Havtoressønnene
Havtoressønnene er en henvisning til de to sønnene fra Sudreimsætten til Havtore Jonsson og Agnes Håkonsdatter. Som dattersønner til kong Håkon V Magnusson (1270–1319) hadde Havtoresønnene en slektstilhørighet som ingen andre norske stormenn. Deres fetter, Magnus VII Eiriksson var konge i deres samtid.
De spilte begge, som riddere og riksråder en viktig politisk rolle i Norge på 1300-tallet. Men ingen av brødrene ble drottsete, og dette kan, sammen med en del andre faktorer tyde på at forholdet mellom Sudrheimsætten og kongehuset ikke var uten friksjoner.
- Jon Havtoresson (1312–1395), en av landets største jordegodseiere som eier av blant annet Borregaard. Gift med Birgitta Knutsdatter, datter til den svenske ridder, riksråd og lagmann Knut Magnusson, med gods i Uppland, Södermanland, Västmanland, Närke, Östergötland, Småland og Värmland.
- Sigurd Havtoresson (1315–1390), godseier, lagmann, sysselmann, høvedsmann og riksråd, gift med datter av Erling Vidkunnsson.
Etter faren arvet de omfattende godseiendommer, som ble delt slik at Sigurd overtok farens setegard Sørum (Sudreim) og hoveddelen av godset på Romerike. Jon fikk sin hoveddel lagt til Borgarsysle, konsentrert om storgårdene Huseby i Onsøy og Borregaard i Tune.
Godseiendommen økte gjennom arv, utviklingen etter svartedauden gjorde at denne prosessen gikk raskere enn normalt. Dette medførte at to større godssamlinger gikk over til Havtoressønnene: hele eller deler av det godset ridderen Sigurd Erlendsson på Sandbu i Vågå og kona Gudrun Ivarsdatter, som trolig var datter til Ivar Jonsson, farbror til Havtoressønene – døde fra, og gikk til Havtoressønnene gjennom forlik i 1353, og godssamlingen til kusinen Herdis Torvaldsdatter, som blant annet omfattet eiendommer på Shetland, som gikk til Havtoressønnene ved dom i 1366.