Amundrustadstuggua (Brattli): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(retter lenke) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Da bruket ble fradelt Amundrustad, ble følgende rettigheter tinglyst: "Havneret for eieren av brugsno 2 Bratli for en ko i hjemskoven, materialer til husreparation og gjærdefang og hest til deres hjemkjørsel, indrømmet ved skyldsætning og skjøde thl. 5/5 90". | Da bruket ble fradelt Amundrustad, ble følgende rettigheter tinglyst: "Havneret for eieren av brugsno 2 Bratli for en ko i hjemskoven, materialer til husreparation og gjærdefang og hest til deres hjemkjørsel, indrømmet ved skyldsætning og skjøde thl. 5/5 90". | ||
Tidlig på 1900-tallet (jf. 1910-tellinga) leide Amundrustad ut Brattli til Ole Nilsen. Interessant nok var det ikke garden som fikk nytte av arbeidskrafta hans, men skredder [[Peder M. Strøm]] på den tidligere husmannsplassen [[Stolpestad ( | Tidlig på 1900-tallet (jf. 1910-tellinga) leide Amundrustad ut Brattli til Ole Nilsen. Interessant nok var det ikke garden som fikk nytte av arbeidskrafta hans, men skredder [[Peder M. Strøm]] på den tidligere husmannsplassen [[Stolpestad (Nordlia)|Stolpestad]]. På denne tida var nok Nordlia fortsatt et bondesamfunn, men det var små "øyer" som økonomisk ikke tilhørte dette samfunnet. I nabolaget var det blant annet flere cellulosearbeidere. | ||
Sideversjonen fra 10. feb. 2012 kl. 11:01
Mal:Thumb høyreAmundrustadstuggua var en husmannplass under garden Amundrustad i Nordlia, Østre Toten kommune. Plassen ble trulig rydda tidlig på 1800-tallet og er blant annet med på et kart fra 1827. Stedet ble i 1890 skilt ut som egen eiendom, under navnet Brattli (bnr. 2), men gikk kort tid etter inn under garden att (1897?). Stuggua lå ovafor husa på Amundrustad. Huset er revet og tomtene dyrka.
Da bruket ble fradelt Amundrustad, ble følgende rettigheter tinglyst: "Havneret for eieren av brugsno 2 Bratli for en ko i hjemskoven, materialer til husreparation og gjærdefang og hest til deres hjemkjørsel, indrømmet ved skyldsætning og skjøde thl. 5/5 90".
Tidlig på 1900-tallet (jf. 1910-tellinga) leide Amundrustad ut Brattli til Ole Nilsen. Interessant nok var det ikke garden som fikk nytte av arbeidskrafta hans, men skredder Peder M. Strøm på den tidligere husmannsplassen Stolpestad. På denne tida var nok Nordlia fortsatt et bondesamfunn, men det var små "øyer" som økonomisk ikke tilhørte dette samfunnet. I nabolaget var det blant annet flere cellulosearbeidere.
Kilder
- Folketellinga i 1865 for Østre Toten
- Folketellinga i 1910 for Østre Toten
- Muntlige opplysninger fra Harald Amundrustad, 2005.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 1.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri, bnr. 2.