Skribenter
53 254
redigeringer
m (→Krigsfangeleire: Korrektur) |
|||
Linje 105: | Linje 105: | ||
{{utdypende artikkel|Krigsfangeleire}} | {{utdypende artikkel|Krigsfangeleire}} | ||
Fra 1941 ble sovjetiske og polske krigsfanger sendt til Norge. Omkring 75 000 | Fra 1941 ble sovjetiske og polske krigsfanger sendt til Norge. Omkring 75 000 sovjetiske og 1600 polske fanger var i leirene i løpet av krigen, og mellom 13 000 og 15 000 omkom i leirene. Selv om det var krigsfangeleire og ikke [[konsentrasjonsleir]]e var forholdene brutale, ikke minst på grunn av at nazistene oppfattet russere som «undermennesker». | ||
Krigsfangene var fordelt på 125 leire som var spredt over hele landet. Fire av dem var hovedleire: | Krigsfangene var fordelt på 125 leire som var spredt over hele landet. Fire av dem var hovedleire: | ||
Linje 115: | Linje 115: | ||
Det ble også sendt 4113 fanger fra Jugoslavia, de fleste av | Det ble også sendt 4113 fanger fra Jugoslavia, de fleste av dem serbere. De var politiske fanger, og leirene ble kontrollert av [[Schutzstaffel|SS]]. Forholdene var meget brutale, med mishandling og massehenrettelser. I 1943 tok [[Wehrmacht]] over leirene, og forholdene ble noe bedre. Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[E6|riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. En strekning av Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «[[Blodveien]]». | ||
I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[SS Vaktbataljon Oslo]] og [[Norsk Vaktbataljon]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]]. | I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[SS Vaktbataljon Oslo]] og [[Norsk Vaktbataljon]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]]. |