Andreas Olssøn: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (NS var oppbygd i fylke, krets, lag og rode - ikke avdelinger)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''Andreas Marinius Olssøn''', født 4. juli [[1886]], død 17. september [[1956]] (gravlagt på [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]]), var meieribestyrer i [[Harstad meieri]] fra [[1912]] til [[1919]] og deretter disponent i [[Harstad Smørfabrikk|Merkantil Margarinfabrikk]] i [[Storgata (Harstad)|Storgata]] 19 i [[Harstad kommune|Harstad]] frem til krigens slutt i [[1945]]. Han var aktivt med i [[Harstad Handelsstands Forening]] og var styremedlem der da han var en av initiativtakerne til stiftelsen av [[Harstad Turlag]] i [[1925]]. Olssøn bodde i Håkons gate (ved Solheim gjestgiveri) og hadde hytte på Årnes.
'''Andreas Marinius Olssøn''', født 4. juli [[1886]], død 17. september [[1956]] (gravlagt på [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]]), var meieribestyrer i [[Harstad meieri]] fra [[1912]] til [[1919]] og deretter disponent i [[Harstad Smørfabrikk|Merkantil Margarinfabrikk]] i [[Storgata (Harstad)|Storgata]] 19 i [[Harstad kommune|Harstad]] frem til krigens slutt i [[1945]]. Han var aktivt med i [[Harstad Handelsstands Forening]] og var styremedlem der da han var en av initiativtakerne til stiftelsen av [[Harstad Turlag]] i [[1925]]. Olssøn bodde i Håkons gate (ved Solheim gjestgiveri) og hadde hytte på Årnes.


Etter krigen drev Olssøn revefarm og pelsdyravl på Årnes. Han var politisk interessert, men aldri innvalgt i Harstad bystyre. I [[1934]] meldte han seg inn i [[Vidkun Quisling]]s nye parti, [[Nasjonal Samling]] (NS), og i juli [[1937]] forsøkte han sammen med bl.a. [[Konrad Sundlo]] å starte en NS-avis i Harstad med navnet Vår Vilje. Da tyskerne okkuperte landet i [[1940]], ble Olssøn en av stifterne av [[Nasjonal Samling i Harstad|Harstad krets av Nasjonal Samling]] og ble en av byens mest fremtredende nazister. For denne virksomheten ble han etter krigen dømt til bl.a. seks års fengsel.
Etter krigen drev Olssøn revefarm og pelsdyravl på Årnes. Han var politisk interessert, men aldri innvalgt i Harstad bystyre. I [[1934]] meldte han seg inn i [[Vidkun Quisling]]s nye parti [[Nasjonal Samling]] (NS). Ved stortingsvalget i 1936 sto han som nr. 1 på NS' fylkesliste i Troms, men lista fikk bare 28 stemmer i Harstad. I juli [[1937]] forsøkte han sammen med bl.a. [[Konrad Sundlo]] å starte en NS-avis i Harstad med navnet Vår Vilje. Da tyskerne okkuperte landet i [[1940]], ble Olssøn en av stifterne av [[Nasjonal Samling i Harstad|Harstad krets av Nasjonal Samling]] og ble en av byens mest fremtredende nazister. For denne virksomheten ble han etter krigen dømt til bl.a. seks års fengsel.


Olssøn og NS var svært upopulære under okkupasjonstiden og handelsstanden ville vise dette ved å boikotte bedriften Merkantil Margarinfabrikk slik at den mistet store deler av omsetningen. Da grep nazimyndighetene inn og påla [[Harstad Handelsstands Forening]] å beordre sine medlemmer å handle minst 80 % av sin margarin i fabrikken, ellers risikerte de å bli anmeldt for ulovlig politisk virksomhet. Under denne boikotten skal Olssøn ha uttalt: «Vi lar oss ikke økonomisk ruinere eller snikmyrde på noe vis – fordi vi er med i det eneste politiske parti, der i dag har ansvaret og betingelsene for å gjenreise landet, mens andre vil legge landet i hændene på jøder og bosjevikerne skal ha den rene gullalder». Margarinfabrikken oppsto igjen etter krigen under navnet Senja Margarin.
Olssøn og NS var svært upopulære under okkupasjonstiden og handelsstanden ville vise dette ved å boikotte bedriften Merkantil Margarinfabrikk slik at den mistet store deler av omsetningen. Da grep nazimyndighetene inn og påla [[Harstad Handelsstands Forening]] å beordre sine medlemmer å handle minst 80 % av sin margarin i fabrikken, ellers risikerte de å bli anmeldt for ulovlig politisk virksomhet. Under denne boikotten skal Olssøn ha uttalt: «Vi lar oss ikke økonomisk ruinere eller snikmyrde på noe vis – fordi vi er med i det eneste politiske parti, der i dag har ansvaret og betingelsene for å gjenreise landet, mens andre vil legge landet i hændene på jøder og bosjevikerne skal ha den rene gullalder». Margarinfabrikken oppsto igjen etter krigen under navnet Senja Margarin.
Skribenter
15 705

redigeringer