Anders Madsen (1608–1661): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
(Ny side: '''Anders Madsen (1608–1661)''' (født 1608, død 26. mai 1661) var lagmann i Stavanger fra 1637 til 1646. ==Embetskarriere== Anders Madsen ble i 1633 lovet...)
 
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Anders Madsen (1608–1661)|Anders Madsen]]''' (født [[1608]], død [[26. mai]] [[1661]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1637 til 1646.
<onlyinclude>{{thumb|Kapittel 3 Illustrasjon 10 Lagtingsprotokoll for Stavanger 1637-1643 1 tekstside.jpg|Den eldste protokollen i Stavanger lagdømme ble påbegynt i 1637, samme år som Anders Madsen ble lagmann.|Anne Karin Jåsund}}
'''[[Anders Madsen (1608–1661)|Anders Madsen]]''' (født [[1608]], død [[26. mai]] [[1661]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1637 til 1646.</onlyinclude>


==Embetskarriere==
==Embetskarriere==


Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig. Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge. Bestallingen er datert 16. mai 1637. Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646. Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».
<onlyinclude>Anders Madsen ble i 1633 lovet en bedre stilling når det ble noe ledig.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 483.</ref><onlyinclude> Han fikk i 1636 løfte på det første lagmannsembete som ble ledig i Norge.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 192.</ref><onlyinclude> Bestallingen er datert 16. mai 1637.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 338, ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. 1, s. 239.</ref><onlyinclude> Anders Madsen ble avsatt ved kongebrev 11. juli 1646.</onlyinclude><ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 419. ''Stattholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1642-1652'', 1. bd. (1642-1647), s. 332, Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46.</ref><onlyinclude> Madsen var beskyldt for å ha satt seg ut over kongelige brev og ordre, at han «Rigens Raads Domme ikke anseet haver, som han billigen burde».</onlyinclude>


Madsen skal ha vært [[sorenskriver]] på [[Sunnmøre]] en tid. I 1636 var han stiftsskriver i [[Nordhordland]] og senere samme år stiftsskriver i Sunnmøre og [[Nordfjord]]. Hans bror [[Christen Madsen (stiftsskriver)|Christen Madsen]] overtok stiftsskriveriet da Anders Madsen i 1637 ble lagmann i Stavanger. Stiftsskriveren førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte kirkeregnskap. Madsen var trolig den første stiftsskriveren i Nordfjord.   
Madsen skal ha vært [[sorenskriver]] på [[Sunnmøre sorenskriveri|Sunnmøre]] en tid. I 1636 var han [[stiftsskriver]] i [[Nordhordland]] og senere samme år stiftsskriver i Sunnmøre og [[Nordfjord]]. Hans bror [[Christen Madsen (stiftsskriver)|Christen Madsen]] overtok stiftsskriveriet da Anders Madsen i 1637 ble lagmann i Stavanger.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46.</ref> Stiftsskriveren førte tilsyn med kirkevergene, oppebar de kirkelige inntektene og førte kirkeregnskap. Madsen var trolig den første stiftsskriveren i Nordfjord.<ref>''Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 -ca. 1800''. 2. utgave, Oslo 1999, s. 426. Se [[Leksikon:Stiftsskriver]].</ref>  
 
<onlyinclude>
Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, [[Hannibal Sehested]], støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver. Anders Madsen er nevnt som byskriver i [[Bergen]] i 1651.
Madsen søkte trass i at han ble avsatt om å bli stiftsskriver i Bergen. Stattholderen, [[Hannibal Sehested]], støttet søknaden fordi han mente Madsen hadde handlet mer av tankeløshet enn av ond vilje. Han var stiftsskriver og byskriver i Bergen senest fra 1648. Etter 1653 var han bare stiftsskriver.</onlyinclude><ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46. Han er nevnt som byskriver i 1651, se Tingbok for Jæren og Dalane 1651, fol. 36a, se ''Tingbøker fra Jæren og Dalane'', bd. V (1641-1654), Statsarkivet i Stavanger 1985, s. 196.</ref> Anders Madsen er nevnt som byskriver i [[Bergen]] i 1651.


==Kommissær==
==Kommissær==


Skriver Anders Madsen og fogd [[Nils Harbo]] hadde i 1633 deltatt sammen med [[Pros Knutsen]] i en kommisjon med et oppdrag nordenfjells. [[Jens Bjelke]] fikk ordre om å utbetale dem deres tilgodehavende.  
Skriver Anders Madsen og fogd [[Nils Harbo]] hadde i 1633 deltatt sammen med [[Pros Knutsen]] i en kommisjon med et oppdrag nordenfjells. [[Jens Bjelke]] fikk ordre om å utbetale dem deres tilgodehavende.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 471.</ref>


