Havtore Jonsson
Havtore Jonsson (født 1275, død 1320) var adelsmann og lendmann av Sudreimsslekten (Sørum) på Romerike. Han var sønn til ridderen Jon Raude Ivarsson (død 1312) og ble gift med Håkon Magnussons utenomekteskapelige datter Agnes og dermed kongens svigersønn, noe som ga han politisk innflytelse. Etter kongens død i 1319 satt han i formynderregjeringen til han selv døde året etter.
Han var trolig eldest av fem søsken:
- Ivar Jonsson (død 1309), ridder, falt i slag
- Tore Jonsson (med tilnavnet Tinghatt, død 1310) ridder, falt i slag
- Ragnhild Jonsdatter, gift med baronen Sæbjørn Helgesson
- Ragndid Jonsdatter (d. e 1328), gift med ridder og sysselmann på Shetland, Torvald Toresson (nevnt 1289–1330). De fikk datteren Herdis Torvaldsdatter (1310–1363), var en betydelig godseier.
Hans to sønner, og Håkon V Magnussons barnebarn, Jon Havtoresson og Sigurd Havtoresson, er omtalt som Havtoressønnene, og spilte noe senere en viktig politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson, som var deres fetter.
Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Sudrheimgodset, Borregård og halve Sarpefossen.