Alta-saken: Forskjell mellom sideversjoner

tilføyelse, lenke
Ingen redigeringsforklaring
(tilføyelse, lenke)
Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering
Linje 11: Linje 11:
I 1978 ble [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] danna, som en kampanjeorganisasjon som forente motstanderne. På det meste hadde hadde den omkring 20 000 medlemmer, hvorav rundt halvparten tok del i aksjoner i Alta-området. Det ble også samla inn omkring 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]]. Til tross for dette vedtok Stortinget utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso.  
I 1978 ble [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] danna, som en kampanjeorganisasjon som forente motstanderne. På det meste hadde hadde den omkring 20 000 medlemmer, hvorav rundt halvparten tok del i aksjoner i Alta-området. Det ble også samla inn omkring 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]]. Til tross for dette vedtok Stortinget utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso.  


Bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra folkeaksjonen stansa anleggsarbeidet. Dette ble fulgt opp av markeringer i [[Oslo]], der ei gruppe samer i oktober 1979 satte opp en leir utafor Stortinget. Da regjeringa ikke ville snu ble det satt i gang en sultestreik. Ved siden av aksjoner og demonstrasjoner, ble det også drevet annet politisk arbeid opp mot både norske myndigheter, de politiske partiene og internasjonale organisasjoner. Norge fikk etter hvert krass kritikk for behandlinga av samer, og det ble påpekt at holdninga til urfolks rettigheter ikke var de samme på hjemmebane som når norske myndigheter uttalte seg om andre lands politikk.
Bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra folkeaksjonen stansa anleggsarbeidet. Dette ble fulgt opp med markeringer i [[Oslo]], der ei gruppe samer fra [[Samisk aksjonsgruppe]] i oktober 1979 satte opp en leir utafor Stortinget. Da regjeringa ikke ville snu ble det satt i gang en sultestreik.  


Protestene førte til en midlertidig stand i arbeidet. Reineierne fikk forlenga uttalefristen, og det ble utarbeida en ny stortingsmelding om saken. Men dette endte med at Stortinget erklærte at ingen nye momenter hadde kommet fram, og kravet om å stanse utbyggina på lenger sikt ble avvist av regjeringa.  
Ved siden av aksjoner og demonstrasjoner, ble det også drevet annet politisk arbeid opp mot både norske myndigheter, de politiske partiene og internasjonale organisasjoner. Norge fikk etter hvert krass kritikk for behandlinga av samer, og det ble påpekt at holdninga til urfolks rettigheter ikke var de samme på hjemmebane som når norske myndigheter uttalte seg om andre lands politikk.
 
Protestene førte til en midlertidig stans i arbeidet. Reineierne fikk forlenga uttalefristen, og det ble utarbeida en ny stortingsmelding om saken. Men dette endte med at Stortinget erklærte at ingen nye momenter hadde kommet fram, og kravet om å stanse utbyggina på lenger sikt ble avvist av regjeringa.  


Det neste skrittet var å bringe saken inn for retten. [[Alta herredsrett]] avsa skjønnsdom i desember 1980, der retten var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Like fullt endte dommen med å erklære at utbygginga var lovlig, og dermed starta arbeidet opp igjen i januar 1981. Aksjoner i anleggsområdet ble stansa av politiet. Det ble mye oppmerksomhet omkring «lenkegjengen». Politiet måtte ta i bruk vinkelslipere for å kappe kjettinger, og bar vekk aksjonister. Mange ble bøtelagt, og fire ledere i folkeaksjonen ble tiltalt for [[oppvigleri]]. Da Stilla-leiren ble fjerna av 600 politifolk den 14. januar, ble hele 532 aksjonister pågrepet.
Det neste skrittet var å bringe saken inn for retten. [[Alta herredsrett]] avsa skjønnsdom i desember 1980, der retten var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Like fullt endte dommen med å erklære at utbygginga var lovlig, og dermed starta arbeidet opp igjen i januar 1981. Aksjoner i anleggsområdet ble stansa av politiet. Det ble mye oppmerksomhet omkring «lenkegjengen». Politiet måtte ta i bruk vinkelslipere for å kappe kjettinger, og bar vekk aksjonister. Mange ble bøtelagt, og fire ledere i folkeaksjonen ble tiltalt for [[oppvigleri]]. Da Stilla-leiren ble fjerna av 600 politifolk den 14. januar, ble hele 532 aksjonister pågrepet.
30 640

redigeringer