Andreas Skjelvåg: Forskjell mellom sideversjoner

Det er godtgjort at det ikke var Andreas som var den ideologiske pådriveren bak Sandvollan Samvirkelag. Dét var det nok helst [[Oluf B. Meistad]] som sto for. Ser vi på sammensetningen av det første styret, klargjøres det at Skjelvåg var bøndenes representant i grenda. Bøndene kjente godt til systemet gjennom meierisamvirket, og slakterisamvirket hadde nyss kommet i gang i Steinkjer. Begrepet «i grenda», er her brukt bevisst, for sammensetningen av det første styret i Samvirkelaget anno 1935 viser oss at Sandvollan Samvirkelag den gang først og fremst var et tiltak for [[Nesset (Inderøy)|Nesset]] og den tidligere husmannsgrenda [[Småland (Inderøy)|Småland]], som da var blitt ei småbruksgrend, mellom Skjelvågen og Nesset.

Et annet trekk som også kan være uttrykk for brist på sterk ideologi var forholdet til den private handelsmannen; Kristian og Helga Hustad i [[Skjelvågen]]. Barna på Skjelvåg ble gjerne sendt i små ærend på bua, for gården lå så nært. For det meste ble handelen gjort på samvirkelaget, men ikke sjelden ble altså barna sendt til Helga på bua. Handelen hos Helga var nok et uttrykk for Margit og Andreas ikke ville slå handa av den gamle handelsmannen. Dessuten var jo vareutvalget annerledes. Et eksempel på det var margarin, med «Per» på samvirkelaget og «Melange» på Hustadbua. Sistnevnte var kan hende bedre til baking.

Det kom traktor på Skjelvåg alt i 1940. På Sandvollan var det da kanskje to eller tre traktorer, og i tillegg til bruk på gården ble det en god del leiekjøring med pløying og harving. Og i 1952 kom det sannelig lastebil til gårds; den var godt brukt, men ble nå benyttet til melkekjøring. Surfôrsiloer var det ikke mange av på bygda før fôrhøsteren kom omkring 1960, men Andreas satsa på surfôr i tillegg til høy allerede fra 1948. En sjølgående skurtresker kom han til så tidlig som i 1955; som deleier sammen med to andre.  Skogplanting kom han også i gang med.

Vi kan fastslå at Andreas Skjelvåg, trass sin unge alder, ble en av gårdbrukernes representanter i det første styret i Sandvollan Samvirkelag i 1935, men det har dessverre ikke lyktes å bringe på det rene hvor lenge han ble sittende. Vi vet også at han ble med igjen en gang etter 1956. Om han derfor kan karakteriseres som en ihuga kooperatør blir vel å strekke det litt langt. Men at han så verdiene i det å stå sammen, det kan vi fastslå.