323 355
redigeringer
(Ny side: '''Anders Madsen (1608–1661)''' (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646. ==Embetskarriere== Anders Madsen ble i 1633 lovet...) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Anders Madsen (1608–1661)|Anders Madsen]]''' (født [[1608]], død [[26. mai]] [[1661]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1637 til 1646. | <onlyinclude>{{thumb|Kapittel 3 Illustrasjon 10 Lagtingsprotokoll for Stavanger 1637-1643 1 tekstside.jpg|Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann.|Anne Karin Jåsund}} | ||
'''[[Anders Madsen (1608–1661)|Anders Madsen]]''' (født [[1608]], død [[26. mai]] [[1661]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1637 til 1646.</onlyinclude> | |||
==Embetskarriere== | ==Embetskarriere== | ||
Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde». | <onlyinclude>Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 483.</ref><onlyinclude> Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 192.</ref><onlyinclude> Bestallingen er datert 16. mai 1637.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 338, ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. 1, s. 239.</ref><onlyinclude> Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 419. ''Stattholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1652'', 1. bd. (1642-1647), s. 332, Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46.</ref><onlyinclude> Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».</onlyinclude> | ||
Madsen skal ha vært [[sorenskriver]] på [[Sunnmøre]] en tid. I 1636 var han stiftsskriver i [[Nordhordland]] og senere samme år stiftsskriver i Sunnmøre og [[Nordfjord]]. Hans bror [[Christen Madsen (stiftsskriver)|Christen Madsen]] overtok stiftsskriveriet da Anders Madsen i 1637 ble lagmann i Stavanger. Stiftsskriveren førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte kirkeregnskap. Madsen var trolig den første stiftsskriveren i Nordfjord. | Madsen skal ha vært [[sorenskriver]] på [[Sunnmøre sorenskriveri|Sunnmøre]] en tid. I 1636 var han [[stiftsskriver]] i [[Nordhordland]] og senere samme år stiftsskriver i Sunnmøre og [[Nordfjord]]. Hans bror [[Christen Madsen (stiftsskriver)|Christen Madsen]] overtok stiftsskriveriet da Anders Madsen i 1637 ble lagmann i Stavanger.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46.</ref> Stiftsskriveren førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte kirkeregnskap. Madsen var trolig den første stiftsskriveren i Nordfjord.<ref>''Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 -ca. 1800''. 2. utgave, Oslo 1999, s. 426. Se [[Leksikon:Stiftsskriver]].</ref> | ||
<onlyinclude> | |||
Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, [[Hannibal Sehested]], støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver. Anders Madsen er nevnt som byskriver i [[Bergen]] i 1651. | Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, [[Hannibal Sehested]], støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver.</onlyinclude><ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46. Han er nevnt som byskriver i 1651, se Tingbok for Jæren og Dalane 1651, fol. 36a, se ''Tingbøker fra Jæren og Dalane'', bd. V (1641-1654), Statsarkivet i Stavanger 1985, s. 196.</ref> Anders Madsen er nevnt som byskriver i [[Bergen]] i 1651. | ||
==Kommissær== | ==Kommissær== | ||
Skriver Anders Madsen og fogd [[Nils Harbo]] hadde i 1633 deltatt sammen med [[Pros Knutsen]] i en kommisjon med et oppdrag nordenfjells. [[Jens Bjelke]] fikk ordre om å utbetale dem deres tilgodehavende. | Skriver Anders Madsen og fogd [[Nils Harbo]] hadde i 1633 deltatt sammen med [[Pros Knutsen]] i en kommisjon med et oppdrag nordenfjells. [[Jens Bjelke]] fikk ordre om å utbetale dem deres tilgodehavende.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 471.</ref> | ||
