Skribenter
95 756
redigeringer
→Militær karriere
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref> Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.<ref>Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt. </ref> | Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var [[Jacob Michelet]]. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.<ref name=FG>[[Stian Herlofsen Finne-Grønn|Finne-Grønn, S.H.]]: ''Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd'', Kristiania, 1921, s. 177</ref> Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.<ref>Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt. </ref> | ||
I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[ | I 1673 hadde [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]] beordret byggingen av et fort på vestsiden av [[Glomma]]. Dette var nær [[Terningåa]] nær dagens Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til [[Terningen skanse]]. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.<ref name=>Kavli, Guthorm: ''Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus'', 1987, s. 164-165</ref> | ||
== Familie == | == Familie == | ||