Drottsete

Drottsete, senere også kalt riksrådsformann og riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) var et av riksembetene, og var fra høymiddelalderen et midlertidig embete hvor et medlem av Riksrådet ble valgt som stedfortreder for monarken når han ikke kunne utøve embetet, enten på grunn av utenlandsopphold eller fordi han var mindreårig, eller fordi det var en periode med interregnum mellom to monarker.

Tidligere bruk

Dette var i praksis det eneste riksembete i Norge i middelalderen. Andre hirdembeter, som stallare og merkesmann, forsvant tidlig på 1300-tallet og ble ikke videreført som riksembeter. I Hirdskråen fra 1270-åra er drottseten en av de lavere hirdembetsmennene, med ansvar for hirdens forpleining.

Etter riksrådets opprettelse fra 1319 fungerte drottseten som kongens stedfortreder ved behov.

Formål

Drottseteombudet som riksforstander ble etablert i Norge i en politisk kritisk situasjon, hvor den mannlige arvingen til tronen var et lite barn, og for å kunne håndtere slike i framtiden.

I de tidligste fasene var det oftest fordi kongen var umyndig, siden Norge var et arvekongedømme, men under det sentraliserte unionsmonarkiet som ble opprettet gjennom Kalmarunionen fra 1397, var dette et valgkongedømme som skapte interregnumsperioder i påvente av at det ble valgt en ny monark.

Bruk

Dette skjedde blant annet mens Magnus VII Eiriksson var umyndig fra 1323 til 1332 da Erling Vidkunnsson (1292–1355) var drottsete. Drottseten ble dermed også i praksis riksrådets leder. Embetet ble allikevel ofte stående ubesatt. Den siste drottseten, Sigurd Jonsson (1390–1453), ble utnevnt av Erik av Pommern i 1439. Han nevnes fortsatt som drottsete i 1442, og satt nok til Christoffer av Bayern ble valgt til konge det året. Sigurd Jonsson ble etter Christoffers død utnevnt til riksforstander og riksrådsformann. I praksis var nok dette det samme som drottsete.

Den siste som benyttet en tilsvarende tittel i en liknende posisjon var Jon Svalesson Smør som i perioden etter Christian Is død i 1481 var norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong Hans i januar/februar 1483.

Drottseter

Navn	Fra-til	Årsak
Erling Vidkunnsson	1323–1332	Kong Magnus VII Eiriksson umyndig
Ivar Ogmundsson Rova	1334	Kongen i Flandern, avtalte ekteskap
Orm Øysteinsson	1350-1358	Håkon VI Magnusson umyndig, Magnus VII i Sverige
Ogmund Finnsson	1364-1371	Kong Håkon VI Magnusson hyppig i utlandet
	1380-1386	Kong Olav Håkonsson umyndig
Sigurd Jonsson	1439-1440	kong Erik av Pommern på Gotland
	1440-1442	interregnum Erik av Pommern og Christoffer
	1448-1449	interregnum Christoffer og Christian I
	1449–1453	Fast stedfortreder når kong Christian I ikke var i Norge
Jon Svalesson Smør	1481-1483	Interregnum Christian I og Hans

Opphør

I unionstiden sto mye av den politiske maktkampen mellom unionsmonarkiet og den innenlandske politiske eliten i Norge med erkebiskop Olav Engelbrektsson i spissen.

Men med reformasjonen i 1537 ble Norge politisk underordnet Danmark. Som et «lydrike» under Danmark etter 1537, hadde ikke det politisk umyndiggjorte Norge plass for noen innenlandske riksstyringsembeter.

Kilder og litteratur

• Riksembetene i Norsk historisk leksikon.
• «drottsete» i Store norske leksikon