Skribenter
95 092
redigeringer
omstrukturerte litt og bygget ut
(omstrukturerte litt og bygget ut) |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Flere andre byer ble angrepet, men de tyske styrkene møtte der bare minimal motstand. | Flere andre byer ble angrepet, men de tyske styrkene møtte der bare minimal motstand. | ||
==Felttoget i Norge== | ===Felttoget i Norge=== | ||
{{utdypende artikkel|Felttoget i Norge 1940}} | {{utdypende artikkel|Felttoget i Norge 1940}} | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Etter kapitulasjonen fulgte nesten fem års okkupasjon. Den var på flere måter mildere enn det som var tilfelle i andre tysk-okkuperte områder, men undertrykkelsen av anti-nazister, ulikt tenkende og etniske og seksuelle minoriteter var like brutal som ellers. Forskjellen mellom Norge og andre land, spesielt landene i Øst-Europa, lå først og fremst i at nazistene definerte nordmenn som «gode germanere» som skulle behandles med respekt. Like fullt var det fem år med undertrykkelse, rasjonering, frykt for slekt og venner som kjempet i krigen og usikkerhet for framtida. | Etter kapitulasjonen fulgte nesten fem års okkupasjon. Den var på flere måter mildere enn det som var tilfelle i andre tysk-okkuperte områder, men undertrykkelsen av anti-nazister, ulikt tenkende og etniske og seksuelle minoriteter var like brutal som ellers. Forskjellen mellom Norge og andre land, spesielt landene i Øst-Europa, lå først og fremst i at nazistene definerte nordmenn som «gode germanere» som skulle behandles med respekt. Like fullt var det fem år med undertrykkelse, rasjonering, frykt for slekt og venner som kjempet i krigen og usikkerhet for framtida. | ||
== Krigens største sjøslag ved Narvik == | === Krigens største sjøslag ved Narvik === | ||
Tyskernes angrep på norske byer [[9. april]] gikk stort sett etter planen. Unntaket var [[Oslo]] og [[Narvik]]. I Oslo ble den 205 meter lange krysseren [[«Blücher»]] med sin besetning på 1000 mann senket ved [[Drøbak]], noe som tok brodden av angrepet på Oslo. | Tyskernes angrep på norske byer [[9. april]] gikk stort sett etter planen. Unntaket var [[Oslo]] og [[Narvik]]. I Oslo ble den 205 meter lange krysseren [[«Blücher»]] med sin besetning på 1000 mann senket ved [[Drøbak]], noe som tok brodden av angrepet på Oslo. | ||
I Narvik gikk det enda verre for den tyske marinen. Dit hadde ti jagere transportert okkupasjonstroppene. Fartøyene var nye og representerte halvparten av landets jagerflåte. Hver av dem var 130 meter lange og hadde en besetning på 325 mann. Planen var at de etter fullført oppdrag skulle trekke seg ut av den trange [[Ofotfjorden]]. Det rakk de ikke før de ble angrepet av britiske krigsskip, og krigshistoriens største sjøslag ble utkjempet. Det ble store menneskelige og materielle tap både for norske, britiske og tyske deltakere. En rekke fartøyer ble senket deriblant de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] samt alle de tyske jagerne og deres forsyningsskip. | I Narvik gikk det enda verre for den tyske marinen. Dit hadde ti jagere transportert okkupasjonstroppene. Fartøyene var nye og representerte halvparten av landets jagerflåte. Hver av dem var 130 meter lange og hadde en besetning på 325 mann. Planen var at de etter fullført oppdrag skulle trekke seg ut av den trange [[Ofotfjorden]]. Det rakk de ikke før de ble angrepet av britiske krigsskip, og krigshistoriens største sjøslag ble utkjempet. Det ble store menneskelige og materielle tap både for norske, britiske og tyske deltakere. En rekke fartøyer ble senket deriblant de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] samt alle de tyske jagerne og deres forsyningsskip. | ||
