Skribenter
95 088
redigeringer
Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Granskningskommisjonen av 1943
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 127: | Linje 127: | ||
Kulturtinget hadde bare to møter. Det første ble åpnet i Gamle festsal i Domus Academica («Urbygningen») i Oslo 21. september 1943 av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] som hadde overtatt ministerposten etter Lundes død 25. oktober 1942 og det andre, og siste, ble holdt i [[Erkebispegården]] i Trondheim 25.–27. juli 1944. | Kulturtinget hadde bare to møter. Det første ble åpnet i Gamle festsal i Domus Academica («Urbygningen») i Oslo 21. september 1943 av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] som hadde overtatt ministerposten etter Lundes død 25. oktober 1942 og det andre, og siste, ble holdt i [[Erkebispegården]] i Trondheim 25.–27. juli 1944. | ||
==== Granskningskommisjonen av 1943 ==== | |||
{{Utdypende artikkel|Granskningskommisjonen av 1943}} | |||
Etter de feilslåtte tiltakene for å vinne befolkningen for sin sak, samtidig som den militære motstanden fra [[Milorg]]s og [[Special Operations Executive|SOE]]s side ble tydeligere, var det et sterkt behov fra NS' side å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Utnevnelsen av [[Vidkun Quislings andre regjering]] etter [[statsakten på Akershus]] hadde heller ikke medført den selvstendigheten i forhold til de tyske myndighetene som Quisling hadde forutsatt. | |||
23. oktober 1943 ble det derfor satt ned en granskningskommisjon under ledelse av [[Herman Harris Aall]] som skulle se om [[Johan Nygaardsvolds regjering]] hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser» i tiden før 9. april 1940. Tesen var at [[Johan Nygaardsvold]] hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med [[Storbritannia]]. Kommisjonen skulle også se om [[jøder]] og [[Den norske frimurerorden|frimurere]] hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet. Videre skulle kommisjonen se på den norske kongehusets legitimitet. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kong [[Haakon VII]] hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og [[Storting]]. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at [[Maud av Norge|dronning Maud]] ikke var [[Olav V|kronprins Olav]]s rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser. | |||
Dersom kommisjonen kunne vise at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten som følge av den norske regjeringens angivelige nøytralitetsbrudd i forkant, var okkupasjonen å anse som et tysk selvforsvar. Dersom det skulle vise seg at det norske kongehuset ikke var legitimt, ville dette også kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen og renvaske NS som landsforrædere. | |||
== Den tyske tilstedeværelsen == | == Den tyske tilstedeværelsen == | ||
| Linje 161: | Linje 169: | ||
Verving til Waffen-SS, Germanske SS Norge og av frontsøstre ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]], foruten egne vervingskontorer også andre steder. | Verving til Waffen-SS, Germanske SS Norge og av frontsøstre ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]], foruten egne vervingskontorer også andre steder. | ||
En rekke nordmenn gjorde også tjeneste i overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]], sikkerhetspolitiet [[Sipo]], den militære etterretningen [[Abwehr]] eller andre avdelinger, og enheter i [[Hirden]] ble ved en rekke tilfeller satt under tysk kommando. Angiver- og | En rekke nordmenn gjorde også tjeneste i overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]], sikkerhetspolitiet [[Sipo]], den militære etterretningen [[Abwehr]] eller andre avdelinger, og enheter i [[Hirden]] ble ved en rekke tilfeller satt under tysk kommando. Angiver- og infiltrasjonsenheten [[Sonderabteilung Lola]], også kalt Rinnanbanden besto utelukkende av norske medlemmer, og ble etter hvert endel av den tyske overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]] (SD), og slik en del av det tyske politiet i Norge under okkupasjonen. Rundt 70 nordmenn var innom denne enheten i løpet av okkupasjonen.<ref>{{Lind Rinnan 2011}}</ref> | ||
=== Lebensborn === | === Lebensborn === | ||
| Linje 264: | Linje 272: | ||
==Jødenes skjebne== | ==Jødenes skjebne== | ||
{{thumb | {{thumb|Minnesteiner for Holocaust-ofre Iduns gate Oslo.jpg|Minnesteiner for Holocaust-ofre nedfelt i fortauet utenfor Iduns gate 2 i Oslo. Her bodde seks jøder som alle ble deportert og drept.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene|Holocaust}} | {{utdypende artikkel|Deportasjonen av jødene|Holocaust}} | ||
| Linje 309: | Linje 317: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{reflist|2}} | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||