322 840
redigeringer
→Liv
Ingen redigeringsforklaring |
(→Liv) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Den unge traktørdatteren gjengjeldte ikke dikterens følelser, men han var standhaftig. Den 12. august 1838 ble de to forlova. Han tok henne med til familien sin på [[Eidsvoll]], der faren var sokneprest og prost. Også familien likte henne godt, men de var noe skeptiske til hennes manglende dannelse. Oppveksten på skjenkestuer passa nok ikke helt inn i en prestefamilie. Løsningen var å sende henne på kurs til Henrik Wergelands søster [[Camilla Collett|Camilla Wergeland]], hun som tre år senere ble gift Collett. Der fikk Amalie Sofie et tre måneder langt «kurs» i dannelse. | Den unge traktørdatteren gjengjeldte ikke dikterens følelser, men han var standhaftig. Den 12. august 1838 ble de to forlova. Han tok henne med til familien sin på [[Eidsvoll]], der faren var sokneprest og prost. Også familien likte henne godt, men de var noe skeptiske til hennes manglende dannelse. Oppveksten på skjenkestuer passa nok ikke helt inn i en prestefamilie. Løsningen var å sende henne på kurs til Henrik Wergelands søster [[Camilla Collett|Camilla Wergeland]], hun som tre år senere ble gift Collett. Der fikk Amalie Sofie et tre måneder langt «kurs» i dannelse. | ||
Den 27. april 1839 ble Henrik og Amalie Sofie via i [[Eidsvoll kirke]] av Nicolai Wergeland. De leide seg et hus i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]], og begynte å bygge [[Grotten]] som sto ferdig til innflytting i | {{thumb|Grotten Wergelandsveien Oslo.jpg|Amalie Sofie og Henrik Wergeland bodde i Grotten fra 1841 til 1845, da de måtte selge på grunn av dårlig økonomi.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Den 27. april 1839 ble Henrik og Amalie Sofie via i [[Eidsvoll kirke]] av Nicolai Wergeland. De leide seg et hus i [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]], og begynte å bygge [[Grotten]] som sto ferdig til innflytting i 1841. Økonomien var ikke god, og i april 1845 måtte de flytte til huset [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]]. Paret hadde et barn boende hos seg, Henrik Wergelands sønn [[Olaf Knudsen (1835–1921)|Olaf Knudsen]] (1835–1921) som han hadde fått med ei tjenestepike på prestegården i Eidsvoll. Selv fikk de ingen barn, noe Wergeland beklaget sterkt. Wergeland var sykelig, og det ble stadig verre med ham. Amalie Sofie måtte det siste året av hans liv stelle ham. I juli 1845, et par måneder etter at de flytta fra Grotten, gikk han bort. | |||
Etter hans død skrev hun noen erindringer om deres liv. Det er lite personlige elementer i dette, for det meste forteller hun om husene de bodde i og enkle ting om familielivet. Men hun kommer også inn på sine forsøk på å mildne Wergelands utbrudd og å holde igjen når hans artikler ble for polemiske. Han hadde et kraftig temperament og ville bli hørt, mens hun ser ut til å ha vært mest opptatt av å bare leve sitt liv, uten ambisjoner om storhet. Vi finner henne som nevnt også Wergelands dikt, men det er vanskelig å si noe om personen ut fra disse tekstene. Han gir et bilde av henne som en ren og ung uskyldighet, og det er objektet for hans kjærlighet som beskrives. | Etter hans død skrev hun noen erindringer om deres liv. Det er lite personlige elementer i dette, for det meste forteller hun om husene de bodde i og enkle ting om familielivet. Men hun kommer også inn på sine forsøk på å mildne Wergelands utbrudd og å holde igjen når hans artikler ble for polemiske. Han hadde et kraftig temperament og ville bli hørt, mens hun ser ut til å ha vært mest opptatt av å bare leve sitt liv, uten ambisjoner om storhet. Vi finner henne som nevnt også Wergelands dikt, men det er vanskelig å si noe om personen ut fra disse tekstene. Han gir et bilde av henne som en ren og ung uskyldighet, og det er objektet for hans kjærlighet som beskrives. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
Amalie Sofie Bekkevold forsvant mer eller mindre fra offentligheten etter Henrik Wergelands død. Hun gifta seg litt over et år etter hans død med Nils Andreas Biørn, som da var hjelpeprest i Christiania. Han var godt kjent med hennes første mann; som nevnt forretta han i begravelsen, og han hadde også redigert bladet ''[[Børnevennen]]'' der Wergeland publiserte noen av sine barnedikt. Han ble sokneprest til [[Leksvik prestegjeld|Leksvik]] i 1850 og til [[Nord-Aurdal prestegjeld|Nord-Aurdal]] i 1863, og hun fulgte med ham dit. Det ble barn ut av dette ekteskapet - eldstemann fikk navnet [[Henrik Wergeland Biørn]]. Vi finner paret med fem barn på [[Nord-Aurdal prestegård]] i [[folketellinga 1865]].<ref>{{folketelling|pf01038074005668|Amalie Sophie Biørn|1865|Nord-Aurdal prestegjeld}}.</ref> | Amalie Sofie Bekkevold forsvant mer eller mindre fra offentligheten etter Henrik Wergelands død. Hun gifta seg litt over et år etter hans død med Nils Andreas Biørn, som da var hjelpeprest i Christiania. Han var godt kjent med hennes første mann; som nevnt forretta han i begravelsen, og han hadde også redigert bladet ''[[Børnevennen]]'' der Wergeland publiserte noen av sine barnedikt. Han ble sokneprest til [[Leksvik prestegjeld|Leksvik]] i 1850 og til [[Nord-Aurdal prestegjeld|Nord-Aurdal]] i 1863, og hun fulgte med ham dit. Det ble barn ut av dette ekteskapet - eldstemann fikk navnet [[Henrik Wergeland Biørn]]. Vi finner paret med fem barn på [[Nord-Aurdal prestegård]] i [[folketellinga 1865]].<ref>{{folketelling|pf01038074005668|Amalie Sophie Biørn|1865|Nord-Aurdal prestegjeld}}.</ref> | ||
Hun hadde etter at hun gifta seg med Nils Biørn ikke lenger kontakt med Wergeland-familien. Hennes siste offentlige opptreden kom 17. mai 1881, da hun la ned de første blomstene ved avdukinga av statuen av Wergeland i [[Studenterlunden]]. | Hun hadde etter at hun gifta seg med Nils Biørn ikke lenger kontakt med Wergeland-familien. Hennes siste offentlige opptreden kom 17. mai 1881, da hun la ned de første blomstene ved avdukinga av statuen av Wergeland i [[Studenterlunden]]. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||