Andre slesvigske krig: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
==Krigens gang==
==Krigens gang==


Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem.  
Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem.  


Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864.  
Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864.  
Linje 18: Linje 18:
Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, Lauenburg og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig.
Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, Lauenburg og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig.


I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, men over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700.
I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, mens over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700.


==Norske holdninger til krigen==
==Norske holdninger til krigen==


I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev '' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.
I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.


===Frivillige===
===Frivillige===
Linje 38: Linje 38:
* [https://snl.no/den_dansk-tyske_krig Den dansk-tyske krig] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/den_dansk-tyske_krig Den dansk-tyske krig] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Andre slesvigske krig|nb}}
* {{WP-lenke|Andre slesvigske krig|nb}}
* Buk-Swienty, Tom: ''1864 : den dansk-tyske krigen som forandret Europa''. Utg. Gyldendal. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020052277012}}.


{{DEFAULTSORT:2. slesvigske krig}}
{{DEFAULTSORT:2. slesvigske krig}}