322 339
redigeringer
Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Nordmenn i tysk militærtjeneste
m (→Jødenes skjebne: + bilde) |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Andre verdenskrig]]''', fra et norsk ståsted også kjent som '''okkupasjonen 1940–1945''' var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med [[første verdenskrig]] som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene [[Tyskland]], [[Italia]] og [[Japan]] og de allierte, som omfattet [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Canada]], [[USA]], [[Sovjetunionen]], [[Kina]] og en rekke andre land. | {{forside|Andre verdenskrig}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Tyske soldater på Karl Johans gate april 1940 0023535.jpg|Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940.|Ukjent / Arbark}} | |||
'''[[Andre verdenskrig]]''', fra et norsk ståsted også kjent som '''okkupasjonen 1940–1945''' var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med [[første verdenskrig]] som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene [[Tyskland]], [[Italia]] og [[Japan]] og de allierte, som omfattet [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Canada]], [[USA]], [[Sovjetunionen]], [[Kina]] og en rekke andre land. | |||
Da det brøt ut krig på kontinentet i september [[1939]] forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved [[angrepet på Norge 1940]], da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den [[9. april]] [[1940]]. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i [[England]]. | Da det brøt ut krig på kontinentet i september [[1939]] forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved [[angrepet på Norge 1940]], da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den [[9. april]] [[1940]]. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i [[England]]. | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
{{thumb|Altmarksaken Falne tyskere hentes ut.jpg|Falne tyskere hentes ut fra «Altmark» den 16. februar 1940|Ukjent fotograf}} | {{thumb|Altmarksaken Falne tyskere hentes ut.jpg|Falne tyskere hentes ut fra «Altmark» den 16. februar 1940|Ukjent fotograf}} | ||
Før Norge kom inn i krigen var det flere hendelser som svekket nøytraliteten. Den mest kjente og alvorligste er [[Altmarksaken]], som fant sted [[16. februar]] 1940. Den britiske jageren HMS «Cossack» gikk inn i [[Jøssingfjorden]] i [[Sokndal]] og bordet der det tyske skipet «Altmark» og befridde britiske fanger som var ombord. Dette var et brudd på nøytralitetsreglene, og Norge protesterte mot aksjonen. Tyske myndigheter brukte saken som argument for at Norge ikke kunne ivareta nøytraliteten. De fryktet at de allierte ville ta kontroll over Norge, og dermed få en base for operasjoner mot Tyskland og samtidig blokkere muligheten for å frakte malm fra det nordlige Sverige over [[Narvik]]. Begge sider begynte å legge planer for å okkupere Norge, og britene la den [[8. april]] ut miner i [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]]. På det tidspunkt hadde tyske krigsskip allerede lagt ut med kurs mot Norge. | Før Norge kom inn i krigen var det flere hendelser som svekket nøytraliteten. Den mest kjente og alvorligste er [[Altmarksaken]], som fant sted [[16. februar]] 1940. Den britiske jageren HMS «Cossack» gikk inn i [[Jøssingfjorden]] i [[Sokndal kommune]] og bordet der det tyske skipet «Altmark» og befridde britiske fanger som var ombord. Dette var et brudd på nøytralitetsreglene, og Norge protesterte mot aksjonen. Tyske myndigheter brukte saken som argument for at Norge ikke kunne ivareta nøytraliteten. De fryktet at de allierte ville ta kontroll over Norge, og dermed få en base for operasjoner mot Tyskland og samtidig blokkere muligheten for å frakte malm fra det nordlige Sverige over [[Narvik]]. Begge sider begynte å legge planer for å okkupere Norge, og britene la den [[8. april]] ut miner i [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]]. På det tidspunkt hadde tyske krigsskip allerede lagt ut med kurs mot Norge. | ||
==Invasjonen== | ==Invasjonen== | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
== Krigens største sjøslag ved Narvik == | == Krigens største sjøslag ved Narvik == | ||
Tyskernes angrep på norske byer [[9. april]] gikk stort sett etter planen. Unntaket var [[Oslo]] og [[Narvik]]. I Oslo ble den 205 meter lange krysseren | Tyskernes angrep på norske byer [[9. april]] gikk stort sett etter planen. Unntaket var [[Oslo]] og [[Narvik]]. I Oslo ble den 205 meter lange krysseren [[«Blücher»]] med sin besetning på 1000 mann senket ved [[Drøbak]], noe som tok brodden av angrepet på Oslo. | ||
I Narvik gikk det enda verre for den tyske marinen. Dit hadde ti jagere transportert okkupasjonstroppene. Fartøyene var nye og representerte halvparten av landets jagerflåte. Hver av dem var 130 meter lange og hadde en besetning på 325 mann. Planen var at de etter fullført oppdrag skulle trekke seg ut av den trange [[Ofotfjorden]]. Det rakk de ikke før de ble angrepet av britiske krigsskip, og krigshistoriens største sjøslag ble utkjempet. Det ble store menneskelige og materielle tap både for norske, britiske og tyske deltakere. En rekke fartøyer ble senket deriblant de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] samt alle de tyske jagerne og deres forsyningsskip. | I Narvik gikk det enda verre for den tyske marinen. Dit hadde ti jagere transportert okkupasjonstroppene. Fartøyene var nye og representerte halvparten av landets jagerflåte. Hver av dem var 130 meter lange og hadde en besetning på 325 mann. Planen var at de etter fullført oppdrag skulle trekke seg ut av den trange [[Ofotfjorden]]. Det rakk de ikke før de ble angrepet av britiske krigsskip, og krigshistoriens største sjøslag ble utkjempet. Det ble store menneskelige og materielle tap både for norske, britiske og tyske deltakere. En rekke fartøyer ble senket deriblant de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] samt alle de tyske jagerne og deres forsyningsskip. | ||
