Sarpefossen
Sarpefossen er en foss i Glomma. Den ligger i tidligere Tune kommune, nå Sarpsborg, og var helt sentral i utviklinga av Sarpsborg som industriby.
Fossen har en gjennomsnittlig vannføring på 577 m³, og fallet er på 23 meter. Den regnes som Europas største vannfall, riktignok i tett konkurranse med Dettifoss på Island og Rhinfallet i Sveits.
Navnet var opprinnelig Sarpr, og det er kombinasjonen av dette navnet og bynavnet Borg som har gitt navnet Sarpsborg. Borg ble grunnlag av Olav Haraldsson i 1016. Det gikk å seile langskip opp til fossen, men man kom seg ikke videre med de store skipene.
I 1312 ga Håkon V Magnusson godset Borregaard til svigersønnen Havtore Jonsson. Fossen var en del av eiendommen, og Havtore ble pålagt å anlegge ei mølle der. Det er mulig at det lå ei kvern i fossen allerede fra Olav den helliges tid, men det er først på 1300-tallet at det er sikkert dokumentert at vannkrafta ble brukt. På 1400-tallet ble Sarpsborg en stadig viktigere havn, med utføring av tømmer og andre varer. Det var handel både med Nederland og Hansaforbundet.
I februar 1702 raste hovedbygningen på Borregaard ut i fossen. Godseier Jens Werenskiold, kona, sønnen og hovmesteren klarte å komme seg i sikkerhet, men 14 mennesker og 200 dyr omkom.
Det høye fallet og de ville strykene skapte utfordringer for tømmerfløtingen. Dette ble i første omgang søkt løst gjenom tømmerrenner, men i 1905 ble det bestemt å legge om fløtingen til Glommas vestre løp og sikret gjennom Eidet tømmertunnel som sto ferdig i 1909 og var i drift fram till fløtingen opphørte her i 1985.
Det er i dag tre kraftverk i fossen: Sarp kraftverk (80 MW), Hafslund kraftverk (31 MW) og Borregaard kraftverk (31 MW).