== | ==Politisk styre== | ||
Samme dag som landet ble invadert hadde [[Vidkun Quisling]] utropt seg selv til statsminister på NRK Radio. Dette var ikke i tråd med den tyske planen, da de egentlig ønsket å beholde den lovlige regjeringen. Men da regjeringen nektet å kapitulere vendte tyskerne seg til Quisling, og anerkjente ham som statsminister. Dette skulle ikke vare lenge, og Quisling ble presset til å trekke seg. Den [[15. april]] ble det opprettet et [[administrasjonsrådet|administrasjonsråd]], som skulle styre de tyskkontrollerte områdene. Det ble ledet av [[Ingolf Christensen]], fylkesmann i Oslo og Akershus. Fra kapitulasjonen styrte rådet hele fastlands-Norge. | Samme dag som landet ble invadert hadde [[Vidkun Quisling]] utropt seg selv til statsminister på NRK Radio. Dette var ikke i tråd med den tyske planen, da de egentlig ønsket å beholde den lovlige regjeringen. Men da regjeringen nektet å kapitulere vendte tyskerne seg til Quisling, og anerkjente ham som statsminister. Dette skulle ikke vare lenge, og Quisling ble presset til å trekke seg. Den [[15. april]] ble det opprettet et [[administrasjonsrådet|administrasjonsråd]], som skulle styre de tyskkontrollerte områdene. Det ble ledet av [[Ingolf Christensen]], fylkesmann i Oslo og Akershus. Fra kapitulasjonen styrte rådet hele fastlands-Norge. | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
|[[Vidkun Quislings andre regjering]] | |[[Vidkun Quislings andre regjering]] | ||
|} | |} | ||
== Den tyske tilstedeværelsen == | |||
=== Wehrmacht === | |||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg|[[Heinrich Himmler]] besøker [[Ekeberg krigskirkegård]] i 1941. Ved krigens slutt var det rundt 3000 tyske graver på Ekeberg. Gravene ble i 1952/53 flyttet til [[Alfaset gravlund|Alfaset]]|Deutsches Bundesarchiv}} | |||
{{utdypende artikkel|Wehrmacht}} | |||
Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>{{Kilde www|tittel = Hvor mange var de egentlig?|url = http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html|verk = Bergens Tidende|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Norge under 2. verdenskrig|url = http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/|verk = www.norge.dk|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen. | |||
Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen|sovjetiske]], [[Polen|polske]] og [[Jugoslavia|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såklate Heeres-Küstenbatterie. | |||
=== Den tyske polititjenesten === | |||
{{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for alt tysk politi i Norge. Her holder han en tale, med [[Vidkun Quisling]] ved sin venstre side.|Ukjent/[[Riksarkivet]]}} | |||
{{utdypende artikkel|Sicherheitsdienst|Sicherheitspolizei|Gestapo}} | |||
I Norge ble [[Sicherheitsdienst]] (SD) og [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) etablert i juni 1940 under felles kommando med politigeneral [[Wilhelm Rediess]] som sjef under hele okkupasjonen. Rediess' offisielle tittel var ''Der höhere SS- und Polizeiführer Nord, Polizeigeneral''. Norge var det første okkuperte landet hvor SIPO og SD sto under felle kommando, og Rediess var da leder for alt tysk politi i Norge, med unntak av ''feltgendarmeriet'' (militærpolitiet) som var en del av [[Wehrmacht]]. Rediess rapporterte direkte til både Heinrich Himmler i Tyskland og [[Josef Terboven]] i Norge, og hadde et nært samarbeid med Terboven. | |||
