Skribenter
95 092
redigeringer
Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Wehrmacht
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 78: | Linje 78: | ||
Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen|sovjetiske]], [[Polen|polske]] og [[Jugoslavia|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie. | Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen|sovjetiske]], [[Polen|polske]] og [[Jugoslavia|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie. | ||
Da krigen var over var det 31 000 utenlandske arbeidere for Organisation Todt i Norge. | |||
=== Den tyske polititjenesten === | === Den tyske polititjenesten === | ||
| Linje 202: | Linje 204: | ||
{{utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene|Holocaust}} | {{utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene|Holocaust}} | ||
Allerede kort tid etter invasjonen kom de første forordningene som rammet jøder. | Allerede kort tid etter invasjonen kom de første forordningene som rammet jøder, med inndragning av radioapparater, [[J-stempling]] av legitimasjonspapirene og pålagt utfylling av registeringsskjemaet ''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]'', de to siste tiltakene i januar-mars 1942. | ||
25 oktober [[1942]] ble alle mannlige jøder arrestert, og 26. november samme år også kvinner og barn, og de første jødene sendt til [[Auschwitz]]. Av de omkring 2200 jødene som bodde i Norge i april 1940 ble 767 sendt til leirene. Av disse var det bare 32 som kom levende gjennom krigen. Omkring 1400 jøder klarte å flykte til Sverige eller Storbritannia, mens noen ytterst få klart å leve i skjul i Norge gjennom hele krigen. | |||
== Evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms == | == Evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms == | ||