Larsen}} | *{{hbr1-1|pf01036392078275|Alfred Waldemar Larsen}} | ||