Skribenter
407
redigeringer
Nytt avsnitt, familie.
(Lenke til sønnen Rasmus Andersen (d. 1661).) |
(Nytt avsnitt, familie.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Anders Olufsen]]''' (født ca. 1590, død [[1660]]) var trelasthandler, sagbrukseier og [[borgermester]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]]. Han var opprinnelig fra [[Oslo]], men slo seg opp til å bli en av de dominerende personene i Fredrikstad i første halvdel av 1600-tallet. Han ble byens rikeste borger og satt som borgermester helt fra 1636 til 1660 | <onlyinclude>'''[[Anders Olufsen]]''' (født ca. 1590, død [[1660]]) var trelasthandler, sagbrukseier og [[borgermester]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]]. Han var opprinnelig fra [[Oslo]], men slo seg opp til å bli en av de dominerende personene i Fredrikstad i første halvdel av 1600-tallet. Han ble byens rikeste borger og satt som borgermester helt fra 1636 til 1660.</onlyinclude> | ||
Olufsen var født i [[Oslo]] som sønn av kjøpmann Oluf Andersen. Faren hadde blitt ruinert av bybrann og døde tidlig. Sønnnen Anders flyttet som ung til Fredrikstad og er oppført i et byregnskap for året 1611-1612. Han startet tidlig som kjøpmann og begynte en lukerativ handelsvirksomhet under den såkalte [[Kalmarkrigen]] som brøt ut med Sverige i 1611. I årene som fulgte drev han handel både med byer rundt [[Østersjøen]] og i Nord-Tyskland, særlig Rostock. Han ble trolig utskrevet til flåten i noen år før 1619, men etter det var han tilbake i handelen igjen. | Olufsen var født i [[Oslo]] som sønn av kjøpmann Oluf Andersen. Faren hadde blitt ruinert av bybrann og døde tidlig. Sønnnen Anders flyttet som ung til Fredrikstad og er oppført i et byregnskap for året 1611-1612. Han startet tidlig som kjøpmann og begynte en lukerativ handelsvirksomhet under den såkalte [[Kalmarkrigen]] som brøt ut med Sverige i 1611. I årene som fulgte drev han handel både med byer rundt [[Østersjøen]] og i Nord-Tyskland, særlig Rostock. Han ble trolig utskrevet til flåten i noen år før 1619, men etter det var han tilbake i handelen igjen. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I 1650-årene ble Anders Olufsen den dominerende person i Fredrikstad. Han drev en lukerative trelasteksport, sagbruk og han skaffet seg etter hvert flere tomter i byen. Han skaffet seg store løkker på bymarkene og han drev avlsgårder rundt byen, som Løkeberg på Østsiden, og [[Trosvik gård]] vest for byen. | I 1650-årene ble Anders Olufsen den dominerende person i Fredrikstad. Han drev en lukerative trelasteksport, sagbruk og han skaffet seg etter hvert flere tomter i byen. Han skaffet seg store løkker på bymarkene og han drev avlsgårder rundt byen, som Løkeberg på Østsiden, og [[Trosvik gård]] vest for byen. | ||
== | == Rettsprosess == | ||
De siste årene av Anders Olufsens liv ble preget av konflikter med [[Christen Jensen]], den senere lagmannen og eieren av [[Borregaard hovedgård]]. Det ble en lang og innviklet konflikt og personlig fiendskap mellom dem. I 1659 ble Anders Olufsen innblandet i en tollsviksak. Borgermesteren og [[rådstueretten]] frifant en skipper som var anklaget for tollundragelser. Christen Jensen satt som konstituert lagmann og tok dommen til [[lagretten]] som dømte borgermesteren og byrådet ble dømt til å betale erstatning. | De siste årene av Anders Olufsens liv ble preget av konflikter med [[Christen Jensen]], den senere lagmannen og eieren av [[Borregaard hovedgård]]. Det ble en lang og innviklet konflikt og personlig fiendskap mellom dem. I 1659 ble Anders Olufsen innblandet i en tollsviksak. Borgermesteren og [[rådstueretten]] frifant en skipper som var anklaget for tollundragelser. Christen Jensen satt som konstituert lagmann og tok dommen til [[lagretten]] som dømte borgermesteren og byrådet ble dømt til å betale erstatning. | ||
| Linje 21: | Linje 19: | ||
Ved Anders' død besto eiendommene i Fredrikstad by av en gård, trolig av mur, taksert 11. juni 1661 til 1.000 rd, fire sjøboder, hver til 100 rd, en ny gård på Torvet til 600 rd, en mindre gård til 60 rd samt en gård under oppføring til 100 rd. | Ved Anders' død besto eiendommene i Fredrikstad by av en gård, trolig av mur, taksert 11. juni 1661 til 1.000 rd, fire sjøboder, hver til 100 rd, en ny gård på Torvet til 600 rd, en mindre gård til 60 rd samt en gård under oppføring til 100 rd. | ||
== Familie == | |||
Han var gift med Birgitte Rasmusdatter, datter av Oslo-kjøpmannen Rasmus Hansen. På tross av den velstående posisjonen led han store personlige tap. Av sine fem sønner døde fire som unge. En døde kort etter hjemkomsten fra studier i Danmark, en døde på studiereise i Italia, to måtte flykte fra pest i København og døde kort etter i Sorø. Kun sønnen [[Rasmus Andersen (d. 1661)|Rasmus]] overlevde faren. Han ble jurist og hadde studert i Tyskland, England og Frankrike, og ble viselagmann i Skien. Han hadde også fem døtre. En døde tidlig, de fire andre ble gift; to med sogneprester en med viselagmannen i [[Oslo|Christiania]] og den siste med en rik [[Trondheim]]s-kjøpmann. Barn: | |||
* [[Rasmus Andersen (d. 1661)|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]]. | |||
* [[Birgitte Andersdatter Blix|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)|Mathias Stub]]. | |||
* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift med lagmann i [[Oslo|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. | |||
* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]]. | |||
* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland|Stub fra Halland]]). | |||
==Spor i navn== | ==Spor i navn== | ||