Einar Fluga
Einar Olavsson Fluga (eller Fluge, Floga) død 1483 Jarlsø, Tønsberg, var væpner og riksråd, ridder og stattholder. Er i 1449 en av de riksråder som anså en norsk forening med Sverige som gavnlig. Han var derfor med og utforme et hyllingsbrev til kong Karl Knutsson på Båhus i februar. Kongen ble kronet i Trondheim 23 november 1449. I denne anledning ble Einar og 19 andre slått til riddere. Einar og Aslak Turesson ble videre innsatt som stattholdere i Norge.
Da kong Karl måtte oppgi Norge, rømte Einar til Sverige, men forsonte seg senere med kong Christian 1, vendte tilbake til Norge og inntok sin plass i Riksrådet.
Etter at kong Christian 1. døde i 1481, blusset Einars svenske sympatier opp igjen og han var i 1482 med på å slutte det kortvarige forbundet mellom Norge og Sverige, der Jon Svalesson Smør ble valgt til norsk drottsete.
Om Einar Fluges død er det funnet en liten notis av biskop Jens Nilsen. Her fortelles at Einar Fluge og den nevnte Jon Smør (ridder, riksråd og høvedsmann på Bergenshus) omkom ved drukning på et sted utenfor Tønsberg som het Jarlsø. Der han fløt i land skal stenene der han døde ha blitt farget rød som blod.
Einar var gift to ganger. Hans første kone er ukjent men han hadde en sønn og tre døtre med henne. Sønnen Peder Einarsen Fluge overtok flere gårder i Spydeberg prestegjeld under smålenene etter sin far. Hans faste bopel var i Våler på en gård ved navn Moseros. Han bodde også i Oslo hvor han døde. Einars andre kone var datter av Håkon Bolt og het Gudrun. De hadde trolig ikke barn.
Einar hadde en søster ved navn Ingjerd Olafsdatter og en samtidig ved navn Amund Fluga var trolig hans bror. Navnet Fluga kan spores langt tilbake til en Einar Fluga den eldre som var lendmann i Nordland i år 1060. Flere navn er Ketil Fluga som nevnes i slaget ved Fimreite som kongens høvding og en Hartvig Fluga var i 1435 høvedsmann på Gripsholm slott. Noen klar sammenheng mellom disse er dog ikke påvist.
Kilde
- Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie. Utg. Samfundet for det norske Folks Sprogs Historie. 1835. Digital versjon på Nettbiblioteket.