Andreas Jakobsen Stensli: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(noe tillegg)
(illustrasjon)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Panteregister Steinsli.jpg|Utsnitt fra panteregisteret, der det i 1869 ble tinglyst skjøte fra skifteretten i Andreas Stenslis bo til Johan Eriksen.|[[Digitalarkivet]]}}
'''[[Andreas Jakobsen Stensli]]''' (født ca. 1823 i [[Vardal]], død) var gardbruker på [[Nord-Steinsli (Nordlia)|Nord-Steinsli]],  [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Han var også en sentral lokalpolitiker, som i tidsrommet 1860-67 var medlem av formannskapet i Østre Toten. I åra 1864-67 var Stensli varaordfører. De to første åra han var varaordfører, 1864 og 1865, var også ordføreren fra Nordlia. Dette var sakfører [[Jacob Brager]]. Dette er sannsynligvis den eneste gangen i Østre Totens over 170 årige kommunale historie at begge disse vervene har blitt bekledt av folk fra bygdelaget Nordlia.
'''[[Andreas Jakobsen Stensli]]''' (født ca. 1823 i [[Vardal]], død) var gardbruker på [[Nord-Steinsli (Nordlia)|Nord-Steinsli]],  [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Han var også en sentral lokalpolitiker, som i tidsrommet 1860-67 var medlem av formannskapet i Østre Toten. I åra 1864-67 var Stensli varaordfører. De to første åra han var varaordfører, 1864 og 1865, var også ordføreren fra Nordlia. Dette var sakfører [[Jacob Brager]]. Dette er sannsynligvis den eneste gangen i Østre Totens over 170 årige kommunale historie at begge disse vervene har blitt bekledt av folk fra bygdelaget Nordlia.


Han var sønn av Jakob Pedersen og Berte Andersdatter, begge født i [[Hunn sokn]] i Vardal. Faren kjøpte den mellomstore garden Nord-Steinsli, like over kommunegrensa til Østre Toten, da Andreas var smågutt.  
Han var sønn av Jakob Pedersen og Berte Andersdatter, begge født i [[Hunn sokn]] i Vardal. Faren kjøpte den mellomstore garden Nord-Steinsli, like over kommunegrensa til Østre Toten, da Andreas var smågutt.  


Andreas Jakobsen Stensli gifta seg og tok over garden, men han ble tidlig enkemann (før 1865). I 1869 ble det utstedt «Skjøde fra skifteretten i Andreas Stenslis bo til Johan Eriksen for 1600 Spd. og ældre føderaad». Andreas Stensli gikk altså sannsynligvis konkurs, men foreldrene fikk beholde føderådet. I 1875 bodde de fortsatt på Stensli.
Andreas Jakobsen Stensli gifta seg og tok over garden, men han ble tidlig enkemann (før 1865). I 1869 ble det utstedt «Skjøde fra skifteretten i Andreas Stenslis bo til Johan Eriksen for 1600 Spd. og ældre føderaad». Andreas Stensli gikk altså sannsynligvis konkurs, men foreldrene fikk beholde føderådet. I 1875 bodde de fortsatt på Steinsli.


== Kilder og litteratur ==  
== Kilder og litteratur ==  

Sideversjonen fra 5. feb. 2014 kl. 09:24

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyre Andreas Jakobsen Stensli (født ca. 1823 i Vardal, død) var gardbruker på Nord-Steinsli, Nordlia i Østre Toten kommune. Han var også en sentral lokalpolitiker, som i tidsrommet 1860-67 var medlem av formannskapet i Østre Toten. I åra 1864-67 var Stensli varaordfører. De to første åra han var varaordfører, 1864 og 1865, var også ordføreren fra Nordlia. Dette var sakfører Jacob Brager. Dette er sannsynligvis den eneste gangen i Østre Totens over 170 årige kommunale historie at begge disse vervene har blitt bekledt av folk fra bygdelaget Nordlia.

Han var sønn av Jakob Pedersen og Berte Andersdatter, begge født i Hunn sokn i Vardal. Faren kjøpte den mellomstore garden Nord-Steinsli, like over kommunegrensa til Østre Toten, da Andreas var smågutt.

Andreas Jakobsen Stensli gifta seg og tok over garden, men han ble tidlig enkemann (før 1865). I 1869 ble det utstedt «Skjøde fra skifteretten i Andreas Stenslis bo til Johan Eriksen for 1600 Spd. og ældre føderaad». Andreas Stensli gikk altså sannsynligvis konkurs, men foreldrene fikk beholde føderådet. I 1875 bodde de fortsatt på Steinsli.

Kilder og litteratur