263
redigeringer
Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943 (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. jan. 2010 kl. 19:40
, 29. jan. 2010→Strategiske bombemål i Norge
Knut Kinne (samtale | bidrag) |
Knut Kinne (samtale | bidrag) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Frem til sommeren 1943 hadde Norge unngått masseangrep av allierte bombefly, men etterhvert bke visse strategiske mål her til lands også aktuelle som bombemål. Lettmetallfabrikken på Herøya og ubåtbunkeren i Trondheim ble begge angrepet den 24. juli 1943 som en innledning til den såkalte ''Blitz''-uken. Flyene som skulle ta seg av ubåtbunkeren i Bergen måtte gjøre vendereis på grunn av tett skydekke. Fire måneder senere, den 16. november, er tilsammen 388 amerikanske bomvefly fra ''Eight Air Force'' undervegs med 2258 bomber (500 lbs) for å angripe molybdengrubene i Knaben, tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller. For at man skulle begrense sivile tap, skulle angrepene skje mellom kl. 11.45 og 12.00, da de fleste arbeiderne var til lunsj. Men denne gangen er det Kjeller som slipper unna på grunn av tett skydekke, og Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber. | Frem til sommeren 1943 hadde Norge unngått masseangrep av allierte bombefly, men etterhvert bke visse strategiske mål her til lands også aktuelle som bombemål. Lettmetallfabrikken på Herøya og ubåtbunkeren i Trondheim ble begge angrepet den 24. juli 1943 som en innledning til den såkalte ''Blitz''-uken. Flyene som skulle ta seg av ubåtbunkeren i Bergen måtte gjøre vendereis på grunn av tett skydekke. Fire måneder senere, den 16. november, er tilsammen 388 amerikanske bomvefly fra ''Eight Air Force'' undervegs med 2258 bomber (500 lbs) for å angripe molybdengrubene i Knaben, tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller. For at man skulle begrense sivile tap, skulle angrepene skje mellom kl. 11.45 og 12.00, da de fleste arbeiderne var til lunsj. Men denne gangen er det Kjeller som slipper unna på grunn av tett skydekke, og Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber. | ||
''Var Kjeller flyplass et strategisk bombemål''? Selve flyplassen eller flystripa ble nok ikke regnet som et bombemål; Luftwaffe hadde normalt ingen operative flyavdelinger på Kjeller. Men Kjeller var hovedverksted for Luftwaffe og Luftflotte 5 i Norge og Finland. | |||
De tyske jagerflyene - og da i første rekke Focke Wulf Fw 190 og Messerschmitt Me 109 - ble ansett som en trusel mot de alliertes luftoperasjoner over Norge. Kjeller Flyfabrikk utførte større ettersyn og strukturreparasjoner på jegerflyene, men i tillegg hadde BMW og Daimler Benz overhalingsverksteder for sine flymotorer på Kjeller, og det var i første rekke motorverkstedene som ble regnet som et strategisk bombemål. | |||
(Fortsettelse kommer) | (Fortsettelse kommer) | ||