Amundrustadstuggua (Brattli): Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder: folketellingslenker) |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Kart 1827 Grenseområde Vardal Toten.jpg|Kart fra 1827, der ''Amundrustadstuen'' er avmerka.}} | ||
'''[[Amundrustadstuggua (Brattli)|Amundrustadstuggua]]''' var en husmannplass under garden [[Amundrustad]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Plassen ble trulig rydda | '''[[Amundrustadstuggua (Brattli)|Amundrustadstuggua]]''' var en husmannplass under garden [[Amundrustad]] i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Plassen ble trulig rydda på slutten av 1700-tallet, da Niels Pedersen og Eli Hansdatter var husmannsfolk her. De er nevnt i en kirkebokinnførsel fra 1798 og i [[Folketellinga 1801|folketellinga for 1801]]. Stedet ble i 1890 skilt ut som egen eiendom, under navnet ''Brattli'' (bnr. 2), men gikk kort tid etter inn under garden att (1897?). Stuggua, som lå ovafor husa på Amundrustad, er revet og tomtene dyrka. | ||
Da bruket ble fradelt Amundrustad, ble følgende rettigheter tinglyst: "Havneret for eieren av brugsno 2 Bratli for en ko i hjemskoven, materialer til husreparation og gjærdefang og hest til deres hjemkjørsel, indrømmet ved skyldsætning og skjøde thl. 5/5 90". | Da bruket ble fradelt Amundrustad, ble følgende rettigheter tinglyst: "Havneret for eieren av brugsno 2 Bratli for en ko i hjemskoven, materialer til husreparation og gjærdefang og hest til deres hjemkjørsel, indrømmet ved skyldsætning og skjøde thl. 5/5 90". | ||
Tidlig på 1900-tallet (jf. 1910-tellinga) leide Amundrustad ut Brattli til Ole Nilsen. Interessant nok var det ikke garden som fikk nytte av arbeidskrafta hans, men skredder [[Peder M. Strøm]] på den tidligere husmannsplassen [[Stolpestad (Nordlia)|Stolpestad]]. På denne tida var nok Nordlia fortsatt et bondesamfunn, men det var små | Tidlig på 1900-tallet (jf. 1910-tellinga) leide Amundrustad ut Brattli til Ole Nilsen. Interessant nok var det ikke garden som fikk nytte av arbeidskrafta hans, men skredder [[Peder M. Strøm]] på den tidligere husmannsplassen [[Stolpestad (Nordlia)|Stolpestad]]. På denne tida var nok Nordlia fortsatt et bondesamfunn, men det var små «øyer» som økonomisk ikke tilhørte dette samfunnet. I nabolaget var det blant annet flere cellulosearbeidere. | ||
== Kilder == | |||
*{{Digitalarkivet|pd00000006409207|Niels Pedersen|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 (sønnen Peders dåp i 1798)}} | |||
*{{Folketelling|bf01038068005575|Amundrudstadstuen|1865|Østre Toten prestegjeld}} | |||
*{{ | *{{Folketelling|bf01052098004671|Amunrudstadstuen|1875|Østre Toten prestegjeld}} | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01036441009561|Bratli|1910|Østre Toten herred}} | ||
*{{ | |||
*Muntlige opplysninger fra Harald Amundrustad, 2005. | *Muntlige opplysninger fra Harald Amundrustad, 2005. | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 1.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 1.] | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:18
Amundrustadstuggua var en husmannplass under garden Amundrustad i Nordlia, Østre Toten kommune. Plassen ble trulig rydda på slutten av 1700-tallet, da Niels Pedersen og Eli Hansdatter var husmannsfolk her. De er nevnt i en kirkebokinnførsel fra 1798 og i folketellinga for 1801. Stedet ble i 1890 skilt ut som egen eiendom, under navnet Brattli (bnr. 2), men gikk kort tid etter inn under garden att (1897?). Stuggua, som lå ovafor husa på Amundrustad, er revet og tomtene dyrka.
Da bruket ble fradelt Amundrustad, ble følgende rettigheter tinglyst: "Havneret for eieren av brugsno 2 Bratli for en ko i hjemskoven, materialer til husreparation og gjærdefang og hest til deres hjemkjørsel, indrømmet ved skyldsætning og skjøde thl. 5/5 90".
Tidlig på 1900-tallet (jf. 1910-tellinga) leide Amundrustad ut Brattli til Ole Nilsen. Interessant nok var det ikke garden som fikk nytte av arbeidskrafta hans, men skredder Peder M. Strøm på den tidligere husmannsplassen Stolpestad. På denne tida var nok Nordlia fortsatt et bondesamfunn, men det var små «øyer» som økonomisk ikke tilhørte dette samfunnet. I nabolaget var det blant annet flere cellulosearbeidere.
Kilder
- Niels Pedersen i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 (sønnen Peders dåp i 1798) fra Digitalarkivet
- Amundrudstadstuen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Amunrudstadstuen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Bratli i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Muntlige opplysninger fra Harald Amundrustad, 2005.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 1.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 2.