Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Det var den 18. november 1943. Den tyske Luftwaffe hadde en større nærforsvarsøvelse på Kjeller denne torsdagen. De fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben. Finn Garthe Rifseim, født 4. oktober 1922, var ansatt ved driftskontoret på flyfabrikken, som da var under tysk ledelse (Brinker Eisenwerke). Fra sin bolig ved Sorenskriverbakken i Rælingen, hadde Finn fritt utsyn over Lillestrøm og Kjeller. Ved middagtiden den 18. november kunne han høre en uvanlig flydur, og han ble nok helt overveldet da han kikket opp i luften og fikk se den enorme flyformasjonen. Men han rakk å knipse et bilde og fikk med noen av flyene. I et billedalbum han har etterlatt seg, gir han følgende beskrivelse av det han opplevde denne dagen:

Fil:B24for.jpg
Utsnitt av flyformasjonen
18.11.43.jpg

”Torsdag – ja hvilken torsdag! Godt og vel henimot middag høres en brummen i det fjerne som stadig tiltar i styrke. Mon tro – hva kan det være. Jo sannelig flydur, er det jeg hører. Der kommer flyene - 10, 20, 30 – for et nydelig skue der disse metallfuglene majestetisk farer hen over himmelen i 4000, 5000 meters høyde. For en manøver tenker jeg uvilkårlig. Manøver skulde det jo være idag, og det av større dimensjoner. Hele Kjeller hadde jo fått fri idag. Flyene er nu kommet så nær at typen kan bestemmes. Flygende festninger farer det gjennom hodet på meg. Det kan ikke være tyske fly likevel. Nu er deres antall ikke lenger 30, men er steget til over 90. Ganske riktig, der høres de første dumpe drønn av bombenedslag. Litt etter høres luftvernbatterienes bjeffen som om de vilde si: "pass Dere". Men flyene lar seg ikke affektere, og de fortsetter ufortrødent sin kurs. Menneskekløkt og betong bøier seg ydmykt for sine overmenn."

Strategiske bombemål i Norge

Frem til sommeren 1943 hadde Norge unngått masseangrep av allierte bombefly, men etterhvert ble visse strategiske mål her til lands også aktuelle som bombemål. Lettmetallfabrikken på Herøya og ubåtbunkeren i Trondheim ble begge angrepet den 24. juli 1943 som en innledning til den såkalte Blitz-uken. Flyene som skulle ta seg av ubåtbunkeren i Bergen måtte gjøre vendereis på grunn av tett skydekke. Fire måneder senere, den 16. november, er tilsammen 388 amerikanske bombefly fra Eight Air Force undervegs med 2258 bomber (500 lbs) for å angripe molybdengrubene i Knaben, tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller. For at man skulle begrense sivile tap, skulle angrepene skje mellom kl. 11.45 og 12.00, da de fleste arbeiderne var til lunsj. Men denne gangen er det Kjeller som slipper unna på grunn av tett skydekke, og Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber.

Var Kjeller flyplass et strategisk bombemål? Selve flyplassen eller flystripa ble nok ikke regnet som et bombemål; Luftwaffe hadde normalt ingen operative flyavdelinger på Kjeller. Men Kjeller var hovedverksted for Luftwaffe og Luftflotte 5 i Norge og Finland.

Fil:FW 190.jpg
Focke Wulf Fw 190 (Wikimedia Commons)

De tyske jagerflyene - og da i første rekke Focke Wulf Fw 190 og Messerschmitt Me 109 (Bf 109) - ble ansett som en trusel mot de alliertes luftoperasjoner over Norge. Kjeller Flyfabrikk utførte større ettersyn og strukturreparasjoner på jagerflyene, men i tillegg hadde BMW og Daimler Benz overhalingsverksteder for sine flymotorer på Kjeller, og det var i første rekke motorverkstedene som ble regnet som et strategisk bombemål.

Torsdag 18. november ble det for alvor Kjellers tur

 
B-24 Liberator formasjon (Wikimedia Commons)

To dager senere, etter å ha hvilt seg ut et døgn etter det mislykkede toket mot Kjeller, er de amerikanske bombeflygerne igjen på veg mot Norge og Kjeller. Det var ialt 102 firemotors bombefly av typen B-24 Liberator fra 44 Bomber Group (GP), 93BG, 389BG, og 392BG som tok av fra sine flybaser i Sørøst-England. Denne dagen var det bare noen spredte skyer over Østlandet, og skjebnen ville at de fleste av arbeiderne på Kjeller hadde fått ordre om å holde seg borte fra jobben fordi tyskerne da skulle ha en stor nærforsvarsøvelse ved flyplassen. En tysk general som inspserte øvelse oppholdt seg på Holtvegen ved Østre Nitberg like ovenfor flyplassen da den stre svermen av bombefly kom tilsyne fra Øyeren i sørøst. Noen tyske offiserer kunne berolige husfruen (Rigmor Norby) og de norske brannmannskapene - som var beordret til å delta i øvelsen - med "keine Angst": "det er selvfølgelig tyske fly". Luftvernkanonene åpnet ild, for devar ladet med løsammunisjon og var betjent av sivle tyske fagarbeidere ved motorverkstedene (som trakk i uniform under øvelser). Men klokken 11.31 da bombene begynte å falle gikk det plutselig opp for noen hver at det var blodig alvor og ikke et storstil øvelsesopplegg.

 
Bombenedslag 18nov43 - Finn Rifseim (KFF)

I løpet av 11 minutter kvittet 78 B-24 Liberators seg med 838 høyeksplosive bomber. Bombeflyene fløy i stor høyde - fra 2600 til 3600 meter, og bombene ble spredt over et stort område. Bare på Østre Nitberg falt det 29 bomber, og av disse var det syv som eksploderte.

 
Luftfoto før bombene faller - USAAF (KFF)

Bildet til høyre er tatt fra en Liberator klokken ½12 like før bombene begynte å falle. Det hadde falt et tynt lag med nysnø, slik at det er vanskelig å skimte konturene på bakken. Til venstre på bildet ser vi en bue av Nitelva, mens elveleiet Sogna bukter seg forbi flomvollen innover mot nordenden av flystripa. Fetveien ligger i skyggen fra verkstedhallene og de gamle flyskurene (med spisse mønetak), og fortsetter diagonalt til skoglunden ved Mosesvingen (ved Storgaten til Lillestrøm).

(Fortsettelse kommer)

Kilder:

  • Kjeller flyplass 75 år; 1912-1987
  • Tungtvannsanlegget på Rjukan - Norsk Skoleforum