Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sultestreik Alta-aksjonen faksimile 1979.jpg|Faksimile fra [[Klassekampen]] 10. oktober 1979: omtale av igangsettelse av sultestreiker som protest mot Alta-utbyggingen.}} | <onlyinclude>{{thumb|Sultestreik Alta-aksjonen faksimile 1979.jpg|Faksimile fra [[Klassekampen]] 10. oktober 1979: omtale av igangsettelse av sultestreiker som protest mot Alta-utbyggingen.}} | ||
'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta- | <onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeinovassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude> | ||
== Historisk oversikt == | == Historisk oversikt == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Protestene førte til en midlertidig stans i arbeidet. Reineierne fikk forlenga uttalefristen, og det ble utarbeida en ny stortingsmelding om saken. Men dette endte med at Stortinget erklærte at ingen nye momenter hadde kommet fram, og kravet om å stanse utbyggina på lenger sikt ble avvist av regjeringa. | Protestene førte til en midlertidig stans i arbeidet. Reineierne fikk forlenga uttalefristen, og det ble utarbeida en ny stortingsmelding om saken. Men dette endte med at Stortinget erklærte at ingen nye momenter hadde kommet fram, og kravet om å stanse utbyggina på lenger sikt ble avvist av regjeringa. | ||
{{thumb|Altadammen1.jpeg|Altadammen [[Virdnejávri]] er landets høyeste [[Betongdam|buedam i betong]] med høyde på 145 meter.|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2017}} | |||
Det neste skrittet var å bringe saken inn for retten. [[Alta herredsrett]] avsa skjønnsdom i desember 1980, der retten var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Like fullt endte dommen med å erklære at utbygginga var lovlig, og dermed starta arbeidet opp igjen i januar 1981. Aksjoner i anleggsområdet ble stansa av politiet. Det ble mye oppmerksomhet omkring «lenkegjengen». Politiet måtte ta i bruk vinkelslipere for å kappe kjettinger, og bar vekk aksjonister. Mange ble bøtelagt, og fire ledere i folkeaksjonen ble tiltalt for [[oppvigleri]]. Da Stilla-leiren ble fjerna av 600 politifolk den 14. januar, ble hele 532 aksjonister pågrepet. | Det neste skrittet var å bringe saken inn for retten. [[Alta herredsrett]] avsa skjønnsdom i desember 1980, der retten var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Like fullt endte dommen med å erklære at utbygginga var lovlig, og dermed starta arbeidet opp igjen i januar 1981. Aksjoner i anleggsområdet ble stansa av politiet. Det ble mye oppmerksomhet omkring «lenkegjengen». Politiet måtte ta i bruk vinkelslipere for å kappe kjettinger, og bar vekk aksjonister. Mange ble bøtelagt, og fire ledere i folkeaksjonen ble tiltalt for [[oppvigleri]]. Da Stilla-leiren ble fjerna av 600 politifolk den 14. januar, ble hele 532 aksjonister pågrepet. | ||
Den 24. januar starta en ny sultestreik, som varte til 25. februar. Da ble det igjen midlertidig stopp, på grunn av behov for å vurdere utbygginga opp mot bestemmelsene i kulturminnelova. Også der ble det konkludert med at utbygginga var lovlig, og arbeidene ble gjenopptatt i september 1981. Etter dette var det langt mindre aktiv motstand. Den 19. mars forsøkte tre personer å sprenge ei bru i anleggsområdet med dynamitt. Noe gikk galt, og en av de tre ble alvorlig skadd. Etter at [[Høyesterett]] i 1982 sa seg enig i herredsrettens dom, var kampen tapt. Folkeaksjonen ble oppløst samme år. | Den 24. januar starta en ny sultestreik, som varte til 25. februar. Da ble det igjen midlertidig stopp, på grunn av behov for å vurdere utbygginga opp mot bestemmelsene i kulturminnelova. Også der ble det konkludert med at utbygginga var lovlig, og arbeidene ble gjenopptatt i september 1981. Etter dette var det langt mindre aktiv motstand. Den 19. mars forsøkte tre personer å sprenge ei bru i anleggsområdet med dynamitt. Noe gikk galt, og en av de tre ble alvorlig skadd. Etter at [[Høyesterett]] i 1982 sa seg enig i herredsrettens dom, var kampen tapt. Folkeaksjonen ble oppløst samme år. | ||
[[Alta kraftverk]] ble satt i drift i mai 1987. | [[Alta kraftverk]] ble satt i drift i mai 1987 og inngår i [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverkets magasin dannes av den dobbeltkrumme massive [[Betongdam|buedammen]] [[Virdnejávri]] som ligger i en 150 meter dyp kløft og er 145 meter høy. Denne medfører at elva er tørrlagt de to kilometerne fra dammen og ned til kraftstasjonen. Dammen inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]], i begunnelsen for dette ligger også de sterke interessemotsetningene som kom til syne i forbindelse med utbyggingen, hvor både samepolitikk, naturvern og vannkraftpolitikk i Norge inngår. | ||
== Virkninger == | == Virkninger == | ||
Etter krigen hadde [[fornorskingspolitikken]] mot samer og kvener blitt myka opp, og i 1964 var [[Norsk Sameråd]] etablert. Men Alta-saken viste tydelig at det var en lang vei å gå angående samiske rettigheter. I 1980 ble det første samerettsutvalget nedsatt. Samme år som demninga i Alta ble åpna, i 1987, kom en ny samelov, som la grunnlaget for etableringa av [[Sametinget]] to år senere. Det er ingen tvil om at konflikten i | Etter krigen hadde [[fornorskingspolitikken]] mot samer og kvener blitt myka opp, og i 1964 var [[Norsk Sameråd]] etablert. Men Alta-saken viste tydelig at det var en lang vei å gå angående samiske rettigheter. I 1980 ble det første samerettsutvalget nedsatt. Samme år som demninga i Alta ble åpna, i 1987, kom en ny samelov, som la grunnlaget for etableringa av [[Sametinget]] to år senere. Det er ingen tvil om at konflikten i Finnmark var en utløsende faktor for disse viktige endringene i norsk samepolitikk. | ||
For miljøvernere bidro saken i enda større grad enn tidligere protester til å få i gang en omfattende debatt om kraftutbygging, og de negative konsekvenser så store inngrep i naturen kan få. | For miljøvernere bidro saken i enda større grad enn tidligere protester til å få i gang en omfattende debatt om kraftutbygging, og de negative konsekvenser så store inngrep i naturen kan få. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Litteratur og kilder == | == Litteratur og kilder == | ||
* [https://snl.no/Alta-saken Alta-saken] i ''Store norske leksikon | * [https://snl.no/Alta-saken Alta-saken] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/alfred-nilsen-ledet-alta-aksjonen-_-na-besoker-han-demningen-for-forste-gang-1.14796667 Altaelvas vokter], NRK 24. desember 2019 | |||
* {{WP-lenke|Alta-konflikten|nb}}. | * {{WP-lenke|Alta-konflikten|nb}}. | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Alta kommune]] | [[Kategori:Alta kommune]] | ||
[[Kategori:Kautokeino kommune]] | [[Kategori:Kautokeino kommune]] | ||
[[Kategori:Alta-Kautokeinovassdraget]] | |||
[[Kategori:Samisk historie og kultur]] | [[Kategori:Samisk historie og kultur]] | ||
{{F1}} | |||