Den 6. oktober 1638 ble lagmannen i Stavanger, [[Peder Laugesen Ravn]] i Bergen, [[Jens Juel]], [[Henrik Thott]], [[Bertel Lauritsen]] og [[Børge Juel]] oppnevnt som kommissærer for å behandle det omfattende skifte mellom [[Christopher Gjøe]] og [[Eske Bille]]s arvinger. | Den 6. oktober 1638 ble lagmannen i Stavanger, [[Peder Laugesen Ravn]] i Bergen, [[Jens Juel]], [[Henrik Thott]], [[Bertel Lauritsen]] og [[Børge Juel]] oppnevnt som kommissærer for å behandle det omfattende skifte mellom [[Christopher Gjøe]] og [[Eske Bille]]s arvinger.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 45f.</ref> | ||
I 1638 fikk lensherren Henrik Thott [[Malde (Stavanger)|Malde]] som avlsgård. Han uttrykte behov for å benytte bønder til pliktarbeid. [[Palle Rosenkrands]] og Anders Madsen ble befalt å være til stede på åstedet og fordele arbeidet mellom bøndene i de nærmestliggende fire skipreidene og se til at påleggene ikke var lovstridige og bøndene «derover kunne blive forarmet». | I 1638 fikk lensherren Henrik Thott [[Malde (Stavanger)|Malde]] som avlsgård. Han uttrykte behov for å benytte bønder til pliktarbeid. [[Palle Rosenkrands]] og Anders Madsen ble befalt å være til stede på åstedet og fordele arbeidet mellom bøndene i de nærmestliggende fire skipreidene og se til at påleggene ikke var lovstridige og bøndene «derover kunne blive forarmet».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 381.</ref> | ||
Madsen og borgermesteren i Stavanger, [[Søren Pedersen | Madsen og borgermesteren i Stavanger, [[Søren Pedersen Godtzen]], forlikte i 1645 de to sorenskriverne i Ryfylke [[Thomas Christensen (sorenskriver)|Thomas Christensen]] og [[Rasmus Andersen (sorenskriver)|Rasmus Andersen]] om en deling av sorenskriveriet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1663:211.</ref> | ||
Lagmennene Anders Madsen og [[Jacob Hansen (d. 1652)|Jacob Hansen]] i Bergen fikk i 1646 befaling om å avslutte noen skifteforretninger som blant annet gjaldt [[Bertel Orning]]s arv. | Lagmennene Anders Madsen og [[Jacob Hansen (d. 1652)|Jacob Hansen]] i Bergen fikk i 1646 befaling om å avslutte noen skifteforretninger som blant annet gjaldt [[Bertel Orning]]s arv.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 405.</ref> | ||
Da Madsen var stiftsskriver i Bergen, var han medlem av landkommisjonen for Bergen lagdømme, men døde før arbeidet var ferdig. | Da Madsen var stiftsskriver i Bergen, var han medlem av landkommisjonen for Bergen lagdømme, men døde før arbeidet var ferdig.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46.</ref> | ||
==Lensoverlevering== | ==Lensoverlevering== | ||
I 1641 ble Jens Bjelke forlent med [[Stavanger len]] samtidig som Henrik Thott fikk [[Bergenhus len]]. Anders Madsen og borgermester [[Povel Knutsen (borgermester)|Povel Knutsen]] fikk befaling om å ha oppsyn med regnskaper, registre og jordebøker og overlevere alt til den nye lensherren. Kongebrevet var datert 8. april 1641. | I 1641 ble Jens Bjelke forlent med [[Stavanger len]] samtidig som Henrik Thott fikk [[Bergenhus len]]. Anders Madsen og borgermester [[Povel Knutsen (borgermester)|Povel Knutsen]] fikk befaling om å ha oppsyn med regnskaper, registre og jordebøker og overlevere alt til den nye lensherren.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 44.</ref> Kongebrevet var datert 8. april 1641. | ||
==Lagtingsprotokoller== | ==Lagtingsprotokoller== | ||
{{thumb|Kapittel 3 Illustrasjon 14 Nye lagretteemenn til lagtinget; Stavanger 1642.jpg|Ei side fra Anders Madsens lagtingsprotokoll. Utnevnelse av nye lagrettemenn i 1642.|Hans Eyvind Næss}} | |||
Den første lagtingsprotokollen i Stavanger, en av de eldste i Norge, er bevart for tidsrommet 1637–1643. Den er skrevet av Anders Madsen. | Den første lagtingsprotokollen i Stavanger, en av de eldste i Norge, er bevart for tidsrommet 1637–1643. Den er skrevet av Anders Madsen. | ||
==Økonomi== | ==Økonomi== | ||
Den 8. juli 1641 fikk Madsen brev å få [[Vatne prestegjeld|Vatne]] [[prebende]] kvitt og fritt etter Peder Ravns død. | Den 8. juli 1641 fikk Madsen brev å få [[Vatne prestegjeld|Vatne]] [[prebende]] kvitt og fritt etter Peder Ravns død.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 84.</ref> | ||
I 1644 makeskiftet Anders Madsen [[Hana (Høyland)|Hana]] i [[Høyland]] til [[Søren Pedersen Godtzen]] mot selv å få [[Maurland (Hinderå)|Maurland]] i [[Hinderå]]. Makeskiftet ble bekreftet i 1649. | I 1644 makeskiftet Anders Madsen [[Hana (Høyland)|Hana]] i [[Høyland]] til [[Søren Pedersen Godtzen]] mot selv å få [[Maurland (Hinderå)|Maurland]] i [[Hinderå]]. Makeskiftet ble bekreftet i 1649.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 506ff.</ref> | ||
Mens Madsen var stiftsskriver i Bergen, kjøpte han en rekke gårder og gårdparter i [[Sunnfjord]]. | Mens Madsen var stiftsskriver i Bergen, kjøpte han en rekke gårder og gårdparter i [[Sunnfjord]].<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46f.</ref> | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Linje 43: | Linje 44: | ||
Anders Madsen var født i Ålborg i 1608 og døde 26. mai 1661. Foreldrene er ukjent. | Anders Madsen var født i Ålborg i 1608 og døde 26. mai 1661. Foreldrene er ukjent. | ||
Han ble gift 1. m Ingeborg Jonasdatter og 2. 1655 med [[Susanne Christophersdatter Tønder|Susanne Christophersdatter]] (1640–1675), datter av toller på Nordmøre [[Christopher Nielsen Tønder]]. | Han ble gift 1. m Ingeborg Jonasdatter og 2. 1655 med [[Susanne Christophersdatter Tønder|Susanne Christophersdatter]] (1640–1675), datter av toller på Nordmøre [[Christoffer Nielssen (1587–1656)|Christopher Nielsen Tønder]].<ref>Familieopplysningene hos Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, s. 45.</ref> Susanne ble g.2. 1664 m. overhoffrettsassessor [[Eiler Caspersen Schøller]] (1628–1708), bror til viselagmann i Trondheim [[Christopher Caspersen Schøller]]. Susannes bror [[Peder Christophersen Tønder]] var også en tid viselagmann i Trondheim. Hennes bror [[Ole Christophersen Tønder]] var far til [[Karen Olsdatter Tønder|Karen Olsdatter]] som var gift 1. med [[Jens Hansen Collin]] – far til lagmann i Trondheim [[Hans Jensen Collin]] – og 2. med lagmann i Trondheim, [[Abraham Pedersen Dreyer]]. | ||
Barn: | Barn: | ||
: a. Maren g.m. rådmann i Bergen [[Hans Nielsen (rådmann)|Hans Nielsen]]. | : a. Maren g.m. rådmann i Bergen [[Hans Nielsen (rådmann)|Hans Nielsen]]. | ||
b. [[Mathias Madsen (organist)|Mathias Madsen]], hører ved skolen i Bergen, senere organist i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]. | : b. [[Mathias Madsen (organist)|Mathias Madsen]], hører ved skolen i Bergen, senere organist i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]. | ||
[[Christen Madsen (stiftsskriver)|Christen Madsen]], f. i Ålborg, d. i Bergen trolig 1649, var bror til Andes Madsen. Christen Madsen var byskriver i Bergen 1641–1649. Brødrene hadde vært i tjeneste hos Jens Bjelke. | [[Christen Madsen (stiftsskriver)|Christen Madsen]], f. i Ålborg, d. i Bergen trolig 1649, var bror til Andes Madsen. Christen Madsen var byskriver i Bergen 1641–1649. Brødrene hadde vært i tjeneste hos Jens Bjelke.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 45.</ref> | ||
==Bosted== | ==Bosted== | ||
Anders Madsen eide egen bygård i Stavanger, trolig nær Torget. Den er nevnt i 1645. Han bodde på [[Bru (Sunnfjord)|Bru]] gård i Sunnfjord fra 1657 til han døde. | Anders Madsen eide egen bygård i Stavanger, trolig nær Torget. Den er nevnt i 1645.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. IV, s. 244.</ref> Han bodde på [[Bru (Sunnfjord)|Bru]] gård i Sunnfjord fra 1657 til han døde.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 47.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 63: | Linje 64: | ||
{{DEFAULTSORT:Madsen, Anders}} | {{DEFAULTSORT:Madsen, Anders}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Lagmenn]] | ||
[[ | [[Kategori:Sorenskrivere]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[ | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Sunnmøre]] | ||
[[Kategori:Nordhordland]] | [[Kategori:Nordhordland]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1608]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1661]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} |
redigeringer