Den 6. oktober 1638 ble lagmannen i Stavanger, [[Peder Laugesen Ravn]] i Bergen, [[Jens Juel]], [[Henrik Thott]], [[Bertel Lauritsen]] og [[Børge Juel]] oppnevnt som kommissærer for å behandle det omfattende skifte mellom [[Christopher Gjøe]] og [[Eske Bille]]s arvinger.   
Den 6. oktober 1638 ble lagmannen i Stavanger, [[Peder Laugesen Ravn]] i Bergen, [[Jens Juel]], [[Henrik Thott]], [[Bertel Lauritsen]] og [[Børge Juel]] oppnevnt som kommissærer for å behandle det omfattende skifte mellom [[Christopher Gjøe]] og [[Eske Bille]]s arvinger.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 45f.</ref>  


I 1638 fikk lensherren Henrik Thott [[Malde (Stavanger)|Malde]] som avlsgård. Han uttrykte behov for å benytte bønder til pliktarbeid. [[Palle Rosenkrands]] og Anders Madsen ble befalt å være til stede på åstedet og fordele arbeidet mellom bøndene i de nærmestliggende fire skipreidene og se til at påleggene ikke var lovstridige og bøndene «derover kunne blive forarmet».  
I 1638 fikk lensherren Henrik Thott [[Malde (Stavanger)|Malde]] som avlsgård. Han uttrykte behov for å benytte bønder til pliktarbeid. [[Palle Rosenkrands]] og Anders Madsen ble befalt å være til stede på åstedet og fordele arbeidet mellom bøndene i de nærmestliggende fire skipreidene og se til at påleggene ikke var lovstridige og bøndene «derover kunne blive forarmet».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 381.</ref>


Madsen og borgermesteren i Stavanger, [[Søren Pedersen (borgermester)|Søren Pedersen]] (Godtzen), forlikte i 1645 de to sorenskriverne i Ryfylke [[Thomas Christensen (sorenskriver)|Thomas Christensen]] og [[Rasmus Andersen (sorenskriver)|Rasmus Andersen]] om en deling av sorenskriveriet,   
Madsen og borgermesteren i Stavanger, [[Søren Pedersen Godtzen]], forlikte i 1645 de to sorenskriverne i Ryfylke [[Thomas Christensen (sorenskriver)|Thomas Christensen]] og [[Rasmus Andersen (sorenskriver)|Rasmus Andersen]] om en deling av sorenskriveriet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1663:211.</ref>  


Lagmennene Anders Madsen og [[Jacob Hansen (d. 1652)|Jacob Hansen]] i Bergen fikk i 1646 befaling om å avslutte noen skifteforretninger som blant annet gjaldt [[Bertel Orning]]s arv.  
Lagmennene Anders Madsen og [[Jacob Hansen (d. 1652)|Jacob Hansen]] i Bergen fikk i 1646 befaling om å avslutte noen skifteforretninger som blant annet gjaldt [[Bertel Orning]]s arv.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 405.</ref>


Da Madsen var stiftsskriver i Bergen, var han medlem av landkommisjonen for Bergen lagdømme, men døde før arbeidet var ferdig.  
Da Madsen var stiftsskriver i Bergen, var han medlem av landkommisjonen for Bergen lagdømme, men døde før arbeidet var ferdig.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46.</ref>


==Lensoverlevering==
==Lensoverlevering==


I 1641 ble Jens Bjelke forlent med [[Stavanger len]] samtidig som Henrik Thott fikk [[Bergenhus len]]. Anders Madsen og borgermester [[Povel Knutsen (borgermester)|Povel Knutsen]] fikk befaling om å ha oppsyn med regnskaper, registre og jordebøker og overlevere alt til den nye lensherren. Kongebrevet var datert 8. april 1641.
I 1641 ble Jens Bjelke forlent med [[Stavanger len]] samtidig som Henrik Thott fikk [[Bergenhus len]]. Anders Madsen og borgermester [[Povel Knutsen (borgermester)|Povel Knutsen]] fikk befaling om å ha oppsyn med regnskaper, registre og jordebøker og overlevere alt til den nye lensherren.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 44.</ref> Kongebrevet var datert 8. april 1641.


==Lagtingsprotokoller==
==Lagtingsprotokoller==
 
{{thumb|Kapittel 3 Illustrasjon 14 Nye lagretteemenn til lagtinget; Stavanger 1642.jpg|Ei side fra Anders Madsens lagtingsprotokoll. Utnevnelse av nye lagrettemenn i 1642.|Hans Eyvind Næss}}
Den første lagtingsprotokollen i Stavanger, en av de eldste i Norge, er bevart for tidsrommet 1637–1643. Den er skrevet av Anders Madsen.
Den første lagtingsprotokollen i Stavanger, en av de eldste i Norge, er bevart for tidsrommet 1637–1643. Den er skrevet av Anders Madsen.


