Skribenter
95 163
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Flere andre byer ble angrepet, men de tyske styrkene møtte der bare minimal motstand. | Flere andre byer ble angrepet, men de tyske styrkene møtte der bare minimal motstand. | ||
=== Krigens største sjøslag ved Narvik === | |||
Tyskernes angrep på norske byer [[9. april]] gikk stort sett etter planen. Unntaket var [[Oslo]] og [[Narvik]]. I Oslo ble den 205 meter lange krysseren [[«Blücher»]] med sin besetning på 1000 mann senket ved [[Drøbak]], noe som tok brodden av angrepet på Oslo. | |||
I Narvik gikk det enda verre for den tyske marinen. Dit hadde ti jagere transportert okkupasjonstroppene. Fartøyene var nye og representerte halvparten av landets jagerflåte. Hver av dem var 130 meter lange og hadde en besetning på 325 mann. Planen var at de etter fullført oppdrag skulle trekke seg ut av den trange [[Ofotfjorden]]. Det rakk de ikke før de ble angrepet av britiske krigsskip, og krigshistoriens største sjøslag ble utkjempet. Det ble store menneskelige og materielle tap både for norske, britiske og tyske deltakere. En rekke fartøyer ble senket deriblant de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] samt alle de tyske jagerne og deres forsyningsskip. | |||
===Felttoget i Norge=== | ===Felttoget i Norge=== | ||
| Linje 38: | Linje 42: | ||
Etter kapitulasjonen fulgte nesten fem års okkupasjon. Den var på flere måter mildere enn det som var tilfelle i andre tysk-okkuperte områder, men undertrykkelsen av anti-nazister, ulikt tenkende og etniske og seksuelle minoriteter var like brutal som ellers. Forskjellen mellom Norge og andre land, spesielt landene i Øst-Europa, lå først og fremst i at nazistene definerte nordmenn som «gode germanere» som skulle behandles med respekt. Like fullt var det fem år med undertrykkelse, rasjonering, frykt for slekt og venner som kjempet i krigen og usikkerhet for framtida. | Etter kapitulasjonen fulgte nesten fem års okkupasjon. Den var på flere måter mildere enn det som var tilfelle i andre tysk-okkuperte områder, men undertrykkelsen av anti-nazister, ulikt tenkende og etniske og seksuelle minoriteter var like brutal som ellers. Forskjellen mellom Norge og andre land, spesielt landene i Øst-Europa, lå først og fremst i at nazistene definerte nordmenn som «gode germanere» som skulle behandles med respekt. Like fullt var det fem år med undertrykkelse, rasjonering, frykt for slekt og venner som kjempet i krigen og usikkerhet for framtida. | ||
==Politisk styre== | ==Politisk styre== | ||
| Linje 79: | Linje 79: | ||
=== Den tyske polititjenesten === | === Den tyske polititjenesten === | ||
{{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for alt tysk politi i Norge. Her holder han en tale, med [[Vidkun Quisling]] ved sin venstre side.|Ukjent/[[Riksarkivet]]}} | {{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|[[Wilhelm Rediess]] var øverstkommanderende for alt tysk politi i Norge. Her holder han en tale, med [[Vidkun Quisling]] ved sin venstre side.|Ukjent/[[Riksarkivet]]}} | ||
{{utdypende artikkel|Sicherheitsdienst|Sicherheitspolizei|Gestapo}} | {{utdypende artikkel|Sicherheitsdienst|Sicherheitspolizei|Gestapo}} | ||
I Norge ble [[Sicherheitsdienst]] (SD) og [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) etablert i juni 1940 under felles kommando med politigeneral [[Wilhelm Rediess]] som sjef under hele okkupasjonen. Rediess' offisielle tittel var ''Der höhere SS- und Polizeiführer Nord, Polizeigeneral''. Norge var det første okkuperte landet hvor SIPO og SD sto under felle kommando, og Rediess var da leder for alt tysk politi i Norge, med unntak av ''feltgendarmeriet'' (militærpolitiet) som var en del av [[Wehrmacht]]. Han hadde også overordnet kommando over de [[Waffen-SS]]-styrker som ble flyttet til fronten i Finland etter angrepet på Sovjetunionen juni 1941. Rediess rapporterte direkte til både Heinrich Himmler i Tyskland og [[Josef Terboven]] i Norge, og hadde et nært samarbeid med Terboven. | I Norge ble [[Sicherheitsdienst]] (SD) og [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) etablert i juni 1940 under felles kommando med politigeneral [[Wilhelm Rediess]] som sjef under hele okkupasjonen. Rediess' offisielle tittel var ''Der höhere SS- und Polizeiführer Nord, Polizeigeneral''. Norge var det første okkuperte landet hvor SIPO og SD sto under felle kommando, og Rediess var da leder for alt tysk politi i Norge, med unntak av ''feltgendarmeriet'' (militærpolitiet) som var en del av [[Wehrmacht]]. Han hadde også overordnet kommando over de [[Waffen-SS]]-styrker som ble flyttet til fronten i Finland etter angrepet på Sovjetunionen juni 1941. Rediess rapporterte direkte til både Heinrich Himmler i Tyskland og [[Josef Terboven]] i Norge, og hadde et nært samarbeid med Terboven. | ||