Anders Olufsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Anders Olufsen (født ca. 1590, død 1660) var trelasthandler, sagbrukseier og borgermester i Fredrikstad. Han var opprinnelig fra Oslo, men slo seg opp til å bli en av de dominerende personene i Fredrikstad i første halvdel av 1600-tallet. Han ble byens rikeste borger og satt som borgermester helt fra 1636 til 1660.

Olufsen var født i Oslo som sønn av kjøpmann Oluf Andersen. Faren hadde blitt ruinert av bybrann og døde tidlig. Sønnnen Anders flyttet som ung til Fredrikstad og er oppført i et byregnskap for året 1611-1612. Han startet tidlig som kjøpmann og begynte en lukerativ handelsvirksomhet under den såkalte Kalmarkrigen som brøt ut med Sverige i 1611. I årene som fulgte drev han handel både med byer rundt Østersjøen og i Nord-Tyskland, særlig Rostock. Han ble trolig utskrevet til flåten i noen år før 1619, men etter det var han tilbake i handelen igjen.

Trelasthandler

Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etter hvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved Sarpefossen, men her var konkurransen for hard, så han søkte til Fredrikshald. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i Stenselva ved Femsjøen. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren Jens Bjelke og lensherren Gerlof Nettelhorst. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved Kragerø og etter hvert også i Sarpsfossen hvor han ved sin død eide tre sager.

Skipsreder

Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da krig igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med stattholderen Hannibal Sehested og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på Akershus. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, Trosvik og Brandstorp i Skjeberg. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette.

I 1650-årene ble Anders Olufsen den dominerende person i Fredrikstad. Han drev en lukerative trelasteksport, sagbruk og han skaffet seg etter hvert flere tomter i byen. Han skaffet seg store løkker på bymarkene og han drev avlsgårder rundt byen, som Løkeberg på Østsiden, og Trosvik gård vest for byen.

Rettsprosess

De siste årene av Anders Olufsens liv ble preget av konflikter med Christen Jensen, den senere lagmannen og eieren av Borregaard hovedgård. Det ble en lang og innviklet konflikt og personlig fiendskap mellom dem. I 1659 ble Anders Olufsen innblandet i en tollsviksak. Borgermesteren og rådstueretten frifant en skipper som var anklaget for tollundragelser. Christen Jensen satt som konstituert lagmann og tok dommen til lagretten som dømte borgermesteren og byrådet ble dømt til å betale erstatning.

Anders Olufsen døde høsten 1660 og fikk ikke oppleve slutten på rettsprosessen. Dommen fra lagretten ble tatt til Højesteret i København, og her ble den avdøde borgermesteren frikjent. Christen Jensen ble ikke tiltalt, og ble senere lagmann.

Det er ikke kjent hvor stor formue Anders Olufsen hadde ved sin død, men det var store eiendommer som ble fordelt på arvingene. Enken, Birgitte Rasmusdatter, videreførte driften av sagbruk, bygårder i Fredrikstad, jordegods og et svært tilgodehavende i form av lån gitt til Kronen. For det siste, som i alt utgjorde 29.840 riksdaler, hvorav en del ble utlånt av Birgitte selv etter Anders' død, fikk hun i 19. august 1664 utlagt jordegods i ca 600 gårder i Trøndelag, og til sammen 21 gårder i Aker, Gudbrandsdalen, Buskerud og Follo samt en del løkker i Gleng. Anders Olufsen hadde vært en dominerende person, men hans sentrale stilling kan ha vært med på å svekke de andre handelsborgerne i byen. Ved hans død i 1660 var det ingen som kunne ta hans posisjon i byen, og det var ingen som på langt nær kunne komme opp mot hans formue.

Ved Anders' død besto eiendommene i Fredrikstad by av en gård, trolig av mur, taksert 11. juni 1661 til 1.000 rd, fire sjøboder, hver til 100 rd, en ny gård på Torvet til 600 rd, en mindre gård til 60 rd samt en gård under oppføring til 100 rd.

Familie

Anders Olufsen var gift med Birgitte Rasmusdatter, datter av Oslo-kjøpmannen Rasmus Hansen. På tross av den velstående posisjonen led han store personlige tap. Av sine fem sønner døde fire som unge. En døde kort etter hjemkomsten fra studier i Danmark, en døde på studiereise i Italia, to måtte flykte fra pest i København og døde kort etter i Sorø. Kun sønnen Rasmus overlevde faren. Han ble jurist og hadde studert i Tyskland, England og Frankrike, og ble viselagmann i Skien. Han hadde også fem døtre. En døde tidlig, de fire andre ble gift; to med sogneprester en med viselagmannen i Christiania og den siste med en rik Trondheims-kjøpmann. Barn:

Spor i navn

I 1948 skiftet en gate på Lundheim som inntil da het «Stubben» navn til Anders Olufsens gate. Den befinner seg mellom Lundheimveien og Poul Rønns gate i et område med åpen villabebyggelse.

Kilder

  • Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bind 1: Kjøpstad og festningsby 1567-1767, 1960
  • Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Landkommisjonen 1661, nr. 3, Fredrikstad lagdømme, ad punkt 12 (eiendomstakst 11.6 1661).
  • Riksarkivet, Rentekammeret, Kammerkollegiet, Skjøtebok 3, 1661-1669, fol. 136a-149a (skjøte 19.8 1664).
  • Christian Schøller (1731): C.E.A. Schøller (utg.): Slægtebogs-Optegnelser om Familien Schøller, Personalhistorisk tidsskrift II rk. 5 (1890), s. 217– , særlig s. 235–244 (om Anders Olsens slekt).
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anders_Olufsen&oldid=2353066»