Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
m
→Læretida: minikorr
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Læretida: minikorr) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Læretida== | ==Læretida== | ||
Som femtenåring oppsøkte Alma idolet sitt, [[Laura Gundersen]], som ba henne prøvelese foran [[Aasta Hansteen]]. Gundersen la deretter inn et godt ord for henne ved Kristiania Theater, hvor hun ble antatt som elev. Dette ga henne muligheten til å komme og gå som hun ville i teateret. Slik kunne hun se på alle prøvene, og lære av hvordan skuespillerne ble instruert. Hun debuterte 22. april 1878 i Shakespearestykket ''Stor ståhei for ingenting'', hvor hun hadde en replikk, og de neste fem årene hadde hun spredte småroller. Laura Gundersen fikk i denne perioden en mentorrolle for Alma, både faglig og privat.<ref>Alma Fahlstrøm, ''To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917'', s. 19, 20</ref> Hennes første større rolle var Olaf I Samfundets støtter, og hennes offisielle debut som skuespiller var som ''Rataplan, eller den lille tambour'' | Som femtenåring oppsøkte Alma idolet sitt, [[Laura Gundersen]], som ba henne prøvelese foran [[Aasta Hansteen]]. Gundersen la deretter inn et godt ord for henne ved [[Kristiania Theater]], hvor hun ble antatt som elev. Dette ga henne muligheten til å komme og gå som hun ville i teateret. Slik kunne hun se på alle prøvene, og lære av hvordan skuespillerne ble instruert. Hun debuterte 22. april 1878 i Shakespearestykket ''Stor ståhei for ingenting'', hvor hun hadde en replikk, og de neste fem årene hadde hun spredte småroller. Laura Gundersen fikk i denne perioden en mentorrolle for Alma, både faglig og privat.<ref>Alma Fahlstrøm, ''To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917'', s. 19, 20</ref> Hennes første større rolle var Olaf I Samfundets støtter, og hennes offisielle debut som skuespiller var som ''Rataplan, eller den lille tambour'' i 1879. | ||
Etter det første året ved teateret begynte Alma å motta lønn, men på grunn av lave satser for skuespillere, måtte hun spe på inntekten fra annet hold. I selvbiografien sin nevner hun blant annet avskrivningsarbeid for en teologistudent, og pianoundervisning. Kombinasjonen av pengeproblemer, og det at hun ikke fikk større roller, gjorde at hun bestemte seg for å reise til Chicago, for å se om det der var mulig å slå gjennom. [[Henrik Meyer]], som var sekretær ved teateret oppmuntret henne til å bli værende, og ga henne sangtimer. Da [[Bjørn Bjørnson]] tok over som teatersjef i 1884 begynte situasjonen å bedre seg.<ref>Alma Fahlstrøm, ''To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917'', s. 49-50</ref> | Etter det første året ved teateret begynte Alma å motta lønn, men på grunn av lave satser for skuespillere, måtte hun spe på inntekten fra annet hold. I selvbiografien sin nevner hun blant annet avskrivningsarbeid for en teologistudent, og pianoundervisning. Kombinasjonen av pengeproblemer, og det at hun ikke fikk større roller, gjorde at hun bestemte seg for å reise til Chicago, for å se om det der var mulig å slå gjennom. [[Henrik Meyer]], som var sekretær ved teateret oppmuntret henne til å bli værende, og ga henne sangtimer. Da [[Bjørn Bjørnson]] tok over som teatersjef i 1884 begynte situasjonen å bedre seg.<ref>Alma Fahlstrøm, ''To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske Theatres historie: 1878-1917'', s. 49-50</ref> | ||