323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Som superintendent virket han for å avklare rettslige forhold omkring [[kirkegods]]et. Som en følge av [[reformasjonen]] hadde kirkegodset i Norge blitt [[krongods]]. Kirken ble finansiert av staten, men hadde samtidig mistet størstedelen av grunnlaget for egne inntekter. Han ser også ut til å være en av initiativtakerne til at man fikk en egen norsk kirkeordinans i 1607. I sitt arbeid med denne hadde han radikale idéer som dersom de hadde blitt gjennomført ville gitt kirken i Norge en friere stilling overfor staten. Anders Dall ledet forhandlingene om ordinansen i [[Bergen]] i april og mai [[1604]], og han ble beordret til å personlig levere innstillinga fra de fire norske superintendentene til kongen i København. Dette gjorde han senere samme år. Forslaget omfattet en del særnorske kirkeforhold. Det var også en del punkter som omhandlet omstridte teologiske forhold, som sløyfing av eksorsisme ved [[dåp]]en. Superintendentene ville også styrke [[katekisme]]opplæringen og ha en strengere kirkedisiplin under superintendentenes tilsyn. Dall hadde også innført en praksis med edformular for prestene i sitt stift, noe man ville ha for hele landet. i København underkjente man de punktene som kunne gitt [[Den norske kirke]] en mer selvstendig stilling. Et nytt forslag ble i stedet utarbeida av kanselliet i samarbeidet med professorer ved universitetet, og dette ble godkjent av kongen i 1607. | Som superintendent virket han for å avklare rettslige forhold omkring [[kirkegods]]et. Som en følge av [[reformasjonen]] hadde kirkegodset i Norge blitt [[krongods]]. Kirken ble finansiert av staten, men hadde samtidig mistet størstedelen av grunnlaget for egne inntekter. Han ser også ut til å være en av initiativtakerne til at man fikk en egen norsk kirkeordinans i 1607. I sitt arbeid med denne hadde han radikale idéer som dersom de hadde blitt gjennomført ville gitt kirken i Norge en friere stilling overfor staten. Anders Dall ledet forhandlingene om ordinansen i [[Bergen]] i april og mai [[1604]], og han ble beordret til å personlig levere innstillinga fra de fire norske superintendentene til kongen i København. Dette gjorde han senere samme år. Forslaget omfattet en del særnorske kirkeforhold. Det var også en del punkter som omhandlet omstridte teologiske forhold, som sløyfing av eksorsisme ved [[dåp]]en. Superintendentene ville også styrke [[katekisme]]opplæringen og ha en strengere kirkedisiplin under superintendentenes tilsyn. Dall hadde også innført en praksis med edformular for prestene i sitt stift, noe man ville ha for hele landet. i København underkjente man de punktene som kunne gitt [[Den norske kirke]] en mer selvstendig stilling. Et nytt forslag ble i stedet utarbeida av kanselliet i samarbeidet med professorer ved universitetet, og dette ble godkjent av kongen i 1607. | ||
Et konkret tiltak fra Dalls side for å få kontroll over stiftet var innføringa av en edsprotokoll, der presteedene ble innført. Den første eden ble ført inn den 27. mai 1601, og protokollen ble brukt helt fram til 1730. Den er den eldste bevarte norske geistlige edsprotokollen. | |||
Et forsøk på å innføre en skoleskatt på alle matrikulerte gårder lyktes ikke. Dette var en av flere planer Anders Dall hadde for å styrke skolevesenet i stiftet. Personlig hadde han sine inntekter fra et [[kannik]]dømme i Lund som han hadde i personlig forlening. I embets medfør var han involvert i flere eiendomsstrider i [[Aker herred|Aker]]. | Et forsøk på å innføre en skoleskatt på alle matrikulerte gårder lyktes ikke. Dette var en av flere planer Anders Dall hadde for å styrke skolevesenet i stiftet. Personlig hadde han sine inntekter fra et [[kannik]]dømme i Lund som han hadde i personlig forlening. I embets medfør var han involvert i flere eiendomsstrider i [[Aker herred|Aker]]. | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Bentss%C3%B8n_Dall/utdypning Anders Bentssøn Dall] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Bentss%C3%B8n_Dall/utdypning Anders Bentssøn Dall] i ''Norsk biografisk leksikon.'' | ||
* ''Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601-1730''. Utg. i kommision hos Jacob Dybwad. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060106107}}. | |||
* Kårstad, Oddrun. ''Hamar bispestols historie : 1153-1953''. Utg. [s.n]. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014121608120}}. | |||
{{Startboks}} | {{Startboks}} | ||