Andreas Austlid: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(litt stuttare utdrag)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Andreas Austlid.jpg|Andreas Austlid.|Ukjent}}'''[[Andreas Austlid]]''' (fødd [[26. desember]] [[1851]] i [[Gausdal]], død [[27. august]] [[1926]] på [[Østre Toten]]) var folkehøgskulemann og lærebokforfattar. Han dreiv [[Friskulen i Lom|friskule i Lom]], var lærar ved fleire folkehøgskular, og grunnla sjølv [[Møre folkehøgskule]]. Austlid var forfattar av det fyrste heile leseverket for barneskolen på nynorsk. </onlyinclude>  
<onlyinclude>{{Thumb|Andreas Austlid.jpg|Andreas Austlid.|Ukjent}}'''[[Andreas Austlid]]''' (fødd [[26. desember]] [[1851]] i [[Gausdal]], død [[27. august]] [[1926]] på [[Østre Toten]]) var folkehøgskulemann og lærebokforfattar. Han dreiv [[Friskulen i Lom|friskule i Lom]], var lærar ved fleire folkehøgskular, og grunnla sjølv [[Møre folkehøgskule]]. Austlid var forfattar av det fyrste heile leseverket for barneskolen på nynorsk. </onlyinclude>  


== Familie og sosial bakgrunn ==
== Familie og sosial bakgrunn ==
Linje 10: Linje 10:
Andreas voks opp i eit kulturelt stimulerande miljø. Han fortel sjølv om kveldsseto-timane om vinteren der sjølvefolket sat saman med husmenn, handverkarar og tenestefolk og samtala om ting som rørte seg i tida. Faren abonnerte på [[Søren Jaabæk|Jaabæks]] [[Folketidende]] saman med den eine av husmennene sine. Andre aviser som vart lesne i krinsen var [[Almuevennen]], [[Adressebladet]] , [[Morgenbladet]], [[Lørdagsaftenblad]] og [[For arbeidsklassen]]. Dei heldt seg orienterte om borgarkrigen i Amerika, beundra Abraham Lincoln, diskuterte republikanismen og standssamfunnet og fortalde kvarandre segner og soger over eit breitt spektrum. Blant bøkene i heimen var ''Onkel Toms hytte'' og Tegnérs ''Fridtjovs saga''.
Andreas voks opp i eit kulturelt stimulerande miljø. Han fortel sjølv om kveldsseto-timane om vinteren der sjølvefolket sat saman med husmenn, handverkarar og tenestefolk og samtala om ting som rørte seg i tida. Faren abonnerte på [[Søren Jaabæk|Jaabæks]] [[Folketidende]] saman med den eine av husmennene sine. Andre aviser som vart lesne i krinsen var [[Almuevennen]], [[Adressebladet]] , [[Morgenbladet]], [[Lørdagsaftenblad]] og [[For arbeidsklassen]]. Dei heldt seg orienterte om borgarkrigen i Amerika, beundra Abraham Lincoln, diskuterte republikanismen og standssamfunnet og fortalde kvarandre segner og soger over eit breitt spektrum. Blant bøkene i heimen var ''Onkel Toms hytte'' og Tegnérs ''Fridtjovs saga''.


Andreas Austlid gifta seg i 1884 med Gunnhild Halvorsdotter Ofigsbø (1859-1944). Såleis vart han svogeren til ein annan kjend folkehøgskule- og norskdomsmann, [[Ivar Blekastad]], som var gift med Torø Halvorsdotter Ofigsbø. Andreas og Gunnhild Austlid fekk ni born fødde i tidsrommet 1885-1906.
Andreas Austlid gifta seg i 1884 med Gunnhild Halvorsdotter Ofigsbø (1859-1944). Såleis vart han svogeren til ein annan kjend folkehøgskule- og norskdomsmann, [[Ivar Blekastad]], som var gift med Torø Halvorsdotter Ofigsbø. Andreas og Gunnhild Austlid fekk ni born fødde i tidsrommet 1885-1906, mellom dei [[Eiliv Austlid|Eiliv]] fødd 1899.


== Skulegang og ungdomstid ==
== Skulegang og ungdomstid ==
Linje 18: Linje 18:


== Friskule- og folkehøgskulelærar ==
== Friskule- og folkehøgskulelærar ==
{{thumb høyre|Møre folkehøgskule.jpg|Møre folkehøgskule i Ørsta.|Ukjent}}
{{Thumb|Møre folkehøgskule.jpg|Møre folkehøgskule i Ørsta.|Ukjent}}
{{thumb høyre|Åsmundstad Kinsarvik Austlid.jpg|Andreas Austlid med familie (til høgre), Kristi og [[Lars Kinsarvik]] (til venstre) og [[Olav Åsmundstad]] (midten bak). Biletet truleg teke ved Møre folkehøgskule ein gong mellom 1899 og 1910.|Ukjent}}
{{Thumb|Åsmundstad Kinsarvik Austlid.jpg|Andreas Austlid med familie (til høgre), Kristi og [[Lars Kinsarvik]] (til venstre) og [[Olav Åsmundstad]] (midten bak). Biletet truleg teke ved Møre folkehøgskule ein gong mellom 1899 og 1910.|Ukjent}}
I 1872 tok Austlid på seg å vera lærar på friskulen som da vart starta på garden [[Ofigsbø]] i Lom. Det var etter oppmoding frå folk i bygda som han hadde lært å kjenne på Romundgard, mellom andre hans seinare svoger [[Hallvard Ofigsbø]] og Olav Aukrust (far til diktaren). Austlid vart også direkte oppmuntra av Christopher Bruun til å ta oppdraget i Lom. Austlid dreiv friskulen til 1879, med avbrot vinteren 1874-1875, da han var med på bibelskulen som Bruun heldt på [[Fykse]] i Gausdal det året.
I 1872 tok Austlid på seg å vera lærar på friskulen som da vart starta på garden [[Ofigsbø]] i Lom. Det var etter oppmoding frå folk i bygda som han hadde lært å kjenne på Romundgard, mellom andre hans seinare svoger [[Hallvard Ofigsbø]] og Olav Aukrust (far til diktaren). Austlid vart også direkte oppmuntra av Christopher Bruun til å ta oppdraget i Lom. Austlid dreiv friskulen til 1879, med avbrot vinteren 1874-1875, da han var med på bibelskulen som Bruun heldt på [[Fykse]] i Gausdal det året.


Linje 33: Linje 33:


== Lærebokforfattaren ==
== Lærebokforfattaren ==
{{thumb høyre|Andreas Austlid ABC 1880.png|ABC-boka til Andreas Austlid 1880}}
{{Thumb|Andreas Austlid ABC 1880.png|ABC-boka til Andreas Austlid 1880}}
I 1880 utlyste [[Vestmannalaget]] konkurranse om å skrive den beste ABC-boka på landsmål. Austlid vann fyrsteprisen i konkurranse med mellom andre [[Ivar Aasen]]. Det var den fyrste ABC-boka på nynorsk i det heile teke. I noko omarbeidd form kom ho ut på nytt i 1888, også da med fyrstepris frå Vestmannalaget. Seinare kom boka i ni opplag med i alt om lag 90 000 eksemplar.
I 1880 utlyste [[Vestmannalaget]] konkurranse om å skrive den beste ABC-boka på landsmål. Austlid vann fyrsteprisen i konkurranse med mellom andre [[Ivar Aasen]]. Det var den fyrste ABC-boka på nynorsk i det heile teke. I noko omarbeidd form kom ho ut på nytt i 1888, også da med fyrstepris frå Vestmannalaget. Seinare kom boka i ni opplag med i alt om lag 90 000 eksemplar.


Linje 50: Linje 50:
* Ofigsbø, Hallvard: ''Gudbrandsdalsboka. Folk og vyrkje''. Oslo 1926.
* Ofigsbø, Hallvard: ''Gudbrandsdalsboka. Folk og vyrkje''. Oslo 1926.
*Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.''
*Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.''
 
* {{hbr1-1|pd00000000801360|Andreas Austlid}}.


== Notar ==
== Notar ==
Linje 57: Linje 57:
{{DEFAULTSORT:Austlid, Andreas}}
{{DEFAULTSORT:Austlid, Andreas}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Ørsta kommune]]
[[Kategori:Ørsta kommune]]
Linje 66: Linje 66:
[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}