Skribenter
95 088
redigeringer
m
→Wehrmacht: typo
(→Hverdagsliv: struktur) |
m (→Wehrmacht: typo) |
||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>{{Kilde www|tittel = Hvor mange var de egentlig?|url = http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html|verk = Bergens Tidende|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Norge under 2. verdenskrig|url = http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/|verk = www.norge.dk|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen. | Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>{{Kilde www|tittel = Hvor mange var de egentlig?|url = http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html|verk = Bergens Tidende|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Norge under 2. verdenskrig|url = http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/|verk = www.norge.dk|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen. | ||
Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen|sovjetiske]], [[Polen|polske]] og [[Jugoslavia|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, | Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen|sovjetiske]], [[Polen|polske]] og [[Jugoslavia|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie. | ||
=== Den tyske polititjenesten === | === Den tyske polititjenesten === | ||