Anders Eriksson Lysgaard: Forskjell mellom sideversjoner

Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[Dannebrogsordenen|Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.  

Da valget av bonderepresentant ble gjennomført våren 1814, var det mer eller mindre gitt at Anders Lysgaard skulle bli valgt. Han stilte med et politisk program inspirert av [[Lauritz Weidemann]], som den gang var sorenskriver i området. Anders Lysgaard ble en av de mest aktive av bonderepresentantene i forsamlinga. Han markerte seg ikke som spesielt radikal i konstitusjonelle spørsmål i forsamlinga. Han ønska en rådgivende forsamling til støtte for kongen, ikke en lovgivende nasjonalforsamling. Videre var han mot allmenn verneplikt, og når dette allikevel ble innført ville han ha fritak for embetsmenn og akademikere, og mulighet for at gårdbrukere kunne leie andre til å utføre plikta. Sosial- og økonomipolitisk var han mer radikal, og her presenterte han et bondeprogram. Blant sentrale punkter i dette var at embetsverket skulle innskrenkes, prestene skulle ha fast lønn, frislipp for sagbruk og brennevinsproduksjon, mindre skatt for gårdsbrukere, forbud mot å eie flere gårder enn man kunne drive med hjelp av tjenere og husmenn og bedre skoler på landet. Han forsvarte [[odel]]sretten, og han var tilhenger av stemmerett for [[Leksikon:Føderåd|føderådsfolk]]. Han stilte også med to viktige lokale krav: En [[kjøpstad]] på Opplanda og kanal fra [[Mjøsa]] til havet. I fløyinndelinga som oppsto sto han sammen med [[Selvstendighetspartiet]], men det var først og fremst bøndenes saker som opptok ham, og ikke de nasjonale spørsmålene. Andre overordna prinsipper han sto for var begrensning av byenes makt og innflytelse, og at man gjennom den såkalte [[bondeparagrafen]] skulle ha to representanter fra landsbygd for hver fra en by på [[Stortinget]].  

Høsten 1814 ble Anders Lysgaard valgt til det overordentlige Storting. Han ble også valgt inn for perioden 1815–1816, men måtte da melde forfall på grunn av sykdom. I 1818 var han første varamann på tinget.  

==Galleri==

==Kilder==

* {{WP-lenke|Anders Lysgaard|no}}

* [http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I49932&tree=Eidsvollsmenn Anders Lysgaard] på Eidsvollsmennenes etterkommere

* ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bd. 2. Gjøvik. 1953

{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}

[[Kategori:Eidsvollsmenn]]

[[Kategori:Lensmenn]]

[[Kategori:Gardbrukere]]

[[Kategori:Fødsler i 1756]]

[[Kategori:Dødsfall i 1827]]