322 662
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{lokalt tilsnitt}} '''Andre verdenskrig''', fra et norsk ståsted også kjent som '''okkupasjonen 1940–1945''' var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med [[fø...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Andre verdenskrig''', fra et norsk ståsted også kjent som '''okkupasjonen 1940–1945''' var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med [[første verdenskrig]] som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene [[Tyskland]], [[Italia]] og [[Japan]] og de allierte, som omfattet [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Canada]], [[USA]], [[Sovjetunionen]], [[Kina]] og en rekke andre land. | '''Andre verdenskrig''', fra et norsk ståsted også kjent som '''okkupasjonen 1940–1945''' var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med [[første verdenskrig]] som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene [[Tyskland]], [[Italia]] og [[Japan]] og de allierte, som omfattet [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Canada]], [[USA]], [[Sovjetunionen]], [[Kina]] og en rekke andre land. | ||
| Linje 5: | Linje 4: | ||
En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde [[Nasjonal Samling]] ledet av [[Vidkun Quisling]] formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler. | En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde [[Nasjonal Samling]] ledet av [[Vidkun Quisling]] formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler. | ||
==Altmark-saken== | |||
Før Norge kom inn i krigen var det flere hendelser som svekket nøytraliteten. Den mest kjente og alvorligst er [[Altmark-saken]], som fant sted [[16. februar]] 1940. Den britiske jageren HMS «Cossack» gikk inn i [[Jøssingfjorden]] i [[Sokndal]] og bordet der det tyske skipet «Altmark» og befridde britiske fanger som var ombord. Dette var et brudd på nøytralitetsreglene, og Norge protesterte mot aksjonen. Tyske myndigheter brukte saken som argument for at Norge ikke kunne ivareta nøytraliteten. De fryktet at de allierte ville ta kontroll over Norge, og dermed få en base for operasjoner mot Tyskland og samtidig blokkere muligheten for å frakte malm fra det nordlige Sverige over [[Narvik]]. Begge sider begynte å legge planer for å okkupere Norge, og britene la den [[8. april]] ut miner i [[Vestfjorden]]. På det tidspunkt hadde tyske krigsskip allerede lagt ut med kurs mot Norge. | |||
==Invasjonen== | |||
{{utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}} | |||
Det tyske angrepet på Norge og Danmark, «Operation Weserübung», ble iverksatt den 8. april. Sent på kvelden støtte de tyske krigsskipene på vei mot [[Oslo]] på vaktskuta «Pol III» i [[ytre Oslofjord]]. Den ble beskutt med maskingeværild, og kaptein [[Leif Weding-Olsen]] ble krigens første norske offer. | |||
Den tyske hovedstyrken som gikk inn mot Oslo for å sikre seg hovedstaden og dermed tvinge fram en kapitulasjon ble beskutt da de nådde [[Drøbaksundet]]. De ble møtt av ildgivning både fra batteriene over [[Drøbak]] og fra [[Oscarsborg]]. Flaggskipet [[DKM «Blücher»]] ble senket, med stort tap av menneskeliv. Skipet gikk ned ved [[Askholmene]], der vraket fremdeles ligger. Dette førte til at styrkene måtte snu. Tidlig på morgen ble soldater satt i land i [[Son]], og de begynte raskt å bevege seg mot Oslo. Men planen hadde da allerede mislykkes; konge og regjering hadde fått mulighet til å komme seg ut av Oslo. | |||
Flere andre byer ble angrepet, men de tyske styrkene møtte der bare minimal motstand. | |||
==Felttoget i Norge== | |||
{{utdypende artikkel|Felttoget i Norge 1940}} | |||
Mens norske styrker i liten grad hadde kunnet yte motstand mot det overraskende angrepet, ble motstand raskt mer intens. Selv om styrkene i innlandet var små besto de i stor grad av lokalkjente personer som kunne utnytte terrenget. Tyskerne hadde langt bedre trening og meget gode våpen, mens norske vernepliktige hadde minimal trening og eldre og mer kompliserte våpen. Utstyrsmessig hadde nordmennene en styrke; de norske vadmelsuniformene var varme, og beksømstøvler holdt bena tørre. Tyske soldater slet med lange frakker som ikke var varme nok for den spesielt kalde våren 1940, og støvler som ikke holdt på varmen. Rundt den [[20. april]] kontrollerte norske styrker fortsatt det meste av innlandet. | |||
De siste områdene i Sør-Norge som falt på tyske hender var [[Vinje]] og [[Tinn]] i [[Telemark]], og [[Trysil]] i [[Hedmark]]. I [[Midt-Norge]] holdt man ut til begynnelsen av mai ved [[Røros]], [[Hegra]] og [[Snåsa]]. | |||
Under kamphandlingene ble flere norske byer kraftig skadd, og i noen ble sentrumsområdet totalt ødelagt. [[Leiret]] i [[Elverum]] ble bombet fordi man antok at konge og regjering oppholdt seg der; de hadde da bombene falt klart å komme seg videre. Andre byer som ble totalskadd var [[Namsos]], [[Steinkjer]], [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Bodø]] og [[Narvik]]. | |||
Den [[7. juni]] vedtok regjeringen at konge og regjering skulle ha sete i [[Storbritannia]], og derfra fortsette kampen for et fritt Norge. Den [[10. juni]] ble en kapitulasjonsavtale undertegnet i [[Trondheim]]. | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | [[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | ||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||