Alma Bosse Fahlstrøm: Forskjell mellom sideversjoner

Alma Bosse ble født på Skanderborg på Jylland, men alt da hun var barn flytta fmailien hennes til Oslo, hvor faren, [[Johan Heinrich Bosse]] drev en liten [[subskripsjonsbokhandel]] i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]]. Alma ble bitt av teaterbasillen da hun i tolvårsalderen var i så stykket ''Esmeralda'' av [[Erik Bøgh]]. "Den kvelden blev jeg solgt med hud og haar - og er aldrig blit løskjøpt siden heller."<ref>Alma Fahlstrøm, ''To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917'' s. 14</ref> I tiden som fulgte var hun viserpike for å tjene penger til å gå i teatret. Hun skriver i selvbiografien sin at "Naar jeg trillet bokpakker til dampskibsekspeditionerne med en bror eller søster i den ene enden av barnevognen og pakkestabelen i den andre, eller jeg passet den lille bokhandlerbutiken for far i middagsstunden, eller jeg gikk ærend for en av madamerne i Skippergaten 31, alltid deklamerte jeg høit de store tragiske roller efter [[Laura Gundersen|fru Gundersen]] eller [[Arnoldus Reimers]] - til oppmuntring for de forbipasserende, og især for dagens passager i barnevognen."<ref>Alma Fahlstrøm, ''To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917'' s. 14</ref>

Som femtenåring oppsøkte Alma idolet sitt, Laura Gundersen som ba henne prøvelese foran [[Aasta Hansteen]]. Gundersen la deretter inn et godt ord for henne ved Kristiania Theater, hvor hun ble antatt som elev. Dette ga henne muligheten til å komme og gå som hun ville i teateret. Slik kunne hun se på alle prøvene, og lære av hvordan skuespillerne ble instruert. Hun debuterte 22. april 1878 i Shakespearestykket ''Stor ståhei for ingenting'', hvor hun hadde en replikk, og de neste fem årene hadde hun spredte småroller. Laura Gundersen fikk i denne perioden en mentorrolle for Alma, både faglig og privat.<ref>Alma Fahlstrøm, ''To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917'', s. 19, 20</ref> Hennes første større rolle var Olaf I Samfundets støtter, og hennes offisielle debut som skuespiller var som ''Rataplan, eller den lille tambour''. (rollebilde på side 22 i selvbiografien) i 1879.

Etter det første året ved teateret begynte Alma å motta lønn, men på grunn av lave satser for skuespillere, måtte hun spe på inntekten fra annet hold. I selvbiografien sin nevner hun blant annet avskrivningsarbeid for en teologistudent, og pianoundervisning. Kombinasjonen av pengeproblemer, og det at hun ikke fikk større roller, gjorde at hun bestemte seg for å reise til Chicago, for å se om det der var mulig å slå gjennom. Henrik Meyer, som var sekretær ved teateret oppmuntret henne til å bli værende, og ga henne sangtimer. Da Bjørn Bjørnsom tok over som teatersjef i 1884 begynte situasjonen å bedre seg.<ref>Selvbiografi side 49-50</ref>  

I 1885 hadde hun rollen som Ane i Geografi og Kjærlighet. Dette ble gjennombruddet hennes, og derfra og utover fikk hun flere og større roller. Dete gjorde også at gasjen hennes tok seg betraktelig opp.<ref>Alma Fahlstrøm, ''To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917'' s. 51</ref>

{{sitat|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 49</ref>}}