Den faktiske lederen av SIPO og SD i Norge var i praksis Rediess' nestkommanderende, SS-Oberführer [[Heinrich Fehlis]] (grad tilsvarende [[oberst]]) med den offisielle tittelen ''Befehlshaber der Sipo und des SD'' (BdS). Fehlis hadde bakgrunn fra SD i Tyskland, og kom til Norge i slutten av april fra Stapostelle Frankfurt. | |||
Fehlis endret fra de første såkalte Einsatzkommando til betegnelsen landsdelskommandoer, ''Kommandeure der Sipo und des SD'' (KdS), som ble etablert i [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]], mens hovedkvarteret med toppledelsen ble etablert på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Dette ble kalt ''Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD'' (BdS), da betegnelsene KdS og BdS var både for sjefsstillingen og kommando-området. Under disse kommando-områdene ble det opprettet avdelinger, og under avdelingene kunne det være underliggende kontorer, kalt ''referater''. | |||
Den felles tjenesten Sipo og SD hadde rundt 1250 ansatte tyskere mot slutten av krigen, mot 200 ved starten i 1940, inkludert kriminalpolitiet Kripo og Grensepolitiet. I tillegg var de norsk medhjelperne som ''Vertrauensleute'' (agenter), tolker, sjåfører, kontorfolk, sentralborddamer og lignende. Trolig dreier det seg om mellom 1800 og 2000 nordmenn totalt, hvor rundt en tredjedel var i Oslo. | |||
Bare i KdS Oslo var det 316 tyskere og 86 nordmenn da krigen sluttet. I tillegg kom rundt 100 grensepolitifolk, 200 i brev- og telegramkontrollen overført fra den militære etterretningen [[Abwehr]] og 100 sjåfører, rengjøringspersonale og andre medhjelpere.<ref>[https://snl.no/Sipo_og_SD_i_Norge Sipo og SD i Norge] i [[Store norske leksikon]]</ref> | |||
===Nordmenn i tysk tjeneste=== | |||
{{thumb|Germanske SS Norge marsjerer i Oslo september 1944.jpg|[[Germanske SS Norge]] marsjerer på [[Slottsplassen]] i [[Oslo]], trolig i forbindelse med «De falnes dag» i september 1944|Ukjent/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | |||
Omkring 15 000 nordmenn forsøkte å la seg verve til tysk tjeneste som [[frontkjempere]]. Av disse ble omkring 5000 satt i tjeneste, de aller fleste på [[Østfronten]]. Noen få var med helt til slutten, og deltok i slaget om Berlin. I perioder bar de norske kjennetegn på uniformene. Nordmenn gjorde også tjeneste ved tyske krigsfangeleire i Norge, se nedenfor. | |||
Sykepleiere som gjorde tjeneste i Tysk Røde Kors, såkalte [[frontsøstre]], ble etter krigen straffet for samarbeid med fienden. Den internasjonale Røde Kors-komitéen protesterte på dommene. | |||
I Norge ble det opprettet egne SS-avdelinger, først [[Norges SS]] og deretter [[Germanske SS Norge]]. | |||
Verving til Waffen-SS, Germanske SS Norge og av frontsøstre ble foretatt gjennom [[Germanische Leitstelle in Norwegen]] i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i [[Oslo]], foruten egne vervingskontorer også andre steder. | |||
En rekke nordmenn gjorde også tjeneste i overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]], sikkerhetspolitiet [[Sipo]], den militære etterretningen [[Abwehr]] eller andre avdelinger, og enheter i [[Hirden]] ble ved en rekke tilfeller satt under tysk kommando. Angiver- og innfiltrasjonsenheten [[Sonderabteilung Lola]], også kalt Rinnanbanden besto utelukkende av norske medlemmer, og ble etter hvert endel av den tyske overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]] (SD), og slik en del av det tyske politiet i Norge under okkupasjonen. Rundt 70 nordmenn var innom denne enheten i løpet av okkupasjonen. | |||
=== Lebensborn === | |||
{{utdypende artikkel|Lebensborn}} | |||
