Veiledere, Administratorer
9 136
redigeringer
(Sette inn bilete) |
(Litteratur, tilleggsopl., redigering) |
||
Linje 25: | Linje 25: | ||
I 1770-årene dukket det opp en engelskmann med navnet Colbrue. Hans idé var å kjøpe opp all alun som ble produsert i Europa, sørge for at kundene ble sultefôret på alun og deretter kontrollere prisene og sørge for at de ga en kjempefortjeneste. Colbrue mislykkedes og gikk dundrende konkurs. For Collett & Leuch ble disse årene en gullalder. Christianiakjøpmennene hadde nemlig sikret seg gode kausjonister for sine leveranser. De fikk betalt etter hvert som de leverte varen. | I 1770-årene dukket det opp en engelskmann med navnet Colbrue. Hans idé var å kjøpe opp all alun som ble produsert i Europa, sørge for at kundene ble sultefôret på alun og deretter kontrollere prisene og sørge for at de ga en kjempefortjeneste. Colbrue mislykkedes og gikk dundrende konkurs. For Collett & Leuch ble disse årene en gullalder. Christianiakjøpmennene hadde nemlig sikret seg gode kausjonister for sine leveranser. De fikk betalt etter hvert som de leverte varen. | ||
== Bemanning == | == Bemanning og verkssamfunn == | ||
I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I | I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I Jacob Rosteds beskrivelse av verket fra 1792 heter det at røyken som folket var innhyllet i, beskyttet dem mot all slags sykdom som raserte i byen. I ettertid mener en at den gode helsen skyltes at en levde i et lite, isolert samfunn med ordnede forhold. I dag må vi si at de var en utsatt yrkesgruppe, påvirket av røyk og radioaktiv stråling. | ||
Driften var ledet av en "mester". I tidsrommet 1792-1812 var mesteren en svenske ved navn [[Hans Heljeson]], som hadde erfaring fra alunverk i hjemlandet. Hans familie bodde i det såkalte [[Dyvekes hus]] i det som nå er Konowsgate 7. | |||
Alunverket hadde et eget fattigvesen som tok seg av arbeidsudyktige arbeidere. Eieren viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet tilbake, «paternalisme». På grunn av [[dyrtid]] på begynnelsen av 1800-tallet ble lønningene økt og «hver familie skjænkes i indeværende aar 2 favne ved» og videre heter det: <blockquote> | Alunverket hadde et eget fattigvesen som tok seg av arbeidsudyktige arbeidere. Eieren viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet tilbake, «paternalisme». På grunn av [[dyrtid]] på begynnelsen av 1800-tallet ble lønningene økt og «hver familie skjænkes i indeværende aar 2 favne ved» og videre heter det: <blockquote> | ||
Linje 32: | Linje 34: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
I 1806 fikk daværende eier [[John Collett (1758-1810)|John Collett]] etablert en egen skole for barna ved Alunverket. Den lå like ved Loelvens utløp. | |||
Alunverket | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 39: | Linje 40: | ||
:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980». | :Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980». | ||
*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}. | *Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}. | ||
*Mordt, Gerd: "Oslo - en forstad til Christiania. Et tidsbilde omkring år 1800", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen''. Utg. Gamlebyen historielag. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}. | |||
*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}. | *Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}. | ||