322 339
redigeringer
Anders Olsen Holte: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(lenke til Digitalarkivet) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb høyre|Kirkeklokke Sørum Holte.jpg|Klokka i Sørum kirke på Hadeland. Den var en av de første som Holte støpte. Klokka ble frakta med hest og slede over Randsfjorden, men isen brast og klokka gikk til bunns. Den ble seinere tatt opp att og henger fortsatt i kirka. På klokka står det: «Aar 1861 er denne Klokke støpt af A. O. Holte paa Toten og bekostet af samtlige Menighet og tilhører Sørum Kirke paa Hadeland».|Kjell Ruud/[[Randsfjordmuseene]] (1988)}} | ||
'''[[Anders Olsen Holte]]''' (født 1816 i [[Kolbu]] på [[Toten]], død 11. september 1897 s.st.) var gardbruker, gjørtler og klokkestøyper. Han begynte som knappestøyper, men laga også matklokker, dombjeller og vekker. Holte er allikevel mest kjent for kirkeklokkene sine. Han var en av de få i landet som dreiv med dette håndverket, og leverte i perioden 1860-80 klokker over store deler av [[Østlandet]]. Anders Holte hadde støyperi på garden sin, [[Midt-Holte (Kolbu)|Midt-Holte]] i Kolbu. Kolbu lå den gangen i [[Vestre Toten]], men tilhører nå [[Østre Toten]]. | |||
Holte var gift med Oline Andersdatter, og ifølge 1865-folketellinga fikk de fire døtre og fem sønner. Anders Holte lærte støypekunsten videre til sønnen [[Johannes Holte|Johannes]] (1854-1938), som i sin tur lærte opp sine sønner. Holte-familien har i minst fem generasjoner kunnet støype klokker.</onlyinclude> | Holte var gift med Oline Andersdatter, og ifølge 1865-folketellinga fikk de fire døtre og fem sønner. Anders Holte lærte støypekunsten videre til sønnen [[Johannes Holte|Johannes]] (1854-1938), som i sin tur lærte opp sine sønner. Holte-familien har i minst fem generasjoner kunnet støype klokker.</onlyinclude> | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Klokkestøypinga == | == Klokkestøypinga == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012010308072 0366 1.jpg|Den store kirkeklokka i [[Hoff kirke]] på Toten, omstøpt av Anders Holte.}} | |||
På slutten av 1830-tallet var Holte i gang med støyping hjemme på garden. Han laga blant dombjeller, vekker og matklokker, og to av de eldste klokkene som er bevart (fra 1838) har inskripsjonen «A.O.S.H.V.T.» (Anders Olsen Holte, Vestre Toten). | På slutten av 1830-tallet var Holte i gang med støyping hjemme på garden. Han laga blant dombjeller, vekker og matklokker, og to av de eldste klokkene som er bevart (fra 1838), har inskripsjonen «A.O.S.H.V.T.» (Anders Olsen Holte, Vestre Toten). | ||
Mange av produktene solgte han i nærområdet på Toten. Det ble sagt at de fleste matklokkene i Kolbu ble laga på Holte. Anders Holte reiste imidlertid rundt og solgte varene sine også, blant anna på ulike markeder. I Totens bygdebok er det gjengitt en tradisjon om at Holte var på [[Grundsetmartn]] i 1854, og der skal han ha møtt en Sundt, en kar som kunne støype kirkeklokker. | Mange av produktene solgte han i nærområdet på Toten. Det ble sagt at de fleste matklokkene i Kolbu ble laga på Holte. Anders Holte reiste imidlertid rundt og solgte varene sine også, blant anna på ulike markeder. I Totens bygdebok er det gjengitt en tradisjon om at Holte var på [[Grundsetmartn]] i 1854, og der skal han ha møtt en Sundt, en kar som kunne støype kirkeklokker. | ||
Knut Arne Holthe, Anders Holtes tippoldebarn, skreiv i 1999 en artikkel om tippoldefaren, og konkluderte der med at Sundt sannsynligvis var identisk med Knut Andreas Sundt, som støpte flere kirkeklokker midt på 1800-tallet. Sundt skal ha blitt med Holte til Toten, der han lærte han å støype kirkeklokker. Holte skal også ha vært hos [[Olsen Nauen]] ved [[Tønsberg]], landets desidert største klokkeprodusent, og spionert på produksjonsprosessen der! | Knut Arne Holthe, Anders Holtes tippoldebarn, skreiv i 1999 en artikkel om tippoldefaren, og konkluderte der med at Sundt sannsynligvis var identisk med [[Knut Andreas Sundt]], som støpte flere kirkeklokker midt på 1800-tallet. Sundt skal ha blitt med Holte til Toten, der han lærte han å støype kirkeklokker. Holte skal også ha vært hos [[Olsen Nauen]] ved [[Tønsberg]], landets desidert største klokkeprodusent, og spionert på produksjonsprosessen der! | ||
Holte bygde en støypeovn, og rundt 1860 kom produksjonen i gang. De første klokkene ble i 1861 levert til Søsterkirkene på | Anders Holte bygde en støypeovn, og rundt 1860 kom produksjonen i gang. De første klokkene ble i 1861 levert til to ulike kirker på [[Hadeland]], nemlig [[Søsterkirkene]] på [[Gran]] og [[Sørum kirke (Gran)|Sørum kirke]] på vestsida av [[Randsfjorden]]. Det var ikke snakk om masseproduksjon, for det tok bortimot to måneder å støype ei kirkeklokke. Totalt støpte Holte allikevel minst et tjuetalls kirkeklokker, levert over hele Østlandet. En del av disse klokkene var til de mange nye kirkene som ble bygd i siste halvdel av 1800-tallet, en av de store kirkebyggingsperiodene i norgeshistorien. | ||
Etter 1880 er det ikke kjent noen kirkeklokker fra Anders Holte. I 1890 ble det definitivt slutt på produksjonen, for Holte skal ha blitt så forbanna over at nabobygda [[Eina]] ikke ville kjøpe klokke fra han, men fra [[Dresden]] i [[Tyskland]], at han tok slegga og snuste hele støypeovnen på Holte. | Etter 1880 er det ikke kjent noen kirkeklokker fra Anders Holte. I 1890 ble det definitivt slutt på produksjonen, for Holte skal ha blitt så forbanna over at nabobygda [[Eina]] ikke ville kjøpe klokke fra han, men fra [[Dresden]] i [[Tyskland]], at han tok slegga og snuste hele støypeovnen på Holte. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Kirkeklokker som er støpt av Holte == | == Kirkeklokker som er støpt av Holte == | ||
Oversikten nedafor bygger i hovedsak på Knut Arne Holthe fortegnelse over kirkeklokker som er støpt av Anders Holte. I tillegg er det nevnt flere klokker av Holte på nettstedet ''Norges kirker''. | |||
{|class="sortable wikitable" | {|class="sortable wikitable" | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
|1878 | |1878 | ||
| | | | ||
| | |||
|- | |||
|[[Feiring kirke]] | |||
|1861/1875 | |||
|To klokker | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 99: | Linje 104: | ||
|1867 | |1867 | ||
| | | | ||
| | |||
|- | |||
|[[Skedsmo kirke]] | |||
|1860-åra? | |||
|Sannsynligvis støpt i forbindelse med den store ombygginga av kirka 1858-84. Klokka ble omstøpt i 1935 av Olsen Nauen. | |||
| | |||
|- | |||
|[[Slidredomen]] (Vestre Slidre) | |||
|1868 | |||
|Innskrift: «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten og bekostet af Vestre Sledres (sic) Kommune Aar 1868.» | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 125: | Linje 140: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *{{folketelling|pf01038069008212|Anders Olsen|1865|Vestre Toten prestegjeld}} | ||
*[[Holthe, Knut Arne]]: «'til hvile kalder mitt klare malm' - Klokkestøping i Norge og på Toten», i ''årboka [[Totn]] 1999'', s. 59-83. | *[[Holthe, Knut Arne]]: «'til hvile kalder mitt klare malm' - Klokkestøping i Norge og på Toten», i ''årboka [[Totn]] 1999'', s. 59-83. | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070117320269.jpg Klokkerbok for Kolbu 1885-1900, døde og begravede 1897.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070117320269.jpg Klokkerbok for Kolbu 1885-1900, døde og begravede 1897.] | ||
*[ | *[http://www.norgeskirker.no/wiki/Hovedside Norges kirker (database), artikler om kirkene Feiring, Skedsmo og Vestre Slidre.] | ||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 317-321. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038069008212|Anders Olsen Holte}}. | |||
{{DEFAULTSORT:HOLTE, ANDERS OLSEN}} | {{DEFAULTSORT:HOLTE, ANDERS OLSEN}} | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | [[Kategori:Gardbrukere]] | ||
[[ | [[kategori:Gjørtlere]] | ||
[[Kategori:Kolbu]] | [[Kategori:Kolbu]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 139: | Linje 159: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1816]] | [[Kategori:Fødsler i 1816]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1897]] | [[Kategori:Dødsfall i 1897]] | ||
{{F1}} | |||