Ivar Ogmundsson Rova (senest 1290–1349)
Ivar Ogmundsson Rova (født senest 1290, død 1349) var ridder, riksråd og drottsete. Han var av Hestbøætten (Hesby) fra Finnøy i Ryfylke og hadde en sentral posisjon i riksstyret under kong Magnus VII Eriksson fram til sin død.
Forholdet mellom Ivar og kong Magnus viser den gjensidige avhengigheten som var mellom kongemakten og aristokratiet i Norge i tiden før, under og etter svartedauden i Norge. Ivar forente en sentral posisjon i politikk og forvaltning med opprør mot kongen, men likevel beholdt kong Magnus’ gunst.
Bakgrunn
Han var sønn av baronen og merkesmannen Ogmund Sigurdsson som var en av Håkon V Magnussons mest betrodde menn. Han var en yngre bror av ridderen og riksråden Finn Ogmundsson. Faren var trolig sønn av Sigurd Ivarsson. Hans far Ivar Rova var blant det utvalgte mannskap på Håkon IV Håkonssons skip under vesterhavstoktet i 1263 for å sikre Sudrøyene (Hebridene).
Det er ikke kjent at den yngre Ivar selv brukte tilnavnet «Rova», men han omtales med dette tilnavnet i samtidige utenlandske kilder. Det er heller ikke noen kjente detaljer rundt hans ekteskap eller barn, eller rundt hans gods og økonomiske stilling. Men han skal ha hatt minst to døtre som skulle gifte seg i 1341, men ved arveoppgjøret etter hans nevø Ogmund Finnsson som døde i 1388, hadd han ikke levende barn eller barnebarn. Disse kan, som Ivar, ha omkommet under svartedauden.
Riksråd
Han opptrer i kildene første gang i 1316, og var allerede da i kong Håkon Vs rådgiverkrets. Han ble trolig ridder dette året.
Han var med da Riksrådet ble opprettet etter kong Håkon V Magnussons død i 1319, og var med i nesten alle sentrale begivenheter i norsk politikk fra 1319 da han var blant de 30 lendmennene og ridderne som samme år inngikk Oslo-avtalen om kongefellesskap med Sverige under Magnus Eriksson, etter at Hårfagreætten døde ut på mannssiden ved Håkon Magnussons død.
Hans sentrale posisjon vises også av at han var høvedsmann på Båhus festning i hele Magnus Erikssons umyndighetstid under drottsete Erling Vidkunnssons styre.
Utdypende artikkel: Drottsete
Han styrte landet som drottsete i 1334, da kong Magnus var i Flandern for å avtale ekteskap, og ble deretter gift med Blanca av Namur.
Han deltok ikke i det første stormannsopprøret mot kong Magnus VII Eriksson i 1333, men det andre i 1338/1339 ledet han sammen med Sigurd Havtoresson. Dette hindret ikke kong Magnus i å gi ham sentrale oppgaver videre. I 1347 innsatte kongen og dronningen ham som en av sine eksekutorer for deres norske testament.
Han deltok på det store riksmøtet i Varberg i 1343 hvor Håkon VI ble hyllet av riksrådet som norsk konge.
Død
Han døde sannsynligvis under svartedauden og ble gravlagt i Gimsøy kloster. Nevøen Ogmund Finnsson (1315–1388) skjenket jord i Sauherad til Gimsøy kloster for gravsted for ham, dette var trolig arv Ogmund hdda fått fra denne farbroren.