Andreas Olsen Tønne: Forskjell mellom sideversjoner

m
Litt tillegg
m (Litt tillegg)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Andreas Olsen Tønne.jpg|A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, bonde, klokker og kirkesanger|thumb]]
[[Fil:Andreas Olsen Tønne.jpg|A. O. Tønne - Avholdsmann, lærer, målmann, bonde, klokker og kirkesanger|thumb]]
'''[[Andreas Olsen Tønne]]''' (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858 – død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på [[Innherred]]. Han kom til [[Ogndal]] – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på [[Skei fastskole]] i [[1898]].
'''[[Andreas Olsen Tønne]]''' (født på Tønne i Sparbu 7. mai 1858 – død 13. mars 1933) var en lærer, klokker og kirkesanger som ble svært engasjert i avholdsbevegelsen på [[Innherred]]. Han kom til [[Ogndal]] – eller som det den gang het, Skei herred, hvor han begynte som lærer på [[Skei fastskole]] i [[1898]].


Linje 13: Linje 13:


== Avholdssak ==
== Avholdssak ==
I [[1901]] ble klokker og bonde A. O. Tønne med i styret for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]], som var blitt stiftet med tre lag i juni [[1891]]; [[Levanger]], [[Stjørdal]]en og Stenkjær. I [[1902]] ble han valgt til formann i kretsen som nå talte flere tusen medlemmer. Denne posisjonen hadde han til han ba om avløsning i [[1904]], da [[Karl Wanderaas]] fra [[Følling]] overtok klubba. Disse opplysningene har vi fra [[Aake O. Verdal]]s skrift om totalistenes virke på Innherred.  
I [[1901]] ble klokker og bonde A. O. Tønne med i styret for [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]], som var blitt stiftet med tre lag i juni [[1891]]; [[Levanger]], [[Stjørdal]]en og Stenkjær. I [[1902]] ble han valgt til formann i kretsen som nå talte flere tusen medlemmer. Denne posisjonen hadde han til han ba om avløsning i [[1904]], da [[Karl Wanderaas]] fra [[Følling]] overtok klubba. Disse opplysningene har vi fra [[Aake O. Verdal]]s skrift om totalistenes virke på Innherred. Verdal forteller ellers at det i 1903 var to avholdslag i Ogndalen, og at «klokkar A. O. Tønne var formann i det eine. 33 var med. Men det vart slut».  


== «Politikeren» ==
== «Politikeren» ==
Linje 19: Linje 19:
Således var han en av pådriverne da det i [[1900]] ble tatt til orde for å danne egen sparebank i Skei, og ikke minst da elektrisiteten gjorde sitt inntog på Innherred.  Tønne så helst at fossene ble utbygd i privat regi, noe den såkalte Fossekomiteen gikk bort fra – og fikk kommunen på startstreken til å kjøpe opp fallrettigheter og bygge ut.
Således var han en av pådriverne da det i [[1900]] ble tatt til orde for å danne egen sparebank i Skei, og ikke minst da elektrisiteten gjorde sitt inntog på Innherred.  Tønne så helst at fossene ble utbygd i privat regi, noe den såkalte Fossekomiteen gikk bort fra – og fikk kommunen på startstreken til å kjøpe opp fallrettigheter og bygge ut.
Noe av årsaken til denne litt «bakvendte» ideologiske tenkningen fra venstremannen, kan vi kanskje spore tilbake til at han eide en ideell halvpart av Fossemfossen.
Noe av årsaken til denne litt «bakvendte» ideologiske tenkningen fra venstremannen, kan vi kanskje spore tilbake til at han eide en ideell halvpart av Fossemfossen.
Ut over dette var han også selvskreven formann i skolestyret.


De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.
De spor som det fortsatt finnes avtrykk av etter Tønne er nå blitt så svake, at det er på tide å løfte ham fram i lyset igjen, som den samfunnsmann han var. Sjøl ville han kan hende ha satt stor pris på å bli minnet som totalisten.
Skribenter
53 254

redigeringer