Andreas Gerhard Lind: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenkeretting
Ingen redigeringsforklaring
m (lenkeretting)
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Andreas Linds gate 3.jpg|Det såkalte Skipperhuset i Andreas Linds gate 3 er byens eldste hus og bærer sitt navn med rette. Det er blitt rehabilitert og gjort beboelig etter dagens standard. Utvendig har huset fått et flott tun som er den historiske eieren, jekteskipper Andreas Lind, verdig.|Foto: Gunnar Reppen 2018.}}
{{thumb|Andreas Linds gate 3.jpg|Det såkalte Skipperhuset i Andreas Linds gate 3 er byens eldste hus og bærer sitt navn med rette. Det er blitt rehabilitert og gjort beboelig etter dagens standard. Utvendig har huset fått et flott tun som er den historiske eieren, [[Skipper|jekteskipper]] Andreas Lind, verdig.|[[Gunnar Reppen]]|2018}}
{{thumb høyre|Fire skippere.jpg|Skipper Peder Lind med tre av sine sønner. Fra venstre: Ole Lind, Andreas Lind og Johan Lind. (Bildet er tatt i [[Bergen]] 1868.) |Ukjent fotograf.}}
{{thumb|Fire skippere.jpg|Skipper Peder Lind med tre av sine sønner. Fra venstre: Ole Lind, Andreas Lind og Johan Lind. (Bildet er tatt i [[Bergen]] 1868.) |Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Seljestadfjæra 1.jpg|Lindstua med Harstad Mek. Verksted (Kaarbø) i bakgrunnen. Årstallet kan være mellom 1900 og 1910.|Foto: [[Sør-Troms museum]].}}
{{thumb|Seljestadfjæra 1.jpg|Lindstua med [[Harstad Mek. Verksted]] (Kaarbø) i bakgrunnen. Årstallet kan være mellom 1900 og 1910.|[[Sør-Troms museum]]}}
{{thumb høyre|Lind-fjæra 2.jpg|Lindfjæra ca. 1920-1925 med Lind-naustet til venstre. Båtvraket i fjæra kan være restene av Andreas Linds [[Jekt|jekt]]. Den største båten på hamna er [[Bertheus J. Nilsen]]s pramme «Harald». En av de andre båtene kan være doktorbåten «Gunvor».|Foto: [[Sør-Troms museum]].}}
{{thumb|Lind-fjæra 2.jpg|Lindfjæra ca. 1920-1925 med Lind-naustet til venstre. Båtvraket i fjæra kan være restene av Andreas Linds [[Jekt|jekt]]. Den største båten på hamna er [[Bertheus J. Nilsen]]s pramme «Harald». En av de andre båtene kan være doktorbåten «Gunvor».|[[Sør-Troms museum]]}}
'''Andreas Gerhard Pedersen Lind''' (1843-1920) var [[Jekt|jekteskipper]] i Harstad og tok opp arven etter sin far Peder Lind (1805-1869), [[Harstadhamn]], som også var jekteskipper.<br />
'''[[Andreas Gerhard Lind|Andreas Gerhard Pedersen Lind]]''' (1843-1920) var [[Skipper|jekteskipper]] i [[Harstad]] og tok opp arven etter sin far Peder Lind (1805-1869), [[Harstadhamn]], som også var jekteskipper.
Andreas var gift med Hansina Larsdtr. (1841-1904). De hadde seks barn, hvorav en av sønnene døde i Kongo etter en febersykdom. Datteren [[Helga Lind]] ble kjent langt utenfor Harstad som en betydelig forretningskvinne. Hun var gift med fanejunker Hans Andreas Alstad (1873-1940). I sosiale sammenhenger ble hun benevnt som fru Alstad, men navnet på forretningen var i alle år Helga Lind.<br />


Andreas Lind var bare 19 år første gang han førte et fartøy, og etterhvert hadde flere båter. Den største, «Rivalen», brukte han til sommerfangst etter selskinn, småhval, kvitfisk og dun på Svalbard. «Rivalen» var den første båten som gikk gjennom sundet som deler [[Kongsøya]] og [[Svenskøya]] på [[Svalbard]]. Sundet heter den dag i dag Rivalensundet.<br />
Andreas var gift med Hansina Larsdtr. (1841-1904). De hadde seks barn, hvorav en av sønnene døde i Kongo etter en febersykdom. Datteren [[Helga Lind]] ble kjent langt utenfor Harstad som en betydelig forretningskvinne. Hun var gift med fanejunker Hans Andreas Alstad (1873-1940). I sosiale sammenhenger ble hun benevnt som fru Alstad, men navnet forretningen var i alle år Helga Lind.


