Amund Rydland (1888–1967): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 10: Linje 10:
Rydland vokste opp i Alversund nord for Bergen. Han utdannet seg til underoffiser, men interessen gikk i retning av en skuespillerkarriere. Etter elevtid hos  teaterpedagogen [[Thora Lundh Hirsch]] i Kristiania ble han i 1912 del av teaterensemblet  ved det som skulle bli [[Det Norske Teatret]], og han var året etter med på teatrets åpning.   
Rydland vokste opp i Alversund nord for Bergen. Han utdannet seg til underoffiser, men interessen gikk i retning av en skuespillerkarriere. Etter elevtid hos  teaterpedagogen [[Thora Lundh Hirsch]] i Kristiania ble han i 1912 del av teaterensemblet  ved det som skulle bli [[Det Norske Teatret]], og han var året etter med på teatrets åpning.   


I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske Teater etter [[Edvard Drabløs]], som hadde hatt stillingen en kortere periode etter [[Rasmus Rasmussen (1862-1932)|Rasmus Rasmussen]]. Rydland  innehadde denne sjefstillingen til 1922,  dels i samarbeid med [[Anton Heiberg]] og [[Sigurd Eldegard]], samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet ''Aasmund'' i ''Uår'' av Olaf Benneche (1916) og ''Paulus Hove'' i Garborgs ''Læraren'' (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.  
I 1916 overtok Rydland som teatersjef ved Det Norske Teatret etter [[Edvard Drabløs]], som hadde hatt stillingen en kortere periode etter [[Rasmus Rasmussen (1862-1932)|Rasmus Rasmussen]]. Rydland  innehadde denne sjefstillingen til 1922,  dels i samarbeid med [[Anton Heiberg]] og [[Sigurd Eldegard]], samtidig som han fortsatte som skuespiller. Som skuespiller i denne perioden spilte han blant annet ''Aasmund'' i ''Uår'' av Olaf Benneche (1916) og ''Paulus Hove'' i Garborgs ''Læraren'' (1921). Han gjorde seg også bemerket som komiker, særlig i folkekomedier.  
{{thumb|Himmeluret stillbilder fra stumfilm 1925.JPG|Stillbilder fra ''Himmeluret''.|Ukjent}}
{{thumb|Himmeluret stillbilder fra stumfilm 1925.JPG|Stillbilder fra ''Himmeluret''.|Ukjent}}
Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på  den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og  forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.
Etter å ha sluttet ved Det Norske teater i 1922 dannet han sine egne trupper, med fokus på  den folkelige komiske sjangeren. Han både turnerte landet rundt, og  forsøkte seg med fast ensemble i Oslo, på Tivoli folketeater ([[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]]) og Søilesalen. Han var også innom [[Theatre Moderne]], Oslo Teater og Det Nye Teater.


I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)|HImmeluret]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]].
I 1925 var han medregissør på stumfilmen ''[[Himmeluret (film)|Himmeluret]]'' sammen med [[Leif Sinding]] som også hadde skrevet manuskriptet etter en komedie av [[Gabriel Scott]].


I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.
I 1933 ble Rydland bedt av Lars Nygard, tidligere kollega fra Den Norske Teatret, om å komme til Bergen som skuespiller og sjef for ''Komediateatret'', et teater som skulle ha folkekomedien som dominerende sjanger. Etter vel et år der forlot Rydland Komediateatret, og startet ved det nyåpnede ''Ole Bull-teateret''. Etter en tid her bega Rydland seg igjen ut på egne turneer.
Skribenter
95 523

redigeringer