Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
(Sette inn bilete) |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I 1770-årene dukket det opp en engelskmann med navnet Colbrue. Hans idé var å kjøpe opp all alun som ble produsert i Europa, sørge for at kundene ble sultefôret på alun og deretter kontrollere prisene og sørge for at de ga en kjempefortjeneste. Colbrue mislykkedes og gikk dundrende konkurs. For Collett & Leuch ble disse årene en gullalder. Christianiakjøpmennene hadde nemlig sikret seg gode kausjonister for sine leveranser. De fikk betalt etter hvert som de leverte varen. | I 1770-årene dukket det opp en engelskmann med navnet Colbrue. Hans idé var å kjøpe opp all alun som ble produsert i Europa, sørge for at kundene ble sultefôret på alun og deretter kontrollere prisene og sørge for at de ga en kjempefortjeneste. Colbrue mislykkedes og gikk dundrende konkurs. For Collett & Leuch ble disse årene en gullalder. Christianiakjøpmennene hadde nemlig sikret seg gode kausjonister for sine leveranser. De fikk betalt etter hvert som de leverte varen. | ||
== Bemanning == | == Bemanning og verkssamfunn == | ||
I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I | I 1790 arbeidet 32 menn og 12 kvinner på verket, der det til sammen bodde 106 personer. I år 1801 var 138 personer knyttet til verket. Helsetilstanden var god. I Jacob Rosteds beskrivelse av verket fra 1793 heter det at røyken som folket var innhyllet i, beskyttet dem mot all slags sykdom som raserte i byen. I ettertid mener en at den gode helsen skyltes at en levde i et lite, isolert samfunn med ordnede forhold. I dag må vi si at de var en utsatt yrkesgruppe, påvirket av røyk og radioaktiv stråling. | ||
Driften var ledet av en "mester". I tidsrommet 1792-1812 var mesteren en svenske ved navn [[Hans Heljeson]], som hadde erfaring fra alunverk i hjemlandet. Hans familie bodde i det såkalte [[Dyvekes hus]] i det som nå er Konowsgate 7. | |||
Alunverket hadde et eget fattigvesen som tok seg av arbeidsudyktige arbeidere. Eieren viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet tilbake, «paternalisme». På grunn av [[dyrtid]] på begynnelsen av 1800-tallet ble lønningene økt og «hver familie skjænkes i indeværende aar 2 favne ved» og videre heter det: <blockquote> | Alunverket hadde et eget fattigvesen som tok seg av arbeidsudyktige arbeidere. Eieren viste omsorg for sine ansatte, men krevde samtidig lydighet tilbake, «paternalisme». På grunn av [[dyrtid]] på begynnelsen av 1800-tallet ble lønningene økt og «hver familie skjænkes i indeværende aar 2 favne ved» og videre heter det: <blockquote> | ||
| Linje 32: | Linje 34: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
I 1806 fikk daværende eier [[John Collett (1758-1810)|John Collett]] etablert en egen skole for barna ved Alunverket. Den lå like ved Loelvens utløp. | |||
Alunverket | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 39: | Linje 40: | ||
:Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980». | :Teksten er basert på Gunnar Pedersens spalte Aktuell historie for 30.januar 2004. Pedersens kilder har vært artikler i St. Halvard, Byminner, Nordstrands Blad. Han skriver: «Jeg plukket litt fra mange steder da Alunverket er omtalt i svært mange sammenheng. Jeg har et sterkt inntrykk av at de aller fleste dog har sine opplysninger fra ”Beskrivelse over Alunverket ved Opslo” skrevet av Jacob Rosted og utgitt i 1793, men opptrykket igjen av Universitetet i Trondheim i 1980». | ||
*Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}. | *Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''. Utg. Cappelen. 1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050604089}}. | ||
*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792. Hefte 3 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}. | *Mordt, Gerd: "Oslo - en forstad til Christiania. Et tidsbilde omkring år 1800", i Gro K.Hendriksen (red.) ''Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996.'' Gamlebyen historielag 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008072204077}}. | ||
*Rosted, Jacob: "Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Alunverket ved Opsloe", i ''Topographisk Journal for Norge''. Utg. [Det Topographiske Selskab for Norge]. Christiania. 1792-93. Hefte 3 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081010_001}}. | |||
{{aktuell historie}} | {{aktuell historie}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bergverk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1737]] | [[Kategori:Etableringer i 1737]] | ||
{{artikkelkoord|59.901806|N|10.768076|Ø}} | {{artikkelkoord|59.901806|N|10.768076|Ø}} | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||