Jon Svalesson Smør (1420–1483)
Jon Svalesson Smør (født antatt 1420, død august 1483 ved Jarlsøy ved Tunsberg) var fehirde på Bergenhus festning, ridder, riksråd og riksforstander (drottsete) under Kalmarunionen.
Familie
Han var sønn av væpner og riksråd Svale Jonsson (nevnt 1397–1434) og Sigrid Gunnarsdatter Kane (omtalt 1412).
Det er ikke kjent hvor familien hadde sitt hovedsete, men det kan ha vært i Vatne på Stord, eller Hatteberg i Kvinnherad.
Jon Smør ble gift med Gudrun Olavsdatter, antakelig etter 1450. Hun var av høy byrd, og kom fra Nesøygodset, og moren Ingebjørg Jonsdatter av Sudrheim kom fra Sudrheimgodset og var sønnedatters datter (oldebarn) av Havtore Jonsson og Agnes, kong Håkon V Magnusson datter.
Virke
Fehirde
Som fehirde på Bergenhus fra 1476 var han ansvarlig for å kreve inn alle kongens inntekter i sitt «fehirdsle». Det vil si hele Vest-Norge fra Lindesnes til Nordmøre, samt Nord-Norge fra og med Namdalen og nordover, og Grønland, Island, Færøyene, Shetland og Orknøyene.
Riksrådet
Han var i riksrådet i hvert fall fra 1458. I 1471 deltok han som norsk riksråd i kong Christian Is felttog for å vinne Sverige i 1471.
I riksrådet var han en av hovedmennene bak reaktiviseringen av det norske riksrådet for å sikre dette en sentral posisjon i riksstyret. Fra midten av 1470-årene var det en mer aggressiv politikk fra riksrådets side, særlig overfor hanseatene, og Jon var trolig en av drivkreftene bak dette. Dette var et brudd med riksrådets mer samarbeidspregede linje overfor kongemakten tidligere.
Sentralt for rådet var å få kongen til å føre en politikk hvor den norske kronens interesse var det sentrale, ikke hva som tjente unionsmonarken best.
Valg av ny konge
Denne misnøyen med unionsmonarken kom til overflaten da den felles nordiske kongen Christian I døde i 1481. Riksrådet ville sikre seg flest mulig garanier for norsk selvstendighet i en ny, eventuell personalunion med nabolandene under Christians sønn Hans.
Jon ble han valgt til norsk riksforstander (regni Norvegiæ gubernator) fram til valget av kong Hans i januar/februar 1483. Som riksforstander fylte han de funksjonene som ellers hørte til monarken. I denne perioden var han gjennom sin besluttsomme politikk en av de som ledet an for å trygge Norges politiske interesser mot de sterke danske interessene som stadig mer gjorde seg gjeldende.
Etter kong Hans’ håndfestning, kalte Jon seg drottsete, da Hans ennå ikke var kornet i Norge.
Kong Hans' håndfestning var slik det norske riksrådet ønsket det: en strengt avgrenset personalunion hvor hvert enkelt lands riksråd var tildelt en sentral plass i riksstyringen, og hvor makten til unionsmonarken var sterkt avgrenset og med sterke garantier for indre selvstyre. Rådet ønsket åpenbart at riksstyret skulle fungere som et innenlandsk kongedømme så langt det var mulig innen en personalunion.
Død
Men Jon døde brått på denne tiden, han ble sammen med Einar Fluga borte på sjøen utenfor Jarlsøy ved Tunsberg allerede samme sommer kong Hans ble valgt.
Han er minnet i:
- Jon Smørs vei på Nesøya i Asker
- Jon Smørs gate i Bergen, navnsatt i 1917