Skribenter
11 428
redigeringer
(Lagt inn foto. Redigert.) |
|||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 14: | Linje 14: | ||
==Strategiske bombemål i Norge== | ==Strategiske bombemål i Norge== | ||
Frem til sommeren 1943 hadde Norge unngått masseangrep av allierte bombefly, men etter hvert ble visse strategiske mål her til lands også aktuelle som bombemål. Lettmetallfabrikken på Herøya og ubåtbunkeren i Trondheim ble begge angrepet den 24. juli 1943 som en innledning til den såkalte ''Blitz''-uken. Flyene som skulle ta seg av ubåtbunkeren i Bergen, måtte gjøre vendereis på grunn av tett skydekke. Fire måneder senere, tirsdag den 16. november, er tilsammen 388 amerikanske bombefly fra Eight Air Force undervegs med 2258 bomber (500 lbs) for å angripe molybdengrubene i Knaben, tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller. For at man skulle begrense sivile tap, skulle angrepene skje mellom kl. 11.45 og 12.00, da de fleste arbeiderne var til lunsj. Men denne gangen er det Kjeller som slipper unna på grunn av tett skydekke, og Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber. | Frem til sommeren 1943 hadde Norge unngått masseangrep av allierte bombefly, men etter hvert ble visse strategiske mål her til lands også aktuelle som bombemål. Lettmetallfabrikken på Herøya og ubåtbunkeren i Trondheim ble begge angrepet den 24. juli 1943 som en innledning til den såkalte ''Blitz''-uken. Flyene som skulle ta seg av ubåtbunkeren i Bergen, måtte gjøre vendereis på grunn av tett skydekke. Fire måneder senere, tirsdag den 16. november, er tilsammen 388 amerikanske bombefly fra Eight Air Force undervegs med 2258 bomber (500 lbs) for å angripe molybdengrubene i Knaben, tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller. For at man skulle begrense sivile tap, skulle angrepene skje mellom kl. 11.45 og 12.00, da de fleste arbeiderne var til lunsj. Men denne gangen er det Kjeller som slipper unna på grunn av tett skydekke, og Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber. | ||
Linje 23: | Linje 22: | ||
==Torsdag 18. november ble det for alvor Kjellers tur== | ==Torsdag 18. november ble det for alvor Kjellers tur== | ||
{{thumb|B-24.jpg|Amerikanske jagerfly av typen B-24 Liberator flyr i formasjon. |}} | {{thumb|B-24.jpg|Amerikanske jagerfly av typen B-24 Liberator flyr i formasjon. |}} | ||
{{thumb|B 24 produksjon.jpeg|B 24 Liberator. Rundt 100 eks. av denne typen deltok i det amerikanske angrepet på Kjeller 18. november 1943. Henry Ford-fabrikken produserte 8685 av dem på tre år - på det travleste leverte de ett fly i timen.|}} | |||
{{thumb|Kjeller 18nov43.jpg|Finn Rifseims kartskisse av angrepet på Kjeller 18. november 1943. Bombenedslagene er markert med røde prikker. (KFF). |}} | {{thumb|Kjeller 18nov43.jpg|Finn Rifseims kartskisse av angrepet på Kjeller 18. november 1943. Bombenedslagene er markert med røde prikker. (KFF). |}} | ||
Linje 38: | Linje 38: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Kjeller 18nov43 a.jpg|Bildet | Fil:Kjeller 18nov43 a.jpg|Bildet er tatt fra et Liberator-fly klokken 12.30, like før bombene begynte å falle. USAAF (KFF). | ||
Fil:18nov43-bt.jpg|Luftfoto fra når bombene eksploderer - USAAF (KFF). | Fil:18nov43-bt.jpg|Luftfoto fra når bombene eksploderer - USAAF (KFF). | ||
Fil:Bombehull oversikt Kjeller.jpg|Bombehull på Kjeller. Oversikt i lav ettermiddagssol like etter det amerikanske angrepet. | Fil:Bombehull oversikt Kjeller.jpg|Bombehull på Kjeller. Oversikt i lav ettermiddagssol like etter det amerikanske angrepet. | ||
Linje 56: | Linje 56: | ||
Tre nordmenn mistet livet under bombingen. I boligfeltet på Kjeller ble materialforvalter [[Bernt Hagen og hans hustru Borghild]] drept mens de skrekkslagne løp ut av huset for å søke ly i skogen. Og i sorenskrivergården i Rælingen omkom en ung mann som sammen med sin forlovede var kommet dit for å bli viet. | Tre nordmenn mistet livet under bombingen. I boligfeltet på Kjeller ble materialforvalter [[Bernt Hagen og hans hustru Borghild]] drept mens de skrekkslagne løp ut av huset for å søke ly i skogen. Og i sorenskrivergården i Rælingen omkom en ung mann som sammen med sin forlovede var kommet dit for å bli viet. | ||
