Alm (Vestre Toten gnr. 20/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(1838-matrikkelen, opplysningene brukt til å vise gardens suverene posisjon)
(om restaureringsarbeid)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Alm (Vestre Toten)|Alm]]''' er en storgard på [[Nordlihøgda]] i [[Vestre Toten kommune]] (gnr. 20, bnr. 1). Garden leier og (2010) jorda på naboeiendommen [[Øver-Fjell (Østre Toten)|Øver-Fjell]]. Sia prestegjeldsdelinga i 1826 har garden tilhørt Vestre Toten, men Alm regnes allikevel til bygdelaget [[Nordlia]], som i hovedsak ligger i [[Østre Toten]]. Garden er en tradisjonsrik slektsgard, som skal ha gått i arv fra far til sønn sia 1520-tallet. Gamlebygningen er freda.
<onlyinclude>'''[[Alm (Vestre Toten)|Alm]]''' er en storgard på [[Nordlihøgda]] i [[Vestre Toten kommune]] (gnr. 20, bnr. 1). Garden leier også (2010) jorda på naboeiendommen [[Øver-Fjell (Østre Toten)|Øver-Fjell]]. Sia prestegjeldsdelinga i 1826 har garden tilhørt Vestre Toten, men Alm regnes allikevel til bygdelaget [[Nordlia]], som i hovedsak ligger i [[Østre Toten]].  


Alm er en av de største gardene i Vestre Toten, med sine ca. 436 mål dyrka jord og 2645 mål skau. 1838-matrikkelen viser at Alm har 3-4 ganger høgere skyld (produksjonsverdi) enn de andre gardene i nabolaget. I sammenlikning med andre eiendommer på Toten er særlig skauen bemerkelsesverdig stor. Alt i 1801 hadde garden seks husmannsplasser. På grunn av gardens store ressurser har det også vært foredlingsvirksomhet på Alm. Her lå blant annet [[Alms meieri|det første meieriet på Toten]], bygd på 1860-tallet. Alm har og hatt egen sag.</onlyinclude>
Garden er en tradisjonsrik slektsgard, som skal ha gått i arv fra far til sønn sia 1520-tallet. Alm er en av de største gardene i Vestre Toten, med sine ca. 436 mål dyrka jord og 2645 mål skau. 1838-matrikkelen viser at Alm har 3-4 ganger
gere skyld (produksjonsverdi) enn de andre gardene i nabolaget. I sammenlikning med andre eiendommer på Toten er særlig skauen bemerkelsesverdig stor. Alt i 1801 hadde garden seks husmannsplasser. På grunn av gardens store ressurser har det også vært foredlingsvirksomhet på Alm. Her lå blant annet [[Alms meieri|det første meieriet på Toten]], bygd på 1860-tallet. Alm har og hatt egen sag.</onlyinclude>
 
Gamlebygningen på Alm, bygd mellom 1750 og 1820, er freda. Mellom 2001 og 2012 ble bygningen restaurert, og arbeidet foregikk som et kurs for håndverkere som ønska mer kompetanse på istandsetting av antikvariske bygninger.


Gardsnavnet kommer etter Norske Gaardnavne fra treslaget alm. Også i [[Alm (Kolbu)|Kolbu]], [[Alm (Vardal)|Vardal]] og på [[Alm (Brandbu)|Brandbu]] finnes dette navnet.  
Gardsnavnet kommer etter Norske Gaardnavne fra treslaget alm. Også i [[Alm (Kolbu)|Kolbu]], [[Alm (Vardal)|Vardal]] og på [[Alm (Brandbu)|Brandbu]] finnes dette navnet.  
Linje 24: Linje 27:
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71567@16319=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71567@16319=on Norske Gaardnavne]
*[[Norske Gardsbruk]], 1957 og 1997.
*[[Norske Gardsbruk]], 1957 og 1997.
*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 8. juni 2012 (artikkel om at restaureringsarbeidet på gamlebygningen var fullført)


[[Kategori:Garder i Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Garder i Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Garder i Nordlia]]
[[Kategori:Garder i Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]

Sideversjonen fra 8. jun. 2012 kl. 12:09

Alm er en storgard på Nordlihøgda i Vestre Toten kommune (gnr. 20, bnr. 1). Garden leier også (2010) jorda på naboeiendommen Øver-Fjell. Sia prestegjeldsdelinga i 1826 har garden tilhørt Vestre Toten, men Alm regnes allikevel til bygdelaget Nordlia, som i hovedsak ligger i Østre Toten.

Garden er en tradisjonsrik slektsgard, som skal ha gått i arv fra far til sønn sia 1520-tallet. Alm er en av de største gardene i Vestre Toten, med sine ca. 436 mål dyrka jord og 2645 mål skau. 1838-matrikkelen viser at Alm har 3-4 ganger hø gere skyld (produksjonsverdi) enn de andre gardene i nabolaget. I sammenlikning med andre eiendommer på Toten er særlig skauen bemerkelsesverdig stor. Alt i 1801 hadde garden seks husmannsplasser. På grunn av gardens store ressurser har det også vært foredlingsvirksomhet på Alm. Her lå blant annet det første meieriet på Toten, bygd på 1860-tallet. Alm har og hatt egen sag.

Gamlebygningen på Alm, bygd mellom 1750 og 1820, er freda. Mellom 2001 og 2012 ble bygningen restaurert, og arbeidet foregikk som et kurs for håndverkere som ønska mer kompetanse på istandsetting av antikvariske bygninger.

Gardsnavnet kommer etter Norske Gaardnavne fra treslaget alm. Også i Kolbu, Vardal og på Brandbu finnes dette navnet.


Husmannsplasser

Kilder og litteratur