Det ble gjennom [[Lebensborn]]-prosjektet opprettet en rekke mødre- og barnehjem for ugifte norske kvinner som fikk barn med tyske soldater, fortrinnsvis fra [[Schutzstaffel|SS]]. Rundt 8 000 barn ble født på disse hjemmene i løpet av krigsårene. | |||
===Fengelser og fangeleire=== | |||
{{thumb|Sletta1.jpg|Krøkebærsletta fangeleir i Troms, fotografert omkring 1947.}} | |||
{{utdypende artikkel|Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig}} | |||
Omkring 40 000 nordmenn ble arrestert og fengslet eller internert i løpet av krigsårene. [[Sipo]]s arkiver ble brent, og det finnes derfor ikke noe eksakt tall. De norske fengslene ble tatt over av okkupasjonsmakten, men ble fulle allerede i løpet av sommeren 1940. Det ble derfor opprettet flere fangeleire. Disse var ikke innrettet som [[konsentrasjonsleir]]e, og forholdene var ikke så ille som i leirene på kontinentet. En del av fangene sonet hele straffen i Norge, mens for andre var de norske leirene en holdeplass på veien mot konsentrasjonsleir i Tyskland eller Polen. Fra høsten 1944 var det ikke lenger mulig å sende fanger til Tyskland, og improviserte fengsler måtte tas i bruke over hele landet. | |||
===Krigsfangeleire=== | |||
{{utdypende artikkel|Krigsfangeleire}} | |||
Fra 1941 ble sovjetiske og polske krigsfanger sendt til Norge. Omkring 75 000 sovjetiske og 1600 polske fanger var i leirene i løpet av krigen, og mellom 13 000 og 15 000 omkom i leirene. Selv om det var krigsfangeleire og ikke [[konsentrasjonsleir]]e var forholdene brutale, ikke minst på grunn av at nazistene oppfattet russere som «undermennesker». | |||
Krigsfangene var fordelt på 125 leire som var spredt over hele landet. Fire av dem var hovedleire: | |||
* [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]] | |||
* [[Stalag 330]] i [[Sagen]], senere flyttet til [[Beisfjord]] | |||
* [[Stalag 332]] i [[Elvenes]] | |||
* [[Stalag 380]] i [[Drevja]] og [[Oppdal]] | |||
Det ble også sendt 4113 fanger fra Jugoslavia, de fleste av dem serbere. De var politiske fanger, og leirene ble kontrollert av [[Schutzstaffel|SS]]. Forholdene var meget brutale, med mishandling og massehenrettelser. I 1943 tok [[Wehrmacht]] over leirene, og forholdene ble noe bedre. Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[E6|riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. En strekning av Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «[[Blodveien]]». | |||
I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[SS Vaktbataljon Oslo]] og [[Norsk Vaktbataljon]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]]. | |||
==Hverdagsliv== | ==Hverdagsliv== | ||
| Linje 109: | Linje 169: | ||
Handelsflåten stilte gjennom [[Nortraship]] omkring 1000 skip til rådighet for den allierte innsatsen. Rundt 30 000 norske sjømenn deltok i krigsfarten. | Handelsflåten stilte gjennom [[Nortraship]] omkring 1000 skip til rådighet for den allierte innsatsen. Rundt 30 000 norske sjømenn deltok i krigsfarten. | ||
==Jødenes skjebne== | ==Jødenes skjebne== | ||
| Linje 180: | Linje 206: | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig «Norge under andre verdenskrig»] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig «Norge under andre verdenskrig»] på no.wikipedia.org | ||
* [http://web.archive.org/web/20130522150143/http://www.lokalhistorie.no/nettverk/okkupasjonen.html Lokal okkupasjonshistorie] på [[NLI]]s hjemmesider (via archive.org) | * [http://web.archive.org/web/20130522150143/http://www.lokalhistorie.no/nettverk/okkupasjonen.html Lokal okkupasjonshistorie] på [[NLI]]s hjemmesider (via archive.org) | ||
<references/> | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | [[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | ||