276 462
redigeringer
Alison Heyerdahl: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Legger til manglende <references />-element
(la til litt virke) |
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Alison Lyng var tredje barn i familien. Mora var sykelig og depresiv. Da Alison var seks år gammel døde mora under sin åttende barnefødsel. Etter dette vokste hun opp delvis hos to pietistiske tanter og delvis hos den mye lystigere morfaren [[Marcus Sodemann Hartmann]] i [[Orkdal]]. | Alison Lyng var tredje barn i familien. Mora var sykelig og depresiv. Da Alison var seks år gammel døde mora under sin åttende barnefødsel. Etter dette vokste hun opp delvis hos to pietistiske tanter og delvis hos den mye lystigere morfaren [[Marcus Sodemann Hartmann]] i [[Orkdal]]. | ||
I tenårene gikk hun på kostskole i England, hvor hun blant annet lærte mer «europeiske» vaner samt ble darwinist og fritenker. | I tenårene gikk hun på kostskole i England, hvor hun blant annet lærte mer «europeiske» vaner samt ble darwinist og fritenker. | ||
==Tre ekteskap== | ==Tre ekteskap== | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
I 1899 ble hun gravid med en av mannens beste venner, [[Christian Bernstorff Matheson|Christian Bernstorff Bødker Matheson]]. Hun tok ut skilsmisse og giftet seg med Matheson. De bodde på [[Pineberg (Trondheim)|Pineberg]] og fikk barna Alison «Tulli» (1900), [[Jacob Matheson|Jacob]] (1901) og [[Ingerid Matheson|Ingerid]] (1903) før de mistet sitt fjerde barn, Johan Daniel, som døde som baby. | I 1899 ble hun gravid med en av mannens beste venner, [[Christian Bernstorff Matheson|Christian Bernstorff Bødker Matheson]]. Hun tok ut skilsmisse og giftet seg med Matheson. De bodde på [[Pineberg (Trondheim)|Pineberg]] og fikk barna Alison «Tulli» (1900), [[Jacob Matheson|Jacob]] (1901) og [[Ingerid Matheson|Ingerid]] (1903) før de mistet sitt fjerde barn, Johan Daniel, som døde som baby. | ||
I Oslo møtte hun bryggerieieren [[Thor Heyerdahl d.e.|Thor Heyerdahl]] (1869–1957) fra [[Larvik]]. De begynte de å brevveksle og møtes i hemmelighet, før de skilte seg fra sine respektive ektefeller. Rundt 1910 tok Alison Matheson med seg sin yngste datter til Larvik via hovedstaden, og i 1914 fødte hun sitt eneste barn med Thor Heyerdahl, som | I Oslo møtte hun bryggerieieren [[Thor Heyerdahl d.e.|Thor Heyerdahl]] (1869–1957) fra [[Larvik]]. De begynte de å brevveksle og møtes i hemmelighet, før de skilte seg fra sine respektive ektefeller. Rundt 1910 tok Alison Matheson med seg sin yngste datter til Larvik via hovedstaden, og i 1914 fødte hun sitt eneste barn med Thor Heyerdahl, som i likhet med faren fikk navnet [[Thor Heyerdahl]]. | ||
== Liv og virke == | |||
Under kostskoletiden i England ble hun en god rytter, noe hun fortsatte med etter at hun kom hjem. Interessen for friluftsliv og natur finner vi også igjen senere, blant annet i beskrivelser av hvordan hun oppdro barna sine - særlig yngstesønnen Thor. I 1902 stilte hun ut Samojedhundenehundene Per og Pål på en hundeutstilling. Hundene stamma fra polekspedisjonene ledet av henholdsvis ''Evelyn Briggs Baldwin'' og ''Walter Wellman''.<ref>Trondhjems Adresseavis, tirsdag 9. desember 1902 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19021209_136_387_1}}</ref> | |||
Hun var en anerkjent vever, og godt orientert i samtidas interiørbevegelse. Blant annet brevvekslet hun med den svenske kunstneren Carl Larson, som sammen med kona Karin også inspirerte mange med sine interiørmalerier fra eget hjem. Flere ganger ble hjemmet hennes profilert i samtidige interiørblader. | |||
Mens hun bodde i Larvik, var Alison Heyerdahl aktiv byens kulturliv og hun var medstifter av [[Larvik museumsforening]]. Alison Heyerdahls sønnesønn, Thor Heyerdahl jr., har omtalt henne som «spirituell, en intellektuell kapasitet og svært godt orientert på alle samfunnsområder», ikke minst naturvitenskap. | |||
Hun var en av initiativtakerne for [[Trøndelag folkemuseum]] i 1909.<ref>Nidaros: Trøndelagen, tirsdag 22. desember 1914 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nidarostroendelagen_null_null_19141222_13_150_1}}</ref> | |||
I 1911 stilte hun ut veggteppene "Salomes dans for Herodes og hans gjester" og "Adam og Eva" i kunstindustrimuseet. Teppene var lagd etter kartonger av Gabriel Kielland.<ref>Dagbladet, fredag 10. februar 1911 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110210_48_40_1}} og Dagbladet, søndag 12. februar 1911 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110212_48_42_1}}</ref> Bildene ble beskrevet som gode eksempler på "den fremgang norsk vævekunst i dee senere aar har gjort, saaledes med hensyn til farvernes nuancering ved blandingen af den farvede uld", og at hun som vever hadde fått fram det dramatiske uttrykket i motivet.<ref>Trondhjems Adresseavis, lørdag 13. mai 1911 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19110513_145_130_1}}</ref> | |||
== Eldre dager == | |||
Det heter seg at hun likte Thor Heyerdahls første kone [[Liv Coucheron Torp]], og støttet ekteparets felles ekspedisjon til Fatu Hiva i Stillehavet. Hun fulgte også med det unge ekteparret da de flytta fra Larvik til Oslo. Hun døde på et sykehjem i hovedstaden 92 år gammel. | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Arnold Jacobi, ''Senor Kon-Tiki : boken om Thor Heyerdahl'' Cappelen, 1965 {{ | * Arnold Jacobi, ''Senor Kon-Tiki : boken om Thor Heyerdahl'' Cappelen, 1965 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051600002}} | ||
*«Heyerdahls mor og skandalene» av Halldis Nergård, Adresseavisen 25. august 2012 | *«Heyerdahls mor og skandalene» av Halldis Nergård, Adresseavisen 25. august 2012 | ||
*[http://www.dagbladet.no/2012/07/11/tema/reise/thor_heyerdahl/larvik/norgesferie/22424998/ «Det han så fra dette vinduet var med på å skape suget mot den store verden»] av Petter Løken, Dagbladet.no 11. juli 2012 | *[http://www.dagbladet.no/2012/07/11/tema/reise/thor_heyerdahl/larvik/norgesferie/22424998/ «Det han så fra dette vinduet var med på å skape suget mot den store verden»] av Petter Løken, Dagbladet.no 11. juli 2012 | ||
| Linje 57: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1965]] | [[Kategori:Dødsfall i 1965]] | ||
{{KL}}{{bm}} | {{KL}}{{bm}} | ||
== Referanser == | |||