Men tapene på bakken kunne ikke måle seg med de amerikanske tapene i luften. Seks B-24 Liberators - hver med 10 manns besetning - ble skutt ned av tyske jagerfly på tilbaketuren over Skagerak og Nordsjøen. Amerikanerne mistet 91 mann etter angrepet på Kjeller, men 30 av disse hadde kommet seg velberget til Sverige. I tillegg ble det oppgitt to omkomne og ni sårede flymannskaper i bombeflyene som kom seg tilbake til England. | Men tapene på bakken kunne ikke måle seg med de amerikanske tapene i luften. Seks B-24 Liberators - hver med 10 manns besetning - ble skutt ned av tyske jagerfly på tilbaketuren over Skagerak og Nordsjøen. Amerikanerne mistet 91 mann etter angrepet på Kjeller, men 30 av disse hadde kommet seg velberget til Sverige. I tillegg ble det oppgitt to omkomne og ni sårede flymannskaper i bombeflyene som kom seg tilbake til England. På tysk side ble det rapportert sju døde. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:44GB.jpg|Misson-rapporten til 44.bomb group om angrepsmålet Kjeller flyplass. | Fil:44GB.jpg|Misson-rapporten til 44.bomb group om angrepsmålet Kjeller flyplass. | ||
Linje 83: | Linje 83: | ||
== Bilder fra bombeskader på Kjeller 18. november== | == Bilder fra bombeskader på Kjeller 18. november== | ||
BMWs flymotorverksted holdt til i Ytre flyplass (den såkalte «Hundremeteren») ved Mosesvingen i vegkrysset mellom Fetveien og Storgaten til Lillestrøm. Denne hangaren ble bygget i 1939-40 for Flybataljonen til [[Hærens flyvåpen]]. Hangarhallen hadde to seksjoner med en takkonstruksjon av forspent betong, og da den vestre delen av hangaren fikk en fulltreffer under bombeangrepet, falt den ene halvdelen av hangaren ned. På den gjenstående halvdelen (bildet til venstre under) kan en se at tyskerne hadde bygget et kamuflasjetak som - i likhet med hangarhallene for Kjeller flyfabrikk - skulle få hangaren til å se ut som en stor låvebygning. Denne gjenstående halvdelen falt ned under det britiske nattangrepet 29. april 1944. Foran hangaren kan en se en stor stabel med transportkasser for flymotorer. Kontorfløyen til høgre står fortsatt og disponeres i dag av Kjeller flyhistoriske forening (KFF). | |||
BMWs flymotorverksted holdt til i Ytre flyplass (den såkalte «Hundremeteren») ved Mosesvingen i vegkrysset mellom Fetveien og Storgaten til Lillestrøm. Denne hangaren ble bygget i 1939-40 for Flybataljonen til [[Hærens flyvåpen]]. Hangarhallen hadde to seksjoner med en takkonstruksjon av forspent betong, og da den vestre delen av hangaren fikk en fulltreffer under bombeangrepet, falt den ene halvdelen av hangaren ned. På den gjenstående halvdelen kan en se at tyskerne hadde bygget et kamuflasjetak som - i likhet med hangarhallene for Kjeller flyfabrikk - skulle få hangaren til å se ut som en stor låvebygning. Denne gjenstående halvdelen falt ned under det britiske nattangrepet 29. april 1944. Foran hangaren kan en se en stor stabel med transportkasser for flymotorer. | |||
Kontorfløyen til høgre står fortsatt og disponeres i dag av Kjeller flyhistoriske forening (KFF). | |||
Bildet til venstre viser en samling av skadede flymotorer etter bombingen. | <gallery> | ||
Fil:BMW 2.jpg|Den gjenstående halvdelen av BMW-hangaren ved Mosesvingen, med kamuflasjedel på toppen. Foto: Finn Rifseim (KFF). | |||
Fil:BMWs hangar.jpg|Den sammenraste hangarhalvdelen med betongbuen for takkonstruksjonen, som gikk på tvers av portåpningen. Foto: Finn Rifseim (KFF). | |||
Fil:BMW-motorer.jpg|Bildet til venstre viser en samling av skadede flymotorer etter bombingen. Foto: Finn Rifseim (KFF). | |||
Fil:Motorprøvehus.jpg|Flere av de gamle flyskurene fra 1917 ble lagt i ruiner under bombeangrepet. Foto: Finn Rifseim (KFF). | |||
</gallery> | |||
Reparasjons- og vedlikeholds-virksomheten til Luftwaffe på Kjeller ble helt lammet for en kortere tid etter det amerikanske bombeangrepet. Men BMW gikk straks | Reparasjons- og vedlikeholds-virksomheten til Luftwaffe på Kjeller ble helt lammet for en kortere tid etter det amerikanske bombeangrepet. Men BMW gikk straks i gang med å flytte deler av motoroverhalingen til Gresvigs sykkelfabrikk på Alnabru i Oslo. Her ble det også bygget kjørehus for testing av flymotorene. | ||
Daimler Benz holdt til i den lange murbygningen til Hærens flyskole, ved siden av flyfabrikken og like ved Fetveien. | Daimler Benz holdt til i den lange murbygningen til Hærens flyskole, ved siden av flyfabrikken og like ved Fetveien. Bygningen ble oppført i 1922, og Norges første betonghangar var en del av bygningen. Flyskolebygningen ligger innerst til venstre på bildet til høyre av motorprøvebukken. Daimler Benz hadde et eget anlegg med motorkjørebukker langs Fetveien ved Flykafeen, der hvor den nye rundkjøringen på Kjeller er i 2010. Som bildet viser fikk motorkjørehuset en fulltreffer under bombeangrepet. | ||