==Økonomi==
==Økonomi==


Den 8. juli 1641 fikk Madsen brev å få [[Vatne prestegjeld|Vatne]] [[prebende]] kvitt og fritt etter Peder Ravns død.   
Den 8. juli 1641 fikk Madsen brev å få [[Vatne prestegjeld|Vatne]] [[prebende]] kvitt og fritt etter Peder Ravns død.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 84.</ref>  


I 1644 makeskiftet Anders Madsen [[Hana (Høyland)|Hana]] i [[Høyland]] til [[Søren Pedersen Godtzen]] mot selv å få [[Maurland (Hinderå)|Maurland]] i [[Hinderå]]. Makeskiftet ble bekreftet i 1649.   
I 1644 makeskiftet Anders Madsen [[Hana (Høyland)|Hana]] i [[Høyland]] til [[Søren Pedersen Godtzen]] mot selv å få [[Maurland (Hinderå)|Maurland]] i [[Hinderå]]. Makeskiftet ble bekreftet i 1649.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IX, s. 506ff.</ref>  


Mens Madsen var stiftsskriver i Bergen, kjøpte han en rekke gårder og gårdparter i [[Sunnfjord]].  
Mens Madsen var stiftsskriver i Bergen, kjøpte han en rekke gårder og gårdparter i [[Sunnfjord]].<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 46f.</ref>


==Familie==
==Familie==
Linje 43: Linje 44:
Anders Madsen var født i Ålborg i 1608 og døde 26. mai 1661. Foreldrene er ukjent.
Anders Madsen var født i Ålborg i 1608 og døde 26. mai 1661. Foreldrene er ukjent.


Han ble gift 1. m Ingeborg Jonasdatter og 2. 1655 med [[Susanne Christophersdatter Tønder|Susanne Christophersdatter]] (1640–1675), datter av toller på Nordmøre [[Christopher Nielsen Tønder]]. Susanne ble g.2. 1664 m. overhoffrettsassessor [[Eiler Caspersen Schøller]] (1628–1708), bror til viselagmann i Trondheim [[Christopher Caspersen Schøller]]. Susannes bror [[Peder Christophersen Tønder]] var også en tid viselagmann i Trondheim. Hennes bror [[Ole Christophersen Tønder]] var far til [[Karen Olsdatter Tønder|Karen Olsdatter]] som var gift 1. med [[Jens Hansen Collin]] – far til lagmann i Trondheim [[Hans Collin]] – og 2. med lagmann i Trondheim, [[Abraham Pedersen Dreyer]].
Han ble gift 1. m Ingeborg Jonasdatter og 2. 1655 med [[Susanne Christophersdatter Tønder|Susanne Christophersdatter]] (1640–1675), datter av toller på Nordmøre [[Christoffer Nielssen (1587–1656)|Christopher Nielsen Tønder]].<ref>Familieopplysningene hos Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, s. 45.</ref> Susanne ble g.2. 1664 m. overhoffrettsassessor [[Eiler Caspersen Schøller]] (1628–1708), bror til viselagmann i Trondheim [[Christopher Caspersen Schøller]]. Susannes bror [[Peder Christophersen Tønder]] var også en tid viselagmann i Trondheim. Hennes bror [[Ole Christophersen Tønder]] var far til [[Karen Olsdatter Tønder|Karen Olsdatter]] som var gift 1. med [[Jens Hansen Collin]] – far til lagmann i Trondheim [[Hans Jensen Collin]] – og 2. med lagmann i Trondheim, [[Abraham Pedersen Dreyer]].


Barn:
Barn:
: a. Maren g.m. rådmann i Bergen [[Hans Nielsen (rådmann)|Hans Nielsen]].
: a. Maren g.m. rådmann i Bergen [[Hans Nielsen (rådmann)|Hans Nielsen]].
b. [[Mathias Madsen (organist)|Mathias Madsen]], hører ved skolen i Bergen, senere organist i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]].
: b. [[Mathias Madsen (organist)|Mathias Madsen]], hører ved skolen i Bergen, senere organist i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]].


[[Christen Madsen (stiftsskriver)|Christen Madsen]], f. i Ålborg, d. i Bergen trolig 1649, var bror til Andes Madsen. Christen Madsen var byskriver i Bergen 1641–1649. Brødrene hadde vært i tjeneste hos Jens Bjelke.  
[[Christen Madsen (stiftsskriver)|Christen Madsen]], f. i Ålborg, d. i Bergen trolig 1649, var bror til Andes Madsen. Christen Madsen var byskriver i Bergen 1641–1649. Brødrene hadde vært i tjeneste hos Jens Bjelke.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 45.</ref>


==Bosted==
==Bosted==


Anders Madsen eide egen bygård i Stavanger, trolig nær Torget. Den er nevnt i 1645. Han bodde på [[Bru (Sunnfjord)|Bru]] gård i Sunnfjord fra 1657 til han døde.  
Anders Madsen eide egen bygård i Stavanger, trolig nær Torget. Den er nevnt i 1645.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. IV, s. 244.</ref> Han bodde på [[Bru (Sunnfjord)|Bru]] gård i Sunnfjord fra 1657 til han døde.<ref>Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsmenn i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 47.</ref>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 63: Linje 64:
{{DEFAULTSORT:Madsen, Anders}}
{{DEFAULTSORT:Madsen, Anders}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Sorenskrivere]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
[[kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[kategori:Sunnmøre]]
[[Kategori:Sunnmøre]]
[[Kategori:Nordhordland]]
[[Kategori:Nordhordland]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1608]]
[[Kategori:Fødsler i 1608]]
[[kategori:Dødsfall i 1661]]
[[Kategori:Dødsfall i 1661]]
{{F1}}
{{bm}}