Drottsete
Drottsete var et av riksembetene, og var fra høymiddelalderen et midlertidig embete hvor et medlem av Riksrådet ble valgt som stedfortreder monarken når han ikke kunne utøve embetet, på grunn av utenlandsopphold eller fordi han var mindreårig, eller fordi det var en periode med interregnum mellom to monarker. I de tidligste fasene var det oftest fordi kongen var umyndig, siden Norge var et arvekongedømme, under det sentraliserte unionsmonarkiet gjennom Kalmarunionen fra 1397 var dette et valgkongedømme som skapte interregnumsperioder.
Dette var i praksis det eneste riksembete i Norge i middelalderen. Andre hirdembeter, som stallare og merkesmann,forsvant tidlig på 1300-tallet og ble ikke videreført som riksembeter. I Hirdskråen fra 1270-åra er drottseten en av de lavere hirdembetsmennene, med ansvar for hirdens forpleining, men fra 1320-åra var det vanlig at drottseten fungerte som kongens stedfortreder ved behov.
Dette skjedde blant annet mens Magnus VII Eiriksson var umyndig fra 1323 til 1332 da Erling Vidkunnsson (1292–1355) var drottsete. Drottseten ble dermed også i praksis riksrådets leder. Embetet ble allikevel ofte stående ubesatt. Den siste drottseten, Sigurd Jonsson (1390–1453), ble utnevnt av Erik av Pommern i 1439. Han nevnes fortsatt som drottsete i 1442, og satt nok til Christoffer av Bayern ble valgt til konge det året. Sigurd Jonsson ble etter Christoffers død utnevnt til riksforstander og riksrådsformann. I praksis var nok dette det samme som drottsete.
Den siste som benyttet en tilsvarende tittel i en liknende posisjon var Jon Svalesson Smør som i perioden etter Christian Is død i 1481 var norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong Hans i januar/februar 1483.
| Navn | Fra-til | Årsak |
|---|---|---|
| Erling Vidkunnsson | 1323–1332 | Kong Magnus VII Eiriksson umyndig |
| Ivar Ogmundsson Rova | 1334 | Kongen i utlandet |
| Orm Øysteinsson | 1350-1355 | Håkon VI Magnusson umyndig |
| Ogmund Finnsson | 1364-1371 | Kong Håkon VI Magnusson hyppig i utlandet |
| 1380-1386 | Kong Olav Håkonsson umyndig | |
| Sigurd Jonsson | 1439-1442 | interregnum Erik III og Christoffer |
| 1449-1453 | interregnum Christoffer og Christian I | |
| Jon Svalesson Smør | 1481-1483 | Interregnum Christian I og Hans |
I unionstiden sto mye av den politiske maktkampen mellom unionsmonarkiet og den innenlandske politiske eliten i Norge med erkebiskop Olav Engelbrektsson i spissen. Men med reformasjonen i 1537 ble Norge politisk underordnet Danmark. Det politisk umyndiggjorte Norge etter 1537, det såkalte «lydriket», hadde ikke plass for noen innenlandske riksstyringsembeter.
Kilder og litteratur
- Riksembetene i Norsk historisk leksikon.
- «drottsete» i Store norske leksikon