Amtsskole: Forskjell mellom sideversjoner

(Språkvask)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Amtsskole]]''', frå 1919 kalla ''fylkesskole'', var eit skoleslag som vart oppretta ved stortingsvedtak i [[1875]]. Det var eit tilbod om allmennopplæring for ungdom og bygde på grunnskolen (allmugeskole/folkeskole). Skolane fekk stønad frå stat og amt (fylke), og stod under tilsyn av fylkesskolestyra. Amtsskolane var meint som ei motvekt mot dei grundtvigianske og venstreinfluerte [[folkehøgskole|folkehøgskolane]]. Det galdt både pedagogisk og ideologisk. Amtsskolane la større vekt på kunnskapstileigning, eksamen og karakterar. I den fyrste tida var dei prega av politisk og religiøs konservatisme.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Amtsskole]]''', frå 1919 kalla ''fylkesskole'', var eit skoleslag som vart oppretta ved stortingsvedtak i [[1875]]. Det var eit tilbod om allmennopplæring for ungdom og bygde på grunnskolen (allmugeskole/folkeskole). Stortingsvedtaket frå 1. juli 1875 slo fast at ei løyving frå amtstinget til "Amtsskoler eller Aftenskoler" automatisk utløyste ein tredobbel sum i statsløyving. Skolane stod under tilsyn av amtsskolekommisjonane (seinare fylkesskolestyra).  


Planane for amtsskolen vart utforma i 1874 av skoledirektøren i [[Nidaros]], den seinare markante høgrepolitikaren [[Jacob Aall Bonnevie]]. I Kirkedepartementet var ekspedisjonssjef [[Nils Hertzberg]] pådrivar.
Amtsskolane var meint som ei motvekt mot dei grundtvigianske og venstreinfluerte [[folkehøgskole|folkehøgskolane]]. Det galdt både pedagogisk og ideologisk. Amtsskolane la større vekt på kunnskapstileigning, eksamen og karakterar. I den fyrste tida var dei prega av politisk og religiøs konservatisme.</onlyinclude>
 
Planane for amtsskolen vart utforma i 1874 av skoledirektøren i [[Nidaros]], den seinare markante høgrepolitikaren [[Jacob Aall Bonnevie]]. I Kirkedepartementet var ekspedisjonssjef [[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Hertzberg]] (1827-1911) pådrivar.


Amtsskolane vart ein stor suksess med stor søkjing frå bygdeungdomen. Allereie i 1876 var det 33 skolar i gang.
Amtsskolane vart ein stor suksess med stor søkjing frå bygdeungdomen. Allereie i 1876 var det 33 skolar i gang.
Linje 9: Linje 11:
==Amtsskoler etter opprettelse==
==Amtsskoler etter opprettelse==
* 1876 - [[Buskerud Nedre Amtsskole]]
* 1876 - [[Buskerud Nedre Amtsskole]]
* 1875 - [[Sogndal folkehøgskule]] (skipa 1871, tilskot som amtsskule frå 1875)
* 1876 - [[Fjordenes amtsskole]]


== Kjelder ==
== Kjelder ==
*''Norsk allkunnebok'' (1952) oppslag "fylkesskule".
*''Norsk allkunnebok'' (1952) oppslag "fylkesskule".
*{{SNL-artikkel|http://www.snl.no/folkeh%C3%B8yskole|folkehøyskole}}
*{{SNL-artikkel|http://www.snl.no/folkeh%C3%B8yskole|folkehøgskole}}
*Engesæter, Aage og Johs B. Thue: ''Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom 150 år.'' Samlaget. Oslo 1988, s. 84-86.
*Thorkildsen, Dag: ''Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre''. KULTs skriftserie nr. 70, Norges forskningsråd 1996.
*Thorkildsen, Dag: ''Grundtvigianisme og nasjonalisme i Norge i det 19. århundre''. KULTs skriftserie nr. 70, Norges forskningsråd 1996.


Linje 18: Linje 23:
*Nygård, Kristian (red.): ''Frå amtsskole til folkehøgskole : 75-årsskrift for fylkesskolen i Noreg''. Norges fylkesskolelærarlag 1951.
*Nygård, Kristian (red.): ''Frå amtsskole til folkehøgskole : 75-årsskrift for fylkesskolen i Noreg''. Norges fylkesskolelærarlag 1951.


[[Kategori:Amtsskoler]]
[[Kategori:Amtsskole]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer