Skribenter
94 694
redigeringer
Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 135: | Linje 135: | ||
==Hverdagsliv== | ==Hverdagsliv== | ||
{{thumb|Oslo andre verdenskrig koe.jpg|Kø utenfor butikk i Oslo i 1942|Royal Norwegian Information Service, Washington D.C.}} | |||
{{utdypende artikkel|Hverdagsliv under andre verdenskrig}} | {{utdypende artikkel|Hverdagsliv under andre verdenskrig}} | ||
=== Rasjonering === | === Rasjonering === | ||
Noe av de første tingene folk flest merket var [[rasjonering]]en av matvarer, drivstoff og annet. Etterhvert som krigen gikk sin gang ble rasjonene stadig mindre, og flere varer som ble regnet som viktige for den tyske krigsinnsatsen ble rasjonert. Biler ble kjørt med knottgeneratorer. Tobakk var strengt rasjonert, og mange skaffet seg en tobakksplante og røyket bladet fra den i pipa. Brennevin ble også rasjonert. Klær var også mangelvare, så det ble lappet og stoppet så lenge ting holdt seg sammen. Uvante materialer ble brukt, som fiskeskinn til å lage sko. Når en butikk fikk inn varer kunne det bli svært lange køer. | Noe av de første tingene folk flest merket var [[rasjonering]]en av matvarer, drivstoff og annet. Etterhvert som krigen gikk sin gang ble rasjonene stadig mindre, og flere varer som ble regnet som viktige for den tyske krigsinnsatsen ble rasjonert. Biler ble kjørt med knottgeneratorer. Tobakk var strengt rasjonert, og mange skaffet seg en tobakksplante og røyket bladet fra den i pipa. Brennevin ble også rasjonert. Klær var også mangelvare, så det ble lappet og stoppet så lenge ting holdt seg sammen. Uvante materialer ble brukt, som fiskeskinn til å lage sko. Når en butikk fikk inn varer kunne det bli svært lange køer. | ||
| Linje 145: | Linje 144: | ||
=== Blending === | === Blending === | ||
Straks etter 9. april 1940 ble det påbudt blending for alle, slik at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg på nattlige bombetokter. Brudd for forskriftene førte til bot på fra tyve til femti kroner. Man måtte ha spesielle blendingsgardiner, sorte gardiner som ble festet i vinduskarmene slik at ikke noe lys slapp ut. Biler fikk spesielle blendingshetter på lysene, og gatelys ble utstyrt med skjermer slik at bare litt lys slapp ut, eller med blå pærer. De fleste gatelys ble etterhvert slått helt av. Stolper ble merket med hvitmaling så folk kunne se dem i mørket. Sykler måtte også blendes, og mange ble bøtelagt for å ha for dårlig blending der. Veiene ble for første gang merket med hvite striper for å gjøre det lettere å kjøre i dårlig lys. I byene var det «lostjeneste», unge menn som mot betaling fulgte folk hjem i mørket. | Straks etter 9. april 1940 ble det påbudt blending for alle, slik at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg på nattlige bombetokter. Brudd for forskriftene førte til bot på fra tyve til femti kroner. Man måtte ha spesielle blendingsgardiner, sorte gardiner som ble festet i vinduskarmene slik at ikke noe lys slapp ut. Biler fikk spesielle blendingshetter på lysene, og gatelys ble utstyrt med skjermer slik at bare litt lys slapp ut, eller med blå pærer. De fleste gatelys ble etterhvert slått helt av. Stolper ble merket med hvitmaling så folk kunne se dem i mørket. Sykler måtte også blendes, og mange ble bøtelagt for å ha for dårlig blending der. Veiene ble for første gang merket med hvite striper for å gjøre det lettere å kjøre i dårlig lys. I byene var det «lostjeneste», unge menn som mot betaling fulgte folk hjem i mørket. | ||
=== Rekvirerte skoler === | |||
Undervisningssituasjonen ble vanskelig etter hvert som stadig flere skoler ble rekvirerttil kaserne for tyske soldater. | |||
Dette skapte store utfordringer for skolene for å holde undervisningen i gang, og alle mulige tilgjengelige lokaler ble tatt i bruk, også private hjem og improviserte løsninger. Allikevel var undervisningssituasjonen svært krevende, både for elever og lærere, og undervisningen måtte ofte foregå på skift fra tidlig om morgenen til sent på kveld i overfylte rom med dårlige luftemuligheter og også vanskelige fyringsmuligheter om vinteren. I tillegg ble situasjonen ytterligere vanskeligere en del lærere ble deportert til Finnmark under [[Lærerstriden]] våren 1942. | |||
=== Oppblomstring av norsk økonomi === | === Oppblomstring av norsk økonomi === | ||
| Linje 153: | Linje 157: | ||
=== Kontroller === | === Kontroller === | ||
Etterhvert ble det også tydelig for alle at det okkuperte Norge var en politistat. Det var hyppige kontroller av identitetspapirer. I [[Grensesone|grenseområdene]] måtte man ha [[grensepass]] i tillegg til vanlige papirer. Kontrollene ble foretatt både av tyske soldater, [[Gestapo]], norsk politi og avdelinger fra [[Hirden]]. Både biler, fotgjengere, syklister og folk på hestekjerrer måtte regne med å bli stoppet. Det ble naturlig nok særlig mange kontroller når det hadde skjedd noe spesielt, som en sabotasjeaksjon. | Etterhvert ble det også tydelig for alle at det okkuperte Norge var en politistat. Det var hyppige kontroller av identitetspapirer. I [[Grensesone|grenseområdene]] måtte man ha [[grensepass]] i tillegg til vanlige papirer. Kontrollene ble foretatt både av tyske soldater, [[Gestapo]], norsk politi og avdelinger fra [[Hirden]]. Både biler, fotgjengere, syklister og folk på hestekjerrer måtte regne med å bli stoppet. Det ble naturlig nok særlig mange kontroller når det hadde skjedd noe spesielt, som en sabotasjeaksjon. | ||
=== Informasjon === | === Informasjon === | ||
| Linje 167: | Linje 168: | ||
==Motstand== | ==Motstand== | ||
[[Bilde:Waldemar Thranes gate 62 Oslo.jpg|thumb|En rekke leiligheter i Oslo ble brukt som dekningssteder, her fra Waldemar Thranes gate.]] | [[Bilde:Waldemar Thranes gate 62 Oslo.jpg|thumb|En rekke leiligheter i Oslo ble brukt som dekningssteder, her fra Waldemar Thranes gate.]] | ||
=== Holdninger overfor de tyske okkupantene === | |||
Den britiske etterretningstjenesten som kartla folkestemningen i de okkuperte landene kom imidlertid til at omkring 10 prosent av befolkningen var innbitte motstandere av de tyske makthaverne, 10 prosent var pro-tyske, mens de resterende 80 prosentene var mer eller mindre likeglade. [[LO]]-formann [[Konrad Nordahl]] hevder i sin bok ''Med LO for frihet'' (1969) at disse anslag var noenlunde representative også for forholdene i Norge under okkupasjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2015/02/02/kultur/meninger/kronikk/debatt/kampen_om_tungvannet/37494381/ Dagbladet - Norges krigspsykose (2. februar 2015)]</ref> | |||
=== Sivil motstand === | === Sivil motstand === | ||
Allerede i løpet av sommeren 1940 begynte man å organisere motstand mot okkupasjonen. Denne motstanden var både sivil og militær. Sivilt foregikk det utstrakt produksjon av illegale aviser, og det ble gjennomført en rekke protestaksjoner som for eksempel [[læreraksjonen]] og [[melkestreiken i Oslo|melkestreiken]]. Det var også mye motstand som ikke var organisert, som det å lytte til engelsk radio eller eller andre former for hverdagsmotstand. | Allerede i løpet av sommeren 1940 begynte man å organisere motstand mot okkupasjonen. Denne motstanden var både sivil og militær. Sivilt foregikk det utstrakt produksjon av illegale aviser, og det ble gjennomført en rekke protestaksjoner som for eksempel [[læreraksjonen]] og [[melkestreiken i Oslo|melkestreiken]]. Det var også mye motstand som ikke var organisert, som det å lytte til engelsk radio eller eller andre former for hverdagsmotstand. | ||
| Linje 217: | Linje 221: | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
{{utdypende artikkel|Rettsoppgjøret}} | {{utdypende artikkel|Rettsoppgjøret}} | ||
Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig var sakene som ble ført mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter og mot tyske krigsforbrytere. Oppgjøret begynte med arrestasjoner dagen etter den tyske kapitulasjonen, 9. mai 1945. Det kalles også landsvikoppgjøret, ettersom langt de fleste sakene gjaldt nordmenn som var tiltalt for forskjellige former for landssvik. De siste sakene ble avsluttet i 1951. | Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig var sakene som ble ført mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter og mot tyske krigsforbrytere. Oppgjøret begynte med arrestasjoner dagen etter den tyske kapitulasjonen, 9. mai 1945. Det kalles også landsvikoppgjøret, ettersom langt de fleste sakene gjaldt nordmenn som var tiltalt for forskjellige former for landssvik. De siste sakene ble avsluttet i 1951. | ||