Daimler Benz hadde et eget anlegg med motorkjørebukker langs Fetveien ved Flykafeen, der hvor den nye rundkjøringen på Kjeller er i 2010. Som bildet viser fikk motorkjørehuset en fulltreffer under | |||
Daimler Benz hadde i tillegg motorverksted i et langt brakkebygg som lå foran (mot syd | Daimler Benz hadde i tillegg motorverksted i et langt brakkebygg, som lå foran (mot syd for) flyskolebyningen. Også denne bygningen fikk en fulltreffer. | ||
Bildene under viser de to hangarhallene IV og III, verkstedhallene II og I, med restene av motorverkstedet til Daimler Benz i bakgrunnen. Foran hangarene sees halen av et transportfly Junkers Ju 52. Også hall III fikk en fulltreffer som blåste ut deler av veggen og hangarporten. De fire hallene hadde - i likhet med BMW-hangaren - fått et overbygg med kamuflasjetak som skulle minne om låvebygninger. | |||
Som det fremgår av | Som det fremgår av bildene, fikk Hall III betydelige skader. Den ble bygget av tyskerne i begynnelsen av krigen, og det var Brinker Eisenwerk (med Kjeller flyfabrikk) som disponerte hangar- og verkstedhallene i de fleste krigsårene. Hall IV unngikk større skader under bombangrepet, og Messerschmitt-jagerne inne i hallen har tilsynelatende også unngått skader. Hall IV ble bygget i 1939, og hangaren med tilhørende verksteder var innflyttingsklar og ble tatt i bruk av Kjeller flyfabrikk den 9. april 1940. Jagerflyene på plattingen foran hangaren bærer preg av skader. | ||
<gallery> | |||
Fil:Hall IV-I.jpg|Hall IV - I, med Daimler Benz i bakgrunnen - Finn Rifseim (KFF). | |||
Fil:Hall III.jpg|Hall III innvendig - Finn Rifseim (KFF). | |||
Fil:Hall III bak.jpg|Baksiden av Hall III - Finn Rifseim (KFF). | |||
Fil:Hall IV.jpg|Hall IV innvendig - Finn Rifseim (KFF). | |||
Fil:Me109 + Fw190.jpg|Me 109 og Fw 190 - Finn Rifseim (KFF). | |||
Fil:Daimler Benz.jpg|Brakkebygningen til Daimler Benz - Finn Rifseim (KFF). | |||
</gallery> | |||
==Sivile skader utenom flyplassen== | ==Sivile skader utenom flyplassen== | ||
Linje 122: | Linje 118: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Ueksploderte bomber== | == Ueksploderte bomber== | ||
Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall bomber som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger - fra fangeleiren på Kjeller (som lå der hvor Høgskolen i Akershus ligger i 2010) - fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene. | Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall bomber som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger - fra fangeleiren på Kjeller (som lå der hvor Høgskolen i Akershus ligger i 2010) - fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Linje 133: | Linje 129: | ||
==Minnemarkering 18. november 1993== | ==Minnemarkering 18. november 1993== | ||
Den 18. november 1993 - på femtiårsdagen for bombeangrepet i 1943 - ble det holdt en minnemarkering på Kjeller, hvor generalinspektøren for Luftforsvaret, Einar Smedsvik, avduket en minnetavle over de som omkom under bombetoktet. Skedsmo kommune holdt lunsj for amerikanske krigsveteraner og inviterte gjester. | Den 18. november 1993 - på femtiårsdagen for bombeangrepet i 1943 - ble det holdt en minnemarkering på Kjeller, hvor generalinspektøren for Luftforsvaret, Einar Smedsvik, avduket en minnetavle over de som omkom under bombetoktet. Skedsmo kommune holdt lunsj for amerikanske krigsveteraner og inviterte gjester. | ||
En av veteranene som deltok på minnemarkeringen, Forrest S. Clark, måtte hoppe ut i fallskjerm på tilbaketuren, og opplevelsen fra Kjeller-toktet finnes i utskriften fra et radiointervju med ham. | |||
<gallery> | |||
En av veteranene som deltok på minnemarkeringen, | Minnestøtte.jpg|Avduking av minnestein 1993. Foto: Luftforsvaret (KFF). | ||
Minnegudstjeneste.jpg|Fra minnegudstjenesten i Lillestrøm kirke. Foto: Luftforsvaret (KFF). | |||
== Kilder== | </gallery> | ||
==Kilder== | |||
*Kjeller flyplass 75 år; 1912-1987 | *Kjeller flyplass 75 år; 1912-1987 | ||
*Tungtvannsanlegget på Rjukan - Norsk Skoleforum | *Tungtvannsanlegget på Rjukan - Norsk Skoleforum |