Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  2. jan. 2012
m
m (→‎Krigsfangeleire: Korrektur)
Linje 105: Linje 105:
{{utdypende artikkel|Krigsfangeleire}}
{{utdypende artikkel|Krigsfangeleire}}


Fra 1941 ble sovjetiske og polske krigsfanger sendt til Norge. Omkring 75 000 sojevtiske og 1600 polske fanger var i leirene i løpet av krigen, og mellom 13 000 og 15 000 omkom i leirene. Selv om det var krigsfangeleire og ikke [[konsentrasjonsleir]]e var forholdene brutale, ikke minst på grunn av at nazistene oppfattet russere som «undermennesker».  
Fra 1941 ble sovjetiske og polske krigsfanger sendt til Norge. Omkring 75 000 sovjetiske og 1600 polske fanger var i leirene i løpet av krigen, og mellom 13 000 og 15 000 omkom i leirene. Selv om det var krigsfangeleire og ikke [[konsentrasjonsleir]]e var forholdene brutale, ikke minst på grunn av at nazistene oppfattet russere som «undermennesker».  


Krigsfangene var fordelt på 125 leire som var spredt over hele landet. Fire av dem var hovedleire:
Krigsfangene var fordelt på 125 leire som var spredt over hele landet. Fire av dem var hovedleire:
Linje 115: Linje 115:




Det ble også sendt 4113 fanger fra Jugoslavia, de fleste av den serbere. De var politiske fanger, og leirene ble kontrollert av [[Schutzstaffel|SS]]. Forholdene var meget brutale, med mishandling og massehenrettelser. I 1943 tok [[Wehrmacht]] over leirene, og forholdene ble noe bedre. Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[E6|riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. En strekning av Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «[[Blodveien]]».  
Det ble også sendt 4113 fanger fra Jugoslavia, de fleste av dem serbere. De var politiske fanger, og leirene ble kontrollert av [[Schutzstaffel|SS]]. Forholdene var meget brutale, med mishandling og massehenrettelser. I 1943 tok [[Wehrmacht]] over leirene, og forholdene ble noe bedre. Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[E6|riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. En strekning av Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «[[Blodveien]]».  


I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[SS Vaktbataljon Oslo]] og [[Norsk Vaktbataljon]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]].
I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[SS Vaktbataljon Oslo]] og [[Norsk Vaktbataljon]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]].
Skribenter
53 254

redigeringer