323 355
redigeringer
m
lenkeretting
Ingen redigeringsforklaring |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Et «monument» over Andreas Lind er at han har fått en gate oppkalt etter seg. Huset hans er nå satt i stand og tatt vare på som et stolt klenodium til minne om det røffe livet Harstads sjøfolk hadde i seilskutetida og ved overgangen til dampmotorer. <br /> | Et «monument» over Andreas Lind er at han har fått en gate oppkalt etter seg. Huset hans er nå satt i stand og tatt vare på som et stolt klenodium til minne om det røffe livet Harstads sjøfolk hadde i seilskutetida og ved overgangen til dampmotorer. <br /> | ||
I enkelte kilder heter det at Andreas bygde Lindstua, som nå har fått navnet Skipperstua, i Seljestadfjæra i [[1868]]. Andre mener at huset var hans barndomshjem i Harstadhamn og at han flyttet det derfra i 1868. Dette årstallet faller sammen med farens siste leveår og [[Peder Aas]]' salg av Harstadhamn, før han flyttet til [[Ruggevika (Harstad)|Ruggevika]].<br /> | I enkelte kilder heter det at Andreas bygde Lindstua, som nå har fått navnet Skipperstua, i Seljestadfjæra i [[1868]]. Andre mener at huset var hans barndomshjem i Harstadhamn og at han flyttet det derfra i 1868. Dette årstallet faller sammen med farens siste leveår og [[Peder Aas (1809–1890)|Peder Aas]]' salg av Harstadhamn, før han flyttet til [[Ruggevika (Harstad)|Ruggevika]].<br /> | ||
Da seilskutenes tid var omme, førte Andreas Lind dampskip på de store havene inntil han gikk i land og ble slipformann ved [[Kaarbøs Mek. Veksted|Harstad Mek. Veksted]] (Rikard Kaarbøs verksted) og deretter seilmaker i byen. Etter hans død i [[1920]], overtok datteren huset. Hun ble gift med revisor Ragnar Lind-Solstad, som var av en annen Lind-slekt. | Da seilskutenes tid var omme, førte Andreas Lind dampskip på de store havene inntil han gikk i land og ble slipformann ved [[Kaarbøs Mek. Veksted|Harstad Mek. Veksted]] (Rikard Kaarbøs verksted) og deretter seilmaker i byen. Etter hans død i [[1920]], overtok datteren huset. Hun ble gift med revisor Ragnar Lind-Solstad, som var av en annen Lind-slekt. | ||
==Andreas Linds foreldre og bror== | ==Andreas Linds foreldre og bror== | ||
Andreas Linds far, Peder Andersen Lind (1805-1869), kom nordover fra Engan i [[Skjerstad kommune|Skjerstad]] kommune og bosatte seg i [[Harstadhamn]] og ble gift med Anne Johanna (1815-1860) fra Tårstad i Evenes. De bygde hus og fikk fem barn. I [[Harstadhamn]] hadde de et nært forhold til den mektige eieren | Andreas Linds far, Peder Andersen Lind (1805-1869), kom nordover fra Engan i [[Skjerstad kommune|Skjerstad]] kommune og bosatte seg i [[Harstadhamn]] og ble gift med Anne Johanna (1815-1860) fra Tårstad i Evenes. De bygde hus og fikk fem barn. I [[Harstadhamn]] hadde de et nært forhold til den mektige eieren Peder Aas (1809-1890) eller Per Aas, som folk kalte denne eksentriske forretningsmannen.<br /> | ||
Peder Lind var en dyktig sjømann og førte skuta «Emanuel» som tilhørte [[Job Thode Holst]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], og andre fartøy for [[Ditlev Wibe Lund]] (1822-1905) på [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] i lang tid før han fikk egen skute. Først en jakt som han forliste med utenfor Nordlandskysten på hjemtur fra Bergen i [[1872]]. Han berget båten, mistet to mann, en ungdom fra Tårstad i [[Evenes kommune|Evenes]] og sin egen sønn, Rikard, som bare var 18 år. <br /> | Peder Lind var en dyktig sjømann og førte skuta «Emanuel» som tilhørte [[Job Thode Holst]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], og andre fartøy for [[Ditlev Wibe Lund]] (1822-1905) på [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] i lang tid før han fikk egen skute. Først en jakt som han forliste med utenfor Nordlandskysten på hjemtur fra Bergen i [[1872]]. Han berget båten, mistet to mann, en ungdom fra Tårstad i [[Evenes kommune|Evenes]] og sin egen sønn, Rikard, som bare var 18 år. <br /> | ||