| Linje 79: | Linje 81: | ||
{{utdypende artikkel|Utestyrkene}} | {{utdypende artikkel|Utestyrkene}} | ||
''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske | ''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene. | ||
[[Marinen]] opererte for det meste fra Storbritannia, og var i aktiv krigstjeneste fra sommeren 1940. | [[Marinen]] opererte for det meste fra Storbritannia, og var i aktiv krigstjeneste fra sommeren 1940. | ||
| Linje 91: | Linje 93: | ||
Handelsflåten stilte gjennom [[Nortraship]] omkring 1000 skip til rådighet for den allierte innsatsen. Rundt 30 000 norske sjømenn deltok i krigsfarten. | Handelsflåten stilte gjennom [[Nortraship]] omkring 1000 skip til rådighet for den allierte innsatsen. Rundt 30 000 norske sjømenn deltok i krigsfarten. | ||
==Nordmenn i tysk | ==Nordmenn i tysk tjeneste== | ||
Omkring 15 000 nordmenn forsøkte å la seg verve til tysk tjeneste som [[frontkjempere]]. Av disse ble omkring 5000 satt i tjeneste, de aller fleste på [[Østfronten]]. Noen få var med helt til slutten, og deltok i slaget om Berlin. I perioder bar de norske kjennetegn på uniformene. Nordmenn gjorde også tjeneste ved tyske krigsfangeleire i Norge, se nedenfor. | Omkring 15 000 nordmenn forsøkte å la seg verve til tysk tjeneste som [[frontkjempere]]. Av disse ble omkring 5000 satt i tjeneste, de aller fleste på [[Østfronten]]. Noen få var med helt til slutten, og deltok i slaget om Berlin. I perioder bar de norske kjennetegn på uniformene. Nordmenn gjorde også tjeneste ved tyske krigsfangeleire i Norge, se nedenfor. | ||
Sykepleiere som gjorde tjeneste i tysk Røde Kors, såkalte [[frontsøstre]], ble etter krigen straffet for samarbeid med fienden. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte på dommene. | Sykepleiere som gjorde tjeneste i tysk Røde Kors, såkalte [[frontsøstre]], ble etter krigen straffet for samarbeid med fienden. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte på dommene. | ||
En rekke nordmenn gjorde også tjeneste i [[Sipo]], [[Abwehr]] eller andre avdelinger, og enheter i [[Hirden]] ble ved en rekke tilfeller satt under tysk kommando. | |||
==Fenglser og fangeleire== | ==Fenglser og fangeleire== | ||
| Linje 140: | Linje 144: | ||
{{utdypende artikkel|Rettsoppgjøret}} | {{utdypende artikkel|Rettsoppgjøret}} | ||
{{ | Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig var sakene som ble ført mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter og mot tyske krigsforbrytere. Oppgjøret begynte med arrestasjoner dagen etter den tyske kapitulasjonen, 9. mai 1945. Det kalles også landsvikoppgjøret, ettersom langt de fleste sakene gjaldt nordmenn som var tiltalt for forskjellige former for landssvik. De siste sakene ble avsluttet i 1951. | ||
I løpet av oppgjøret ble 28 750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man 1. juli 1945, da omkring 14 400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet [[Grini fangeleir|Grini]]. Arrestasjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som hjemmefronten og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret. | |||
Det ble behandlet 92 805 saker mot nordmenn og norske bedrifter, og 347 saker mot tyskere. | |||
==Krigen spor i lokalsamfunnene== | |||
{{thumb|Son Minnestøtta03.JPG|Over hele landet finner man minnesmerker over stedets falne 1940–1945. Her minnestøtta i Son, der fem personer falt, en av dem på krigens første dag og den siste bare en uke før krigen tok slutt.|Chris Nyborg (2006)}} | |||
Krig og okkupasjon satte dype spor i lokalsamfunnene i Norge, både fysiske spor i landskapet og på bygninger, og ikke minst de psykiske sporene hos de som opplevde krigen. Den skapte også dype og langvarige konflikter mellom de som sto på forskjellig side. En så skjellsettende opplevelse som dette ble også overført til neste generasjon og til barnebarn, slik at minnet om krigen har holdt seg svært levende for mange, også de som er født lenge etter 1945. Etterhvert som årene går er det stadig færre som har egne minner fra krigsårene. Sporene i form av festningsverk, [[tyskerbrakke]]r og ikke minst de mange minnesmerker som er satt opp i norske byer og bygder er allikevel til stede. På de stedene som ble bomba under krigen er sporene indirekte synlige. Går man for eksempel gjennom [[Leiret (Elverum)|Leiret]] i [[Elverum kommune|Elverum]] er det lett å se at nesten alle bygninger i sentrum er reist etter krigen, fordi de meste av tettstedet ble fullstendig rasert av tysk bombing i april 1940. Den samme skjebne ble flere andre norske byer og tettsteder til del. | |||
De fleste steder i Norge har et minnesmerke som nevner de fra stedet som falt under krigen. Disse monumentene har gjerne vært sentrale i feiringa av [[grunnlovsdagen]], og det er også vanlig med kransnedleggelse og taler på [[frigjøringsdagen]] og mange steder også på 1. mai. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 151: | Linje 165: | ||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{ikke koord}} | |||