Anders Todal: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
hbr
m (hbr)
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:


== Familie og barndomsmiljø ==
== Familie og barndomsmiljø ==
<onlyinclude>{{thumb høyre|12705crj Todalen (Aure).jpg|Frå [[Todalen (Aure)|Todalen]], grenda der Anders Todal hadde oppveksten sin.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2010)}}Han var fødd og oppvaksen i [[Todalen i Aure|Todalen]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Foreldra var gardbrukarparet Anders Jakobsson og Karen Andersdotter Todal. Anders Andersson var den yngste av fire sysken. Han gifta seg i 1918 med Anna Sofie Hove frå [[Frosta]]. Dei fekk to døtrer, Karen og Ingebjørg. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|12705crj Todalen (Aure).jpg|Frå [[Todalen (Aure)|Todalen]], grenda der Anders Todal hadde oppveksten sin.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2010)}}Han var fødd og oppvaksen i [[Todalen i Aure|Todalen]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Foreldra var gardbrukarparet Anders Jakobsson og Karen Andersdotter Todal. Anders Andersson var den yngste av fire sysken. Han gifta seg i 1915 </onlyinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2801&idx_id=2801&uid=ny&idx_side=-134 Ministerialbok for Åsen 1896–1918]</ref> <onlyinclude>med Anna Sofie Hove (1886–1970) frå [[Åsen]]. Dei fekk to døtrer, Karen og Ingebjørg. </onlyinclude>


<onlyinclude>Barndomsheimen til Anders var bruket Kjerra av den mangbølte garden Todal i Indre Aure. Garden med sine mange heimar var nærmast å rekne som ein tettstad i bygda. Det budde over 120 menneske der i 1900. </onlyinclude>
<onlyinclude>Barndomsheimen til Anders var bruket Kjerra av den mangbølte garden Todal i Indre Aure. Garden med sine mange heimar var nærmast å rekne som ein tettstad i bygda. Det budde over 120 menneske der i 1900. </onlyinclude>
Linje 48: Linje 48:
Anders Todal gav ut ei rad bøker med lokalhistoriske, institusjons- og organisasjonshistoriske emne, og eit stort tal artiklar i lokalhistoriske årsskrift o.l. Han skreiv mellom anna historia om det gamle herresetet [[Lade]] i Trondheim, utgjeven i 1935. Eit av Todals hovudverk er ''Underoffiserskulen i Trondheim 1804-1930'', som kom i 1949. Den inneheld mykje om underoffisersutdanninga generelt, ikkje berre skulen i Trondheim.  
Anders Todal gav ut ei rad bøker med lokalhistoriske, institusjons- og organisasjonshistoriske emne, og eit stort tal artiklar i lokalhistoriske årsskrift o.l. Han skreiv mellom anna historia om det gamle herresetet [[Lade]] i Trondheim, utgjeven i 1935. Eit av Todals hovudverk er ''Underoffiserskulen i Trondheim 1804-1930'', som kom i 1949. Den inneheld mykje om underoffisersutdanninga generelt, ikkje berre skulen i Trondheim.  


Som pensjonist tok Todal for alvor fatt som bygdebokforfattar. Det galdt [[Metode: Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] for det gamle [[Aure prestegjeld]], dvs. dei tre herada [[Aure]], [[Stemshaug]] og [[Valsøyfjord]]. Desse bøkene vart utgjevne i åra 1964-1978, altså etter at han sjølv var gått bort. Todal legg her hovudvekta på gardens historie, mindre på folka på garden. [[Randi Bjørkvik]] gjev denne karakteristikken av Todals innsats på dette feltet:
Som pensjonist tok Todal for alvor fatt som bygdebokforfattar. Det galdt [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] for det gamle [[Aure prestegjeld]], dvs. dei tre herada [[Aure]], [[Stemshaug]] og [[Valsøyfjord]]. Desse bøkene vart utgjevne i åra 1964-1978, altså etter at han sjølv var gått bort. Todal legg her hovudvekta på gardens historie, mindre på folka på garden. [[Randi Bjørkvik]] gjev denne karakteristikken av Todals innsats på dette feltet:


«Som styremedlem i Landslaget, som kursinstruktør og som arkivar hører [Todal] til de fremste av dem som har kjempet fram den moderne gardshistorien fundert på bredt vitenskapelig grunnlag kombinert med lokalkjennskap.»<ref>Randi Bjørkvik i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, side 106</ref>
«Som styremedlem i Landslaget, som kursinstruktør og som arkivar hører [Todal] til de fremste av dem som har kjempet fram den moderne gardshistorien fundert på bredt vitenskapelig grunnlag kombinert med lokalkjennskap.»<ref>Randi Bjørkvik i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, side 106</ref>
Linje 74: Linje 74:
*Schmidt, Olaus: «Todal, Anders Andersson» i ''Norsk biografisk leksikon'' (1969).
*Schmidt, Olaus: «Todal, Anders Andersson» i ''Norsk biografisk leksikon'' (1969).
*Skrondal, A.:  «Anders Todal. (Minnetale [...])», i ''Det Kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger'', bind 36, 1963 s. 206-209.
*Skrondal, A.:  «Anders Todal. (Minnetale [...])», i ''Det Kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger'', bind 36, 1963 s. 206-209.
* {{hbr1-1|pv00000000310462|Anders Todal}}.


== Referansar ==
== Referansar ==
Linje 89: Linje 90:
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}

Navigasjonsmeny