Et «monument» over Andreas Lind er at han har fått en gate oppkalt etter seg. Huset hans  er er nå satt i stand og tatt vare på som et stolt klenodium til minne om det røffe livet Harstads sjøfolk hadde i seilskutetida og ved overgangen til dampmotorer. <br />
Andreas Lind var bare 19 år første gang han førte et fartøy, og etter hvert hadde flere båter. Den største, «Rivalen», brukte han til sommerfangst etter selskinn, småhval, kvitfisk og dun Svalbard. «Rivalen» var den første båten som gikk gjennom sundet som deler [[Kongsøya]] og [[Svenskøya]] på [[Svalbard]]. Sundet heter den dag i dag Rivalensundet.<br />


I enkelte kilder heter det at Andreas bygde Lindstua, som nå har fått navnet Skipperstua, i Seljestadfjæra i [[1868]]. Andre mener at huset var hans barndomshjem i Harstadhamn og at han flyttet det derfra i 1868. Dette årstallet faller sammen med farens siste leveår og [[Peder Aas]]' salg av Harstadhamn, før han flyttet til [[Ruggevika (Harstad)|Ruggevika]].<br />
Et «monument» over Andreas Lind er at han har fått en gate oppkalt etter seg. Huset hans er nå satt i stand og tatt vare på som et stolt klenodium til minne om det røffe livet Harstads sjøfolk hadde i seilskutetida og ved overgangen til dampmotorer. <br />
 
I enkelte kilder heter det at Andreas bygde Lindstua, som nå har fått navnet Skipperstua, i Seljestadfjæra i [[1868]]. Andre mener at huset var hans barndomshjem i Harstadhamn og at han flyttet det derfra i 1868. Dette årstallet faller sammen med farens siste leveår og [[Peder Aas (1809–1890)|Peder Aas]]' salg av Harstadhamn, før han flyttet til [[Ruggevika (Harstad)|Ruggevika]].<br />


Da seilskutenes tid var omme, førte Andreas Lind dampskip på de store havene inntil han gikk i land og ble slipformann ved [[Kaarbøs Mek. Veksted|Harstad Mek. Veksted]] (Rikard Kaarbøs verksted) og deretter seilmaker i byen. Etter hans død i [[1920]], overtok datteren huset. Hun ble gift med revisor Ragnar Lind-Solstad, som var av en annen Lind-slekt.
Da seilskutenes tid var omme, førte Andreas Lind dampskip på de store havene inntil han gikk i land og ble slipformann ved [[Kaarbøs Mek. Veksted|Harstad Mek. Veksted]] (Rikard Kaarbøs verksted) og deretter seilmaker i byen. Etter hans død i [[1920]], overtok datteren huset. Hun ble gift med revisor Ragnar Lind-Solstad, som var av en annen Lind-slekt.


==Andreas Linds foreldre og bror==
==Andreas Linds foreldre og bror==
Andreas Linds far, Peder Andersen Lind (1805-1869), kom nordover fra Engan i [[Skjerstad kommune|Skjerstad]] kommune og bosatte seg i [[Harstadhamn]] og ble gift med Anne Johanna (1815-1860) fra Tårstad i Evenes. De bygde hus og fikk fem barn. I [[Harstadhamn]] hadde de et nært forhold til den mektige eieren [[Peder Aas]] (1809-1890) eller Per Aas, som folk kalte denne eksentriske forretningsmannen.<br />
Andreas Linds far, Peder Andersen Lind (1805-1869), kom nordover fra Engan i [[Skjerstad kommune|Skjerstad]] kommune og bosatte seg i [[Harstadhamn]] og ble gift med Anne Johanna (1815-1860) fra Tårstad i Evenes. De bygde hus og fikk fem barn. I [[Harstadhamn]] hadde de et nært forhold til den mektige eieren Peder Aas (1809-1890) eller Per Aas, som folk kalte denne eksentriske forretningsmannen.<br />


Peder Lind var en dyktig sjømann og førte skuta «Emanuel» som tilhørte [[Job Thode Holst]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], og andre fartøy for [[Ditlev Wibe Lund]] (1822-1905) på [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] i lang tid før han fikk egen skute. Først en jakt som han forliste med utenfor Nordlandskysten på hjemtur fra Bergen i [[1872]].  Han berget båten, mistet to mann, en ungdom fra Tårstad i [[Evenes kommune|Evenes]] og sin egen sønn, Rikard, som bare var 18 år. <br />
Peder Lind var en dyktig sjømann og førte skuta «Emanuel» som tilhørte [[Job Thode Holst]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], og andre fartøy for [[Ditlev Wibe Lund]] (1822-1905) på [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] i lang tid før han fikk egen skute. Først en jakt som han forliste med utenfor Nordlandskysten på hjemtur fra Bergen i [[1872]].  Han berget båten, mistet to mann, en ungdom fra Tårstad i [[Evenes kommune|Evenes]] og sin egen sønn, Rikard, som bare